Hopp til innhold

Kurdisk

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kurdisk språk»)
«Kurdisk» kan også referere til kurdere og Kurdistan.
Kurdisk
Zimanê Kurdî
Brukt iTyrkia,[1] Irak,[2] Iran,[3] Armenia,[4] Georgia,[5] Aserbajdsjan,[6] Syria,[7] Turkmenistan[8]
RegionMidtøsten
Antall brukere21 000 000 (2007)[9]
Lingvistisk
klassifikasjon		Indoeuropeisk
Indoiransk
Iransk
Vestiransk
Nordvestiransk
Kurdisk
Skriftsystemdet latinske alfabetet, det arabiske alfabetet, det kyrilliske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iIrakske Kurdistan
Rojava
Språkkoder
ISO 639-1ku
ISO 639-2kur
ISO 639-3kur
Glottologkurd1259
lenke=:: Wikipedia på kurdisk
Kurdisk på Wiktionary

Kurdisk (Kurdî, كوردی) er et iransk språk som snakkes i området Kurdistan,[10][11][12] som omfatter deler av Nordøst-, Sentral-, Vest- og Nordvest-Iran, Nord- og Nordøst-Irak, Nordøst-Syria og Øst- og Sørøst-Tyrkia.[13][14][15][16][17][18]

I Iran blir kurdisk snakket i provinsene Kurdistan, Vest-Aserbajdsjan, Kermanshah, Nord-Khorasan, Ilam og som minoritet i Vest-Hamadan, Nord-Lorestan, Vest-Mazandaran, Øst-Tehran og Nordøst-Razavi-Khorasan, samt flere andre provinser.[19][20][21][22][23][24][25][26]

Kurdisk er et indoeuropeisk språk med flere dialekter. Hoveddialektene er kurmancî som snakkes i nordlige Kurdistan og sorani som snakkes i sør. Badini-dialekten brukes nord for elven Store Zab ved Arbil i irakisk Kurdistan, det tidligere Sovjetsamveldet, Tyrkia, nordvest i Iran og i Syria. Sorani snakkes sørvest i Iran og sør for Store Zab i Irak. Andre dialekter er zaza og hawrami (også kjent som gorani) og mindre kjent er mukriani.[27] Kommunikasjon mellom de ulike dialektene kan være vanskelig, siden de er ganske forskjellige.

I et genetisk språklig synspunkt, deler kurdisk omtrent 70% av ordene sine med zazaki, 65% med persisk og balutsji og 34% med masenderani.[28][29]

Kurdisk skriftkultur

[rediger | rediger kilde]

Det første kurdiske språket var skrevet i sanskrit. Siden kurderne bor i ulike stater, blir kurdisk skrevet med ulike skrifttegn. I Iran og deler av Irak skrives sorani med et tilpasset arabisk alfabet.

I den nordligste delen av Irak, Badinan, skrives kurmancî med arabiske skrifttegn, mens det på nordsida av grensa, i Tyrkia, skrives med latinske bokstaver.

I Sovjet-republikken Aserbajdsjan var det i 1923-29 en kurdisk region (Det røde Kurdistan) der kurmancî ble skrevet med kyrillisk alfabet. I naborepublikken Armenia blir det armenske alfabetet brukt også på kurdisk.

Siden det er ulovlig å lære bort kurdisk i flere steder, så er det få som kan lese og skrive på kurdisk - spesielt den eldre generasjonen.

Syria

[rediger | rediger kilde]

Kurdisk har vært forbudt i Syria, men som følge av borgerkrigen ble det i 2012 innført undervisning på kurdisk i områder kontrollert av kurdiske militser.

Irak

[rediger | rediger kilde]

Kurdisk er, sammen med arabisk, offisielt språk i skole og administrasjon i den kurdiske regionen i Irak[30]. Det undervises både på sorani og kurmancî. Det foregår en debatt om å legge om til bruk bare av latinsk skrift, men foreløpig er arabisk skrift vanligst både for sorani og kurmancî.

