Krokskogen (Oslomarka)
Krokskogen | |||
---|---|---|---|
«Krokskauen» | |||
Land | Norge | ||
Fylke | Buskerud | ||
Kommune | Hole og Ringerike | ||
Oslomarka | |||
Areal | 300 km² | ||
terreng | skogkledd høydedrag | ||
Krokskogen 60°06′00″N 10°28′40″Ø | |||
Krokskogen et et skogkledd høydedrag (skogplatå) som inngår i det utvidede Marka-begrepet, og skogsområdet som navnet refererer til ligger ifølge Kartverket og Sentralt stadnamnregister (SSR) i Hole, Ringerike, Bærum og Oslo kommuner.
Krokskogen avgrenses i vest av stup og bratte lier mot Tyrifjorden, i øst av Nordmarka og Bærumsmarka, og i sør med tilsvarende stup og bratte lier som på vestsida, mot lavlandet i Asker og Bærum.
Krokskogen utgjør et areal på cirka 300 km², og det er et usedvanlig populært rekreasjonsområde, sommer som vinter. De mest populære utgangspunktene for tilnæring til Krokskogen er utvilsomt Ringkollen med Ringkollstua, Damtjern, Krokkleiva med Kleivstua, og Sollihøgda. Alle plassene har bilvei og godt med parkeringsplasser. Sollihøgda hadde tidligere ei skistue med både kafé og overnattingsmuligheter, men denne er nedlagt. I tillegg finnes skistua Løvlia, med tilkomst via bomvei fra Damtjern, og Sørsetra, med tilkomst via bomvei fra Kleivstua.
Vinterstid kjøres det opp merkede skiløyper på kryss og tvers, mens det om sommeren finnes en lang rekke flotte skogsveier og stier det kan sykles på, merkede turer for fotturister, og flotte fiske- og badevann å kose seg ved. Å gå (eller krype) opp den stupbratte Mørkgonga til Migartjern (563,6 moh) er en utfordring som stadig flere våger seg på. Vel oppe er utsikten storslått i penvær. I senere år har også kanoturer med overnatting i telt blitt mer og mer populært, ofte kombinert med litt fisking og bading. Det høyeste punkt ligger på Oppkuven og måler 704 moh, deretter følger Ringkolltoppen med 702 moh og Gyrihaugen med 682 moh.
Ferdaveien over Krokskogen
[rediger | rediger kilde]Den bergenske kongeveien over Krokskogen sto ferdig i 1805, men ble offisielt åpnet først i 1807. Kongevei ble den imidlertid først i 1826, da veien over Krokskogen offisielt tok over etter den bergenske kongevei via Gjelleråsen, Nittedal og Hakadal til Hadeland. Veien er også kjent som «Gamle Ringeriksvei» og «Eventyrveien over Krokskogen», og den gikk over skogen mellom Lommedalen og Kroksund.
Veien over Krokskogen var imidlertid i bruk i århundrer før den tid. Kong Magnus Lagabøte reiste over «Kroka skog» alt i 1276, men lite er kjent fra denne ferden. Det er også kjent at biskop Jens Nilssøn (1538–1600) med følge fór over Krokskogen i både 1579 (trolig i det momanget han ble biskop) og 1591, men det er fra ferden hans i 1594 at vi får mest kunnskap om Krokskogen.
Jens Nilssøns ferd over Krokskogen i 1594
[rediger | rediger kilde]Biskop Jens Nilssøn fór over Krokskogen med følge flere ganger på 1590-tallet, første gang i september i 1594. Han noterte det meste han så.
Saa fore wi fra Buerud i norduest en 1/2 fiering igjennom en dall, kallis Lummedall, saa offuer en bro i norduest heder Lummebro, denne aa der vnder, hun kommer norden fra aff myrer liggendis op imod Ringerige i øster fra Nordroff 3. fieringer, der rinder hun fra i synder vd til Lummebro, saa rinder hun derfra i syduest .3 fieringer vd til en gaard heder Bersetter liggendis vdi vester Bergem vesten for denne aa, saa rinder hun derfra i syder en 1/2 fiering til en gaard heder Kiørbu der rinder hun 0sten for gaarden och kommer der i Lexe elffuen, och løber de saa strax vdi siøen.
