Kristen formålsparagraf
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Kristen formålsparagraf refererer til bestemmelsen man tidligere fant i opplæringsloven § 1-2. Men man finner flere slike formålsparagrafer i norsk skolelovgivning. I dag finnes det formålsparagrafer i henholdsvis lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 og lov om grunnskolen og den videregående opplæring av 17. juli 1998 nr. 61 (opplæringsloven).
Debatten om formålsparagrafene
[rediger | rediger kilde]Det er ofte blitt diskutert i hvilken grad formålsbestemmelsene skal preges av kristne verdier. Dette må særlig ses på bakgrunn av den norske Grunnlovens § 2, 2 ledd om "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme". På den bakgrunn er det blitt hevdet at staten har en særlig plikt til å sørge for oppdragelse i den evangelisk-lutherske tro. I så måte har skolelovgivningen vært under særlig debatt.
Kristendomskunnskap har vært et skolefag siden allmueskolen ble opprettet i Norge i 1739. Fra folkeskolelovene av 1889 ble satt i kraft, hadde medlemmer av andre trossamfunn enn den norske kirke rett til helt eller delvis fritak for undervisning i kristendomskunnskap. Debatten om den kristne formålsparagrafen blusset kraftig opp da muligheten til fritak fra KRL-faget ble kraftig innsnevret høsten 1997, som en del av Reform 97, da KRL-faget erstattet fagene kristendomskunnskap og livssyn.
Særlig gjaldt debatten den nå opphevde grunnskoleloven fra 1969. Her het det at "Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, ...". I den likeledes opphevde Lov om videregående opplæring het det at "Den videregående skole skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelse av de kristne grunnverdier, ..." Opplæringsloven videreførte formålsparagrafene i § 1-2, 1. og 2. ledd, kun med små justeringer i ordlyden. Opplæringsloven trådte i kraft 1. august 1999.
Den nye opplæringslovens kristne formålsparagraf ble utsatt for sterk kritikk, både nasjonalt og internasjonalt. Særlig i lys av den mye omdiskuterte KRL-fagdommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, hvor Norge ble felt for brudd på EMKs første tilleggsprotokoll artikkel 2 om retten til utdanning. I Soria Moria-erklæringen sa Regjeringen Stoltenberg II at den "vil [...] gjennomgå den kristne formålsparagrafen i opplæringsloven». Regjeringen oppnevnte 2. juni 2006 et offentlig utvalg for gjennomgang av formålet med opplæringen og formålet for barnehagen.
Dagens formålsparagrafer
[rediger | rediger kilde]Bostad-utvalget avga sin utredning til Kunnskapsdepartementet 8. juni 2007, og 4. april 2008 oversendte Regjeringen Ot.prp. nr.46 (2007–2008) til Stortinget. Odelstinget vedtok ny formålsparagraf 5. desember 2008, fulgt opp i Lagtinget 9. desember og sanksjonert av Kongen i statsråd 19. desember. Opplæringslovens formålsbestemmelse ble flyttet til § 1-1, og man kunne fra 1. januar 2009 lese ut av § 1-1, 2.ledd at "[o]pplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane."
Likeledes ble det på bakgrunn av Bostad-utvalget foreslått forandring i Barnehagelovens formålsbestemmelse (Ot.prp. nr. 47 (2007–2008)). Denne bestemmer nå i sin § 1 at "[b]arnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene".