Qizilbash

Qizilbash eller Kizilbash (nastaliq: قزلباش - Qızılbāš; osmantyrkisk for «rødhoder»; tidvis også referert til som Qezelbash eller Qazilbash)^[1] er et navn gitt til en lang rekke sjiamuslimske militante grupper (Ghulāt) som blomstret i Aserbajdsjan fra slutten av det 13. århundre og fremover, og senere bidro til å grunnlegge Safavide-dynastiet i Iran.^[2] Uttrykket «rødhoder» er avledet fra deres karakteristiske karminrøde hodeplagg med tolv tredimensjonale gores (tāj eller tark på persisk), kjent som «Haydars krone» (تاج حیدر - Tāj-e Ḥaydar) på persisk.^[3] Dette hodeplagget indikerte deres tilslutning til den såkate tolver-sekten og Imāmah samt til Ḥaydar Ṣafawī, den åndelige lederen (sjeiken) for Safaviya-bevegelsen.^[4]

Qizilbasherne levde spredt i Anatolia, men med størst konsentrasjon i øst. De var et folk som ikke ble anerkjent av Det osmanske riket og var derfor heller ikke under statens beskyttelse. Dette gjorde qizilbāsherne sårbare overfor forfølgelse og undertrykkelse. Qizilbash-folket hørte under safaviyya-ordenen, hvis sentrum lå i den aserbajdsjanske byen Ardabil. Den daværende lederen av ordenen, Shāh Ismā'īl, grunnla i 1501 Safavide-dynastiet og ga det undertrykte qizilbash-folket et nytt håp om frigjøring.

Se også

Referanser

^ Formen Qazilbash ser ut til å brukes først og fremst i Pakistan; det er bekreftet, f.eks. i Gupta, Hari Ram (editor) (1956) Panjab on the eve of first Sikh War: a documentary study of the political, social and economic conditions of the Panjab as depicted in the daily letters written chiefly from Lahore by British intelligencers during the period 30 December, 1848 to 31 October, 1844 Department of History, Panjab University, Hoshiarpur, India, s. 199, OCLC 460671525; and Khan, Tahawar Ali (1985) "Imtiaz Ali-Qazilbash" Biographical encyclopedia of Pakistan Biographical Research Institute, Lahore, Pakistan, s. 101, OCLC 14193680
^ Roger M. Savory (ref. Abdülbaki Gölpinarli), Encyclopaedia of Islam, "Kizil-Bash", Online Edition 2005
^ Note: Tāj, som betyr «krone» på persisk, er også en betegnelse for hatter brukt til å vise ens tilhørighet til en bestemt sufiorden.
^ Moojan Momen, An Introduction to Shi'i Islam, Yale Univ. Press, 1985, ISBN-0-300-03499-7, s. 101-107

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] Formen Qazilbash ser ut til å brukes først og fremst i Pakistan; det er bekreftet, f.eks. i Gupta, Hari Ram (editor) (1956) Panjab on the eve of first Sikh War: a documentary study of the political, social and economic conditions of the Panjab as depicted in the daily letters written chiefly from Lahore by British intelligencers during the period 30 December, 1848 to 31 October, 1844 Department of History, Panjab University, Hoshiarpur, India, s. 199, OCLC 460671525; and Khan, Tahawar Ali (1985) "Imtiaz Ali-Qazilbash" Biographical encyclopedia of Pakistan Biographical Research Institute, Lahore, Pakistan, s. 101, OCLC 14193680

[S-G-2] Roger M. Savory (ref. Abdülbaki Gölpinarli), Encyclopaedia of Islam, "Kizil-Bash", Online Edition 2005

[3] Note: Tāj, som betyr «krone» på persisk, er også en betegnelse for hatter brukt til å vise ens tilhørighet til en bestemt sufiorden.

[Momen-4] Moojan Momen, An Introduction to Shi'i Islam, Yale Univ. Press, 1985, ISBN-0-300-03499-7, s. 101-107

[1]

[2]

[3]

[4]