Saa droge wi fra Lummebro, i vester oc norduest 1/3 aff 1 fiering til Jonsrud den gaard ligger nest vnder Krogskougen, der kom her Hans paa Hole til bispenn. Saa droge wi derfra i norduest 1 fiering og haffde en slem vey til en kleff heder Albukrocken, saa der fra framdelis i norduest offuer Krogskougen, 1 fiering, til en lidet vand heder Miskoug kiernet er trind, ligge paa den venstre haand, iche storre end en fiskeparcke. Saa fra offuer Krogskougen 2 pilskud til nogle jordbroer he kallis Langebrymyrer, offuer hvilcke wi fore, saa derfra i nordouest en mijll thil en stor steen mit paa skougen kallis Midskog steen, 1/2 mil fra Jonsrud, och lidet forend wi komme did, k her Anders paa Nordroff imod bispen, der wi kom til forne Midskoug steen huilte wi lidet och finge mad, da vaar klocken henved .3. efftermiddag.
Samme tid skiffte wi och hester, bispenn gaff her Peder paa Aske der forloff at drage hiem igienn. Saa droge wi fra Midskougstenen i norduest 1 fierin til S. Olufis kilde liggendis i veyen oc hafide wi den paa den h haand, saa droge wi der fra offuer skougen temmelige god vey 1/2 mijll til en slet platz som de kaller Taarget, thj de legge der tiere och tunge op om vinterenn. Saa derfra i norduest 1/2 fiering til Kleffuekiernit och haffde wi det paa den hoyre haand, det er offlangt 1 pilskud ell langt, saa komme wi strax til Krogkleffuen och droge offuer en suar sten mael kallis Hampeager, och saa framdelis ned for kleffuen i norduest til Hanssekleffuen 1/2 fiering, saa ther fra 1/2 fiering ned til Krogsund. Der fore wi offuer i vester och er .3. pilskud bredt.
Fra biskop Jens Nilssøns notater i 1594
Geologi
[rediger | rediger kilde]Krokskogen er bygget opp av lava fra minst 13 vulkanutbrudd. Tidlig i permtiden sprakk jordskorpa opp og lava strømmet ut over området. Krokskogen-Kolsås-Nittedal lavaprovins ble dannet i riftstadie 6. Dette utgjorde slutten på riftstadiet som startet i sør og endte lengst mot nord. Den innledende riftingen kulminerte med strømmer av rombeporfyrlava som dekket 2/3 av Oslofeltet. Krokskog-området er de siste restene som er igjen av disse lagene, opprinnelig har de ligget over hele Oslo-området og utgjort et opptil 300 meter mektig lag.
Geologien er således dominert av permiske lavabergarter med sedimentære bergarter utenfor skogområdene i nord og sør. Marin grense fra siste istid er på 205–220 moh. innenfor området. Under marin grense finnes det avsetninger av marin leire.
-
Rombeporfyr i Krokskogen.
Kulturminner
[rediger | rediger kilde]Den bergenske kongevei ble besluttet lagt over Krokskogen og Ringerike til Hadeland i 1791. Veien ble ferdigstilt over Krokskogen i 1805, under oppsyn av Peder Anker, og offisielt åpnet i 1807. Tidligere hadde kongeveien gått via Gjelleråsen, Nittedal og Hakadal.
-
Krokkleiva tegnet av Peter Frederik Wergmann.
-
Bauta over "Hønefoss og Opland's Turistforening" ved Ringkollkapellet.
Markastuer
[rediger | rediger kilde]-
Ringkollstua 605 moh skistue med servering.
-
Løvlia skistue med servering og overnatting.
-
Greinehytta er en skistue med servering.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Krokskogen naturreservat
- Mørkgonga naturreservat
- Oppkuven-Smeddalen naturreservat
- Spålen-Katnosa naturreservat
- Gamla på Oppkuven
- Kjerraten i Åsa
- Kongens utsikt
- Dronningens utsikt
- Kronprinsens utsikt
- Nordkleiva
- Den bergenske kongevei
- Krokkleiva
- Krokkleiva naturreservat
- Kleivstua
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Christophersen, H.O. (1981). Krokskogen i gamle dager. Oslo: Grøndahl. ISBN 8250403851.
- Grimstad, Sverre "KROKSKOGEN på kryss og tvers". Imprintforlaget 2005. ISBN 82-7981-039-0
- Harsson, Margit (1997). Kongevegen over Krokskogen. Hole historielag. ISBN 8299432618.
- Hassel, Klaus (1985). Stubber fra Krokskogen. Eidskog: Eget forlag.
- Hohle, Per (1976). På sykkel i Nordmarka og Krokskogen. Gyldendal. ISBN 8205087040.
- Holtvedt, Reidar (1977). Krokskogen. Gyldendal. ISBN 8205105103.
- Holtvedt, Reidar (1972). Fra Nordmarka og Krokskogen. no#: Aschehoug. ISBN 8203050883.
- Revil, Bjørn. Markaguiden Gyldendal 2008. ISBN 978-82-05-37903-9