Det finnes en lang rekke kurdisk-språklige TV-stasjoner i irakisk Kurdistan som sender via satellitt. Disse sendingene følges også av mange kurdere i nabolandene og i andre verdensdeler.

Tyrkia

[rediger | rediger kilde]

I Tyrkia ble kurderne lenge nektet kulturelle og politiske rettigheter, herunder retten til å bruke sitt eget språk. Offisielt ble eksistensen av et kurdisk folk og et eget kurdisk språk benektet. Kurdiske stedsnavn ble erstattet med tyrkiske, og mange kurdiske personnavn var forbudt. Det var totalt forbudt å snakke kurdisk offentlig fram til 1991. Tidligere statsminister Kenan Evren, senere dømt av tyrkiske domstoler blant annet på grunn av statskuppet, har i et intervju karakterisert forbudet som en stor feil [31].

Forbudet mot kurdisk språk ble opphevet i Tyrkia 1991 under Turgut Özal, og det ble tillatt å snakke kurdisk offentlig, og å være i besittelse av kassetter og CD-er med kurdisk musikk. En ytterligere oppmyking kom i 2005, da forbudet mot politiske ytringer på minoritets-språk ble opphevet. Lokale aviser på kurdisk blir publisert flere steder, det kom igang radiosendinger på kurdisk. Den statlige TV-kanalen TRT begynte i 2004 å sende enkelte programmer med kurdisk tale og tyrkiske undertekster, og åpnet i 2009 en egen kurdisk-språklig kanal, TRT-6. Imidlertid blir kurdiske media strengt kontrollert og hyppig stengt på politisk grunnlag.[32]

Siden 2003 har det vært tillatt å gi undervisning i kurdisk privat, men myndighetene har mange steder lagt formelle hindringer i veien. I byen Batman ble, f. eks., kurdisk undervisning stanset fordi inngangsdøra til lokalet var 5 cm smalere enn reglene tillot. Kurdisk kan siden 2012 tas som valgfag i grunnskolen, men formelle begrensinger gjør at få tar imot tilbudet.

På universitetsnivå tilbyr Universitetet i Mardin siden 2012 mastergrader i kurdisk, og Universitetet i Batman har opprettet en egen kurdisk avdeling [33].

Kurdiske navn blir nå tillatt så lenge de ikke inneholder bokstavene W, Q og X som ikke finnes i det tyrkisk-latinske alfabetet. Tyrkiske myndigheter understreker gjerne at dette ikke strider mot menneskerettighetene ifølge Den europeiske menneskerettsdomstolen [34].

Lånord i kurdisk

[rediger | rediger kilde]
Ordet på kurdisk Ordets betydning på norsk Ordets opprinnelse
asaish sikkerhet farsi
ustura mytologi gresk
samawar samovar russisk
araish sminke farsi
madrasa skole arabisk
daftar skrivebok arabisk
sayyara bil arabisk
ashira stamme arabisk
supah soldat persisk
siasat politikk arabisk
zakoon disiplin russisk
jazira øy arabisk
khayyat skredder arabisk
asman himmel persisk
hukumat regjering arabisk
pis uren aserbajdsjansk
telewizion TV fransk
blimat geni tyrkisk
ahang sang persisk
hunar kunst persisk
majlis storting arabisk
shusha glass aserbajdsjansk
warzish sport farsi
adabiat litteratur arabisk
harzan billig persisk
altun gull tyrkisk
shaans sjanse fransk
mersi takknemlighet fransk
sona badestue finsk
watagh rom tyrkisk
rolla lite barn luri
jada vei farsi
raftar atferd persisk
staaish lovprise avesta
panka vifte hindi
boshka tønne russisk

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «ScriptSource - Turkey». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - Iraq». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ «ScriptSource - Iran». Besøkt 21. august 2023. 
  4. ^ «ScriptSource - Armenia». Besøkt 21. august 2023. 
  5. ^ «ScriptSource - Georgia». Besøkt 21. august 2023. 
  6. ^ «ScriptSource - Azerbaijan». Besøkt 21. august 2023. 
  7. ^ «ScriptSource - Syria». Besøkt 21. august 2023. 
  8. ^ «ScriptSource - Turkmenistan». Besøkt 21. august 2023. 
  9. ^ (på sv) Nationalencyklopedin, OCLC 185256473, Wikidata Q1165538, https://www.ne.se 
  10. ^ https://aspirantum.com/blog/iranian-languages
  11. ^ https://www.the-persians.co.uk/kurds.htm
  12. ^ https://referenceworks.brillonline.com/entries/encyclopedia-of-arabic-language-and-linguistics/kurdish-EALL_COM_vol2_0077
  13. ^ https://www.encyclopedia.com/literature-and-arts/language-linguistics-and-literary-terms/language-and-linguistics/iranian-languages
  14. ^ https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00210862.2020.1721272?journalCode=cist20
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juli 2020. Besøkt 12. mai 2022. 
  16. ^ https://www.britannica.com/topic/Iranian-languages/Modern-Iranian
  17. ^ https://snl.no/kurdere
  18. ^ https://www.jstor.org/stable/25597312
  19. ^ https://unpo.org/article/21777
  20. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. juli 2022. Besøkt 12. mai 2022. 
  21. ^ https://books.google.no/books?id=D3qGAAAAMAAJ&q=kermanshah,+ilam,+kurdistan,+west+iranain+kurdistan&dq=kermanshah,+ilam,+kurdistan,+west+iranain+kurdistan&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwj_mZb_rMTvAhWiw4sKHbmTA844FBDoATAJegQIBhAC
  22. ^ https://books.google.no/books?id=nh8xDwAAQBAJ&pg=PT93&dq=kermanshah,+ilam,+kurdistan,+west&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjUg6-TrcTvAhWiAxAIHQLKD1kQ6AEwA3oECAYQAg#v=onepage&q=kermanshah%2C%20ilam%2C%20kurdistan%2C%20west&f=false
  23. ^ https://books.google.no/books?id=JdPIDwAAQBAJ&pg=PA55&dq=north+khorasan+kurdish&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjT36yircTvAhVKs4sKHdKPAnMQ6AEwBXoECAgQAg#v=onepage&q=north%20khorasan%20kurdish&f=false
  24. ^ https://books.google.no/books?id=JdPIDwAAQBAJ&pg=PA55&dq=%22There+is+also+a+significant+Kurdish+population+in+the+North+Khorasan+Province%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjeiMWyrcTvAhUZi8MKHZwaCJQQ6AEwAHoECAAQAg#v=onepage&q=%22There%20is%20also%20a%20significant%20Kurdish%20population%20in%20the%20North%20Khorasan%20Province%22&f=false
  25. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. april 2023. Besøkt 12. mai 2022. 
  26. ^ https://www.kmmk.info/en/907/khorasan-kermanj-grassroots-organization-in-a-statement-discriminatory-language-and-culturethe-threat-in-khorasan-condemned/
  27. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2017. Besøkt 5. mars 2017. 
  28. ^ «Compare languages - online genetic proximity calculator». www.elinguistics.net. Besøkt 16. juni 2024. 
  29. ^ Kezer, Zeynep (2014). «Spatializing Difference: The Making of an Internal Border in Early Republican Elazığ, Turkey». Journal of the Society of Architectural Historians. 4. 73: 507–527. ISSN 0037-9808. doi:10.1525/jsah.2014.73.4.507. Besøkt 16. juni 2024. «Dersim has Persian origins (Kurdish and Persian are closely related languages)....22. The Kurdish language spoken in the broader region comprises a number of dialects, including Kurmanc and Zaza.» 
  30. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. februar 2014. Besøkt 16. januar 2013. 
  31. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?load=detay&newsId=246766&link=246766
  32. ^ Welat Zeydanlıoğlu( 2012) Turkey’s Kurdish language policy https://www.academia.edu/2204556/Turkeys_Kurdish_language_policy
  33. ^ http://www.ekurd.net/mismas/articles/misc2012/1/turkey3726.htm
  34. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. desember 2012. Besøkt 7. august 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kurdisk&oldid=24852687»