KLP
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. (2013-12) |
| KLP | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Offisielt navn | Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap | ||
| Org.form | Gjensidig forsikringsselskap | ||
| Org.nummer | 938708606 | ||
| Bransje | Finansielle tjenester | ||
| Etablert | 1949[1] | ||
| Datterselskap | KLP Eiendom | ||
| Eierandel i | 7 oppføringer
| ||
| Hovedkontor | Oslo (gate: Dronning Eufemias gate) | ||
| Land | Norge | ||
| Adresse | Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo | ||
| Styreleder | Egil Johansen[2] | ||
| Adm.dir. | Sverre Thornes[3] | ||
| Antall ansatte | cirka 1 000[4] (2022) | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||
Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP) er et gjensidig forsikringsselskap. KLP leverer finans- og forsikringstjenester til offentlig sektor, virksomheter med tilknytning til denne og deres ansatte. Selskapet ble etablert i 1949, og har per 2017 ni datterselskaper. Konsernet leverer følgende produkter og tjenester: pensjon og pensjonskassetjenester, bank, forsikring, fonds- og kapitalforvaltning, samt eiendom.
KLPs hovedkontor ligger i Oslo. Konsernet har også kontorer i Bergen, Trondheim, Stockholm og København.
Ved inngangen til 2016 har 418 kommuner og fylkeskommuner sin pensjonsordning i selskapet. Det samme gjelder 26 av landets 27 helseforetak, i tillegg til de fire regionale helseforetakene, og om lag 2 500 bedrifter. Konsernets forvaltningskapital var på 669 milliarder kroner,[5] noe som gjør KLP til Norges største livsforsikringsselskap.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Selskapet ble stiftet som en «forvaltet» kasse under Norsk Kollektiv Pensjonskasse 15. februar 1949 som følge av vedtak i Byforbundet og Herredsforbundet med formål å tilby de kommunalt ansatte tjenestepensjon. Det forvaltet da kundenes tjenestepensjonsavtaler. Samarbeidet varte til 1974 da KLP fikk sin egen konsesjon til å drive forsikringsselskap.
Selskapet startet beskjedent, men stadig flere kommuner sluttet seg til KLP etter hvert. I 1972 passerte forvaltningskapitalen en milliard kroner, i 2000 100 milliarder og i 2008 passerte selskapet 200 milliarder. Medlemstallene har også økt, i 2008 passerte KLP grensen for 300 000 medlemmer etter en vekst på 25 000 yrkesaktive medlemmer i løpet av fem år.[6]
De første 40 årene var KLP et selskap som først og fremst administrerte kollektive pensjonsordninger i kommunene. Gjennom 1990-årene utviklet KLP virksomheten ytterligere blant annet ved å etablere eget skadeselskap, eiendomsselskap og kapitalforvaltningsselskap.
Konkurranseeksponering av kommunale tjenester ble etter hvert mer vanlig. De private livsforsikringsselskapene brukte store ressurser på å vinne andeler i det kommunale pensjonsmarkedet. Konkurransesituasjonen førte til en viss avskalling av kommunekunder. For KLP ble dette kompensert ved tilgang på nye bedriftskunder og vekst i helsesektoren.
I 2011 valgte syv kommuner og en fylkeskommune å ta sin tjenestepensjonsordning ut på anbud. Etter endelig behandling valgte syv av åtte KLP som leverandør av offentlig tjenestepensjon.
Datterselskap
[rediger | rediger kilde]Selskapet har følgende heleide datterselskaper:
- KLP Banken AS
- KLP Boligkreditt AS
- KLP Kommunekreditt AS
- KLP Eiendom AS
- KLP Huset AS
- KLP Kapitalforvaltning AS
- KLP Forsikringsservice AS
- KLP Skadeforsikring AS
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ KLP, «Historien om KLP», verkets språk bokmål, besøkt 17. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2020. Besøkt 22. januar 2020.
- ^ «KLPs ledelse». Arkivert fra originalen 16. juli 2014. Besøkt 1. januar 2012.
- ^ «KLP og datterselskapene» (på bokmål). KLP. Besøkt 17. oktober 2022.
- ^ «Norges største pensjonsselskap». www.klp.no (på norsk). Besøkt 7. november 2018.
- ^ «Historien til KLP». www.klp.no (på norsk). Arkivert fra originalen 25. august 2017. Besøkt 25. august 2017.
