Keir Hardie
| Keir Hardie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. aug. 1856[1][2][3][4] Newhouse | ||
| Død | 26. sep. 1915[1][2][3][4] (59 år) Glasgow[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, union organizer, fagforeningsperson, kullgruvearbeider | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Agnes Hardie | ||
| Parti | Labour Party (1900–) Det liberale parti Independent Labour Party (1893–1900) Scottish Labour Party (1888–1894) | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
James Keir Hardie (født 15. august 1856 i Newhouse nær Motherwell i North Lanarkshire i Skottland, død 26. september 1915 i Glasgow) var en skotsk sosialistisk politiker og det britiske arbeiderpartiets første leder.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, barndom
[rediger | rediger kilde]Keir Hardie kom fra en fattig familie, og hans mor var ugift da han ble født. Han begynte å arbeide allerede som åtteåring, først på et bakeri. Han arbeidet da som bud, men fikk sparken for at han kom sent til jobben etter at han hadde sett til sin døende bror. Han begynte å arbeide i en gruve som elleveåring.
Arbeiderkamp, yrke, politikk
[rediger | rediger kilde]I 1880 ledet han gruvearbeiderne i Lanarkshires første streik og ble etter det svartelistet av gruveeierne.
Keir Hardie ble da i stedet journalist i Ayrshire i Skottland. Der ble han også ordførende for gruvearbeiderne i 1886. Senere ble han ordførende for gruvearbeiderne i hele Skottland.
Keir Hardie var opprinnelig ateist, men konverterte til kristendommen og virket også som lekmannspredikant. Hans kristne tro ble viktig for hans politiske virksomhet.
Opprinnelig støttet han Liberal Party, men han ble skuffet over deres økonomiske politikk under William Gladstone, og ble i stedet sosialist. Han var kandidat i valgkretsen Mid Lanark i 1888, der han kom sist.
Da det skotske labourpartiet (1888-1893) (ikke samme parti som det senere «skotske Labour», som er en del av Labourpartiet for hele Storbritannia) ble opprettet 25. august 1888 ble han dets første sekretær. Partiets president var Robert Cunninghame-Graham, Storbritannias første socialistrepresentant, som var en sterk tilhenger av skotsk selvstendighet og senere var med på grunnleggelsen av Det skotske nasjonale parti. I begynnelsen støttet Hardie også skotsk selvstendighet.
I parlamentsvalget i 1892 valgte liberalerne å ikke stille opp med en kandidat i West Ham, en London-valgkrets med stor andel arbeiderklasse, og Keir Hardie ble tilbudt å være kandidat der. Han stilte opp ogt vant med 5268 stemmer mot 4036 for Conservatives' kandidat.
Han var med på å opprette Independent Labour Party i 1893 og kom etter å ha tapt sin parlamentsplass til å arbeide med å bygge opp partiet. Etter valget i 1900 kom han atter inn i parlamentet, denne gang för valgkretsen Merthyr Tydfil i Wales. Han kom til å beholde mandatet livet ut. Samme år ble Labour Representation Committee dannet. Dette var en forgjenger til det moderne Labourpartiet, som ble grunnlagt seks år etter.
Keir Hardie ble Labours første partileder, en post han beholdt i to år, innen han fratrådte og ble erstattet av Arthur Henderson. Under den resterende del av sitt liv kjempet han for kvinnelig stemmerett, selvstyre for India, slutt på segregasjonen i Sør-Afrika, og for en internasjonal generalstreik for å stoppe første verdenskrig.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som J. Keir Hardie, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-Keir-Hardie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24388, oppført som James Keir Hardie[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som James Keir Hardie, Proleksis enciklopedija-ID 25425[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Харди Джеймс Кейр, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Keir Hardie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Keir Hardie hos Hansards parlamentsdebatter