Jesaja
| Jesaja | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 766 f.Kr.[1] Kongedømmet Judea | ||
| Død | 686 f.Kr.[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, profet, orakel | ||
| Embete | |||
| Far | Amos | ||
| Barn | Maher-Sjalal-Hasj-Bas Sjear-Jasjub Immanuel | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Judea | ||
Jesaja (hebraisk: יְשַׁעְיָהוּ – Yĕšaʿyā́hû, Jesjajahu, [a]; gresk: Ἠσαΐας – Ēsaḯas, i bibeloversettelsen fra 1930 Esaias; betyr «Jahve frelser»,[2] dannet av samme roten (ישע y-sh- som betyr «frelse») i likhet med navnene Jesus og Josva) var ifølge Det gamle testamente en profet som virket i Jerusalem, og begynte sin forkynnelse det året kong Ussia døde, beskrevet i kap. 6: «I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. Serafer sto overfor ham.»[3]
Han var sønn av Amos[4] (hebraisk uttale: Amots) som ikke må forveksles med profeten Amos (hebraisk uttale: Amos). Jesaja var gift, og konen omtales som «profetkvinnen»,[5] noe som gjør det usikkert om det menes «profetens kone», eller at hun selv var profet. Paret fikk minst to sønner; den ene fikk symbolnavnet Sjear-Jasjub («en rest skal snu»), mens den andre fikk navnet Maher-Sjalal Hasj-Bas («brått-krigsbytte kjapt-rov»).[6] Dette er ordrett Guds advarsel like før.[7] Profeten kaller seg selv og familien sin for Herrens «tegn».[8]
Jesaja tilskrives første del av Jesajas bok, som forteller om hovedtrekkene i hans liv og profetgjerning, Jesaja regnes som en av de viktigste profetene i kongetiden, og var virksom i fortimot tiår, til slutten av Hiskias regjeringstid rundt år 701 f.Kr.
- Jesaja kap. 1-39 kalles «Proto-Jesaja» og regnes som hans originaltekst, bortsett fra kapitlene 24–27 som er en sen apokalyptisk tilføyelse.[9]
- Jesaja kap. 40-55 kalles «Deutero-Jesaja» og er et arbeid av en navnløs forfatter i eksil.
- Jesaja kap. 56-66 kalles «Trito-Jesaja» og er en antologi.[10]
Ifølge Jesajas bok og Andre kongebok ble Jesaja utvalgt av Gud til å forkynne for israelitterne om to helt motstridende ting, nemlig dom og frelse. Før Jesaja fikk profetere, renset en engel hans lepper med glødende kull, et symbol for at han renset sine lepper for menneskeord, for alt han skulle tale i framtiden, skulle være Guds ord.
Jesajas bok utgjorde en 7,4 meter lang pergamentrull da den ble funnet blant Dødehavsrullene.[11]
I Jesajaboken er det meget stoff som kristne fra starten av har lært som forutsigelser om Jesus. I adventstiden og til jul er det særlig mange tekster under gudstjenesten som enten er hentet fra Jesaja, eller henspiller på ham.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b timeline.biblehistory.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jim Haeffele: Isaiah the prophet
- ^ Jesaja minnes kallsvisjonen sin, Jesajas bok kap. 6, nettbibelen.no
- ^ Jes 1,1, nettbibelen.no
- ^ Jes 8,3, nettbibelen no
- ^ Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet, Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-6290-5 (s. 252)
- ^ Jes 8,1, nettbibelen no
- ^ Jes 8,18, nettbibelen no
- ^ Kapelrud, Arvid S.: «Jesaja» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. mars 2023 fra [1]
- ^ Alberto Soggin: Introduction to the Old Testament: From Its Origins to the Closing of the Alexandrian Canon (s. 394). Westminster John Knox Press, 1989, ISBN 0-664-21331-6
- ^ Torleif Elgvin: «Dødehavsrullene» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. mars 2023 fra [2]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Jesajas bok i ulike oversettelser hos Nettbibelen