Hopp til innhold

KNM «Kvikk» (P984)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «KNM «Kvikk»»)
KNM «Kvikk» (P 984)
Karriere
LandNorge
FlaggstatNorge
SkipstypeMissiltorpedobåt
NummerP 984
KlasseSnøgg-klassen
Bygget ved Karljohansvern
Bestilt1970
Ut av tjeneste1994
SkjebneKondemnert og skrapet i 1995, rekonstruert i 1997
Tekniske data
Deplasement140 t
Lengde36,5 m
Bredde6 m
Dypgående1,65 m
Framdrift2 Maybach dieselmotorer på til sammen 7200 hestekrefter
Hastighet36 knop
Bestykning1 × 40mm Bofors kanon
4 × wire-styrte torpedoer
4 × Penguin missiler*
Mannskap19

KNM «Kvikk» – P 984 var en norsk motortorpedobåt i Snøgg-klassen som ble bestilt av Den norske marinen i 1970. Den var den siste motortorpedobåten av Snøgg-klassen da den ble kondemnert i 1995.[1]

Kvikk-saken

[rediger | rediger kilde]

KNM «Kvikk» fikk fra 1996 mye oppmerksomhet i media i den såkalte «Kvikk-saken», som startet som mistanker om at elektromagnetisk stråling fra båtens kommunikasjonsmaster kunne være årsaken ført til at flere av dem som hadde tjenestegjort ombord hadde fått barn med misdannelser. Etter en granskning gjennomført av eksterne forskere konkluderte Sjøforsvaret med at misdannelsene hos barna av de tidligere medlemmene av Kvikks mannskap, ikke kunne ha vært forårsaket av stråling ombord i Kvikk.[2] Flere år senere ble denne «frifinnelsen» av Kvikk tilbakeviste, og i 2006 ble det besluttet å utbetale erstatninger til barna som var født med misdannelser.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Skriftlig spørsmål fra Rita Tveiten (A) til forsvarsministeren». Stortinget (på norsk). 1. mars 2005. Besøkt 5. november 2024. 
  2. ^ «Antennestråling og misdannede barn: Kvikk ble frikjent». www.ntnu.no. NTNU. Besøkt 5. november 2024. «Elektromagnetisk stråling fra sterke sendere ombord i motorpedobåten Kvikk har ingen sammenheng med at flere av mannskapet ombord fikk barn med misdannelser. Det mener Sjøforsvaret, og det mener også tre forskere ved Fysisk insitutt ved NTNU på Lade, som på oppdrag fra Forsvaret har gjennomgått målerapportene. | Mistanken om at stråling fra kraftige antenner ombord i Kvikk kunne være årsaken til at flere barn ble født med misdannelser, oppsto ved at to tidligere offiserer ombord tilfeldigvis møttes på ortopedisk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen. Det ble etter hvert avdekket av hele 11 barn som var født med misdannelser i løpet av tiden 1987 til 1994, hadde fedre som i samme tidsrom hadde tjenestegjort ombord på Kvikk. | Da gikk alarmen, og Sjøforsvaret bestemte seg for å prøve å finne ut om det var en sammenheng mellom strålingen ombord og arveanleggene til de som hadde tjenestegjort der. Da dette ble bestemt, var Kvikk forlengst blitt skrapjern, men antenneutsyret og senderen var tatt vare på og ble montert på en nøyaktig kopi av Kvikk.Det ble tatt kontakt med ulike instanser som kunne være behjelpelige med å finne ut om det var en sammenheng, og en slik instans var en forskergruppe fra Fysisk institutt på NTNU, bestående av professor Anders Johnsson, forsker Gunnhild Oftedal og stipendiat Ståle Ramstad. | Selve målingen ombord i Kvikk-modellen ble gjort av et britisk firma i tillegg til Forsvarets forskningsinstitutt, men resulatene - og ikke minst underlagsmaterialet - ble sendt til forskerne på Lade.» 
  3. ^ Orset, Anders Kleivenes (23. desember 2006). «Kvikk-barna får erstatning». NRK. Besøkt 5. november 2024. «Barna har alle misdannelser som settes i sammenheng med at fedrene tjenestegjorde på KNM Kvikk i årene 1987 til 1994. | Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er den femte forsvarsministeren som håndterer saken.» 
Autoritetsdata