Korrupsjon

Må ikke forveksles med datakorrupsjon.

Oversikt over oppfattet korrupsjon internasjonalt, land i mørk blått oppfattes som minst korrupte; land i mørk rødt oppfattes som mest korrupte, fra 2018. (større kart)

FNs konvensjon mot korrupsjon

Korrupsjon (utledet fra å korrumpere, latin corrumpere) er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene. Transparency International beskriver korrupsjon generelt som «misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst».

Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. Dette er definisjonen på korrupsjon fastsatt av Næringslivets Hovedorganisasjon i Norge.

Former og forekomster

Malaysias tidligere statsminister Najib Razak ble dømt for korrupsjon i forbindelse med 1MDB-skandalen i Malaysia. Denne saken representerer en av de største korrupsjonsskandalene i Malaysias historie.

På høyt nivå består korrupsjon av handlinger begått av for eksempel en tjenestemann i regjering som forvrenger retningslinjene i statens sentrale funksjon, slik at vedkomne får personlig gevinst.

På et lavere nivå er korrupsjon misbruk av makt i betrodd stilling, der vedkomne får tilgang til fordeler som gir personlig gevinst.

Politisk korrupsjon er en manipulering av regler og vedtatt politikk i institusjon eller bedrift, slik at vedkomne får personlig gevinst.

Personlig gevinst kan for eksempel være å misbruke sin stilling til å opprettholde makt, status og rikdom.

Både den som gir og den som mottar en slik fordel eller belønning, er korrupt. De som lar seg korrumpere, kan være både toppledere, mellomledere, andre ansatte, tillitsvalgte, politikere, kunder, leverandører, konsulenter, lobbyister med flere.

Korrumperende virksomhet kan være rene underslag, avtalepriser, smøring, bestikkelser, forfalskning av regnskaper, pyramidevirksomhet, gjøre ting til egen fordel, med flere. Verdien av korrupsjonen kan være alt fra «ei flaske vin» til underslag av milliardbeløp.

Dersom beslutningstakere/saksbehandlere eller myndighetspersoner har lønnsinntekt som vanskelig kan opprettholde en akseptabel levestandard, kan risiko for korrupsjon øke noe.

Prosesskorrupsjon skjer når politi og påtalemyndighet dekker over kriminell aktivitet for sine egne informanter. Denne formen for korrupsjon innebærer at lover og regler blir tøyd og bøyd i den gode hensikt. Et eksempel i Norge på slik korrupsjon er «Tysterskandalen» som ble avslørt av VG i 2002, der politiinformanten Mensur Laiq ble unntatt straffeforfølgelse til tross for diverse grove lovbrudd. Maurice Punch, en av Europas fremste eksperter på korrupsjon i politiet er klar på at dette var et tilfelle av prosess-korrupsjon.

Nepotisme er også en form for korrupsjon.

Norge

Lovregulering

Korrupsjon er i Norge lovregulert gjennom straffelovens paragraf 387 og 388. Definisjonen av hva som regnes som korrupsjon i Norge er følgende:

For korrupsjon straffes den som (a) for seg selv eller andre krever, mottar eller aksepterer en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag og (b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag. Høyesterett har lagt til grunn at det normalt må foreligge en ytelse og en motytelse, og at verdien av ytelsen må anses å være av varig art, slik at for eksempel en vinflaske eller en middag som fortæres på stedet ikke vil kunne rammes som utilbørlig, jfr dom av 5. september 2014 inntatt i Norsk Retstidende Rt 2014 s 786.

En verdensomspennende organisasjon som kjemper mot korrupsjon, er Transparency International som også er etablert i Norge. I en internasjonal undersøkelse foretatt av Transparency International oppå grunn av 4 % av de norske spurte, at de hadde betalt bestikkelser til det norske rettsvesnet. Det er av politi og domstoler i Norge aldri påvist korrupsjon i domstolene, og foreligger ingen siktelser eller anmeldelser som underbygger undersøkelsen.

Straffbar korrupsjon

Etter norsk strafferett er både aktiv og passiv korrupsjon straffbart, når denne er utført av eller rettet mot en person i anledning av stilling, verv eller oppdrag. Både offentlige og private stillinger, verv og oppdrag er omfattet. Korrupsjon kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 år.

Passiv korrupsjon er når man «for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer tilbud om utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.» En «fordel» kan være en hvilken som helst ytelse, ikke kun økonomisk, men det er kun de «utilbørlige» fordeler som er straffbare. Utilbørlighetskravet er en rettslig standard uten et definert innhold, og som kan endre seg over tid. Viktige momenter ved bedømmelsen er ytelsens økonomiske verdi, forholdet mellom partene og åpenheten rundt ytelsen.

Aktiv korruposjon er når man «gir eller tilbyr» en slik utilbørlig fordel som beskrevet overfor til en mottaker i anledning av mottakerens stilling, verv eller oppdrag.

Anses korrupsjonen som grov, kan gjerningsmannen idømmes fengsel i inntil 10 år. Hvorvidt korrupsjon skal anses som grov bestemmes etter en helhetsvurdering hvor spesielt noen lovbestemte momenter tas med i vurderingen, slik som om den er utøvd av en offentlig tjenestemann, om det er snakk om betydelige økonomiske verdier eller det har vært risiko for betydelig skade av annen art.

Se også

• Politisk eksponert person
• Svart økonomi, økonomisk kriminalitet
• Underslag
• Simoni, kjøp og salg av kirkelige embeter

Eksterne lenker

• Transparency International Norge
• Straffeloven, kapittel 26