Joseph von Fraunhofer
| Joseph von Fraunhofer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mars 1787[1][2][3][4] Straubing (Kurfyrstedømmet Bayern, Det tysk-romerske rike)[5] | ||
| Død | 7. juni 1826[1][3][4][6] (39 år) München (Kongeriket Bayern, Det tyske forbund)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, astronom, kjemiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern Det tysk-romerske rike | ||
| Gravlagt | Alter Südfriedhof | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
| Utmerkelser | Æresborger av München | ||
Joseph von Fraunhofer (født 6. mars 1787 i Straubing i Bayern, død 7. juni 1826 i München) var en tysk instrumentmaker og vitenskapsmann.
Fraunhofer ble lærling ved et optisk verksted i 1798, og ble senere ansatt ved Georg Friedrich von Reichenbachs, Joseph von Utzschneiders og Joseph Liebherrs fabrikk (i München) for å lage matematiske og fysikalske instrumenter. Kort tid etter ble han direktør for den optiske avdelingen ved denne fabrikken, og i 1809 etablerte han sammen med Reichenbach og Liebherr det berømte optiske instituttet i Benediktbeuern, hvor han raskt ble eneste eier. Instituttet flyttet til München i 1819, og Fraunhofer ble representant for vitenskapsakademiet.
I 1822 fikk han utdelt doktorgrad fra Universitetet i Erlangen som konservator og professor. Kun to år senere, i 1824, fikk han tildelt Den bayerske krones fortjenstorden. Fraunhofer ble av denne grunn adlet, og ansett som en av Münchens æresborgere. I likhet med mange andre glassmakere fikk Joseph von Fraunhofer et relativt kort liv, og var bare 39 år da han døde i 1826.
Som optiker var Fraunhofer hovedsakelig beskjeftiget med konstruksjon av akromatiske linser. For disse arbeidene var det nødvendig å ha tilgang til homogent lys, og denne avhengigheten gjorde at Fraunhofer oppdaget de mørke linjene som la grunnlaget for hele spektralanalysen. Fraunhofer studerte også diffraksjonsfenomenet, og fant da blant annet at man kunne fremstille et spektrum ved hjelp av et rutenett av fine tråder.
Blant Fraunhofers mange oppfinnelser kan man nevne den store parallaktiske refraktoren i Dorpat.
En av de vanskeligste operasjonene, når det kom til det praktiske arbeidet med optikken, var å polere den sfæriske overflaten av glasset nøyaktig nok. Basert på denne utfordringen oppfant Fraunhofer en maskin som slipte overflaten av glasset enda mer nøyaktig enn andre tidligere brukte slipemaskiner. Videre oppfant han flere polerings- og slipemaskiner som introduserte en ny og bedre produksjon. Maskinene var spesialiserte, derfor ble det mulig for produsentene å ta i bruk flere forskjellige glasstyper til optiske instrumenter.
I Tyskland finnes i dag ulike Fraunhofer-institutter som drives av Fraunhofer-Gesellschaft.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20518, oppført som Joseph Fraunhofer[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Joseph Fraunhofer, Proleksis enciklopedija-ID 22094[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0028134[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Фраунгофер Йозеф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Joseph Fraunhofer, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fraunhofer-joseph, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Joseph von Fraunhofer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Joseph von Fraunhofer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons