Jens-Anton Poulsson
| Jens-Anton Poulsson | |||
|---|---|---|---|
 Jens Anton Poulsson hilser kong Haakon velkommen ved premieren på filmen Kampen om tungtvannet i 1948. Joachim Rønneberg til venstre for ham og Kasper Idland til høyre. | |||
| Født | 27. okt. 1918 Tinn | ||
| Død | 2. feb. 2010[1] (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arméoffiser | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigskorset med sverd St. Olavsmedaljen med ekegren Deltagermedaljen med rosett Haakon VIIs 70-årsmedalje Distinguished Service Order 1939–1945 Star Dannebrogordenen Ærestegnet for fortjenester Leopold IIs orden Medal of Freedom Æreslegionen Croix de Guerre med palme Løvens og solens orden Italias fortjenstorden Det jugoslaviske flaggs orden Republikkens Tunisias orden FN-medaljen | ||
| Troskap | Norge | ||
| Våpenart | Hæren | ||
| Tjenestetid | 1939–1982 | ||
| Militær grad | Oberst (1968) | ||
| Enhet | Kompani Linge, H.M. Kongens Garde, Brigaden i Nord-Norge, Infanteriregiment nr. 3 | ||
| Deltok i | Felttoget i Norge i 1940 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Jens-Anton Poulsson (1918–2010) var en norsk offiser som under andre verdenskrig var fenrik i Kompani Linge. Han deltok i Vemork-aksjonen, en aksjon for å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Poulsson begynte på Befalsskole sommeren 1939, og han var i april 1940 som befalsaspirant forlagt i Fredrikstad. Ved den tyske invasjonen av Norge var han med i felttoget i Østfold, men opplevde at hans avdeling 14. april ble beordret til å trekke seg over grensen til Sverige uten å ha kommet i kamp. I juli 1940 var han tilbake i Norge.
I januar 1941 flyktet Poulsson til Sverige. I oktober samme år kom han til Storbritannia, og i november ble han innrullert i Kompani Linge.
Vemork-aksjonen
[rediger | rediger kilde]19. oktober 1942 hoppet Poulsson ut i fallskjerm over Hardangervidda som leder for operasjon Grouse, fortropp for den første Vemork-aksjonen. De øvrige medlemmene av Grouse var Claus Helberg, Knut Haugland og Arne Kjelstrup. Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan. Angrepet på Vemork-anlegget, operasjon Freshman, ble iverksatt en måned senere men endte i katastrofe. Begge glideflyene og et av trekkflyene som skulle lande britiske soldater havarerte. De som overlevde havariet ble kort etter henrettet av tyskerne. Grouse måtte nå overvintre på Hardangervidda under svært harde forhold, inntil de i februar 1943 ble forsterket med seks sabotører fra Kompani Linge (operasjon Gunnerside). Natt til 28. februar 1943 lyktes de i å trenge inn Vemork-anlegget, der de sprengte tungtvanncellene og ødela 900 kilo tungtvann.
Operasjon Sunshine
[rediger | rediger kilde]I april 1943 vendte Poulsson tilbake til Storbritannia. I oktober 1944 ble han igjen sluppet over Telemark, som deltaker i Operasjon Sunshine hvor han var nestleder. Denne operasjonen var et samarbeide mellom Kompani Linge og Milorg som blant annet skulle beskytte norske industrianlegg og kraftverk i tilfelle tyskerne i krigens siste fase besluttet å bruke den brente jords taktikk også i Sør-Norge. Da lederen, major Leif Tronstad ble drept i mars 1945, overtok Poulsson som leder for operasjonen. Fram til slutten av krigen var Poulsson sjef for Milorg D 16.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Etter krigen fortsatte Poulsson i Forsvaret. Han gjennomførte i 1952 offiserskurs i USA og tok i 1966 Forsvarets høgskole. I 1960 var han sjef for DANOR, den dansk-norske bataljonen i FN-styrken UNEF I i Gaza. Han var sjef for H.M. Kongens Garde 1961–65, nestkommanderende for Brigaden i Nord-Norge 1967–68 og sjef for Infanteriregiment nr. 3 1980–82. Han ble utnevnt til oberst i 1968. Poulsson ble pensjonert i 1982 og bodde på Kongsberg frem til sin død 2. februar 2010. Poulsson ble bisatt ved Uranienborg kirke 15. februar 2010 og kong Harald V var til stede under seremonien.
I filmen Kampen om tungtvannet fra 1948 spilte han seg selv.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
Poulsson ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener og medaljer for sin krigsinnsats og for sitt senere virke.[2]
For sin krigsinnsats ble Poulsson hedret med Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og britiske Distinguished Service Order. Tildelingen av Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, ble vedtatt i statsråd i London 11. juni 1943 etter den vellykkede aksjonen mot tungtvannsfabrikken på Vemork tidligere samme år. Diplomet ble vedtatt påført begrunnelsen «For fremrakende [sic] opptreden og personlig innsats under utførelse av særoppdrag.»[3] Poulsson ble også tildelt Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje og den britiske medaljen 1939–1945 Star. Ved en seremoni i Les Invalides i Paris i 1948 ble han utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen og mottok samtidig det franske Croix de Guerre med palme.[4] Av USA ble han hedret med Frihetsmedaljen med bronsepalme.
As leader he showed a spirit of persistence which is beyond all praise. He was fully alive to all the difficulties and dangers of his position and showed a high standard of devotion to duty.
Utdrag av innstillingen til D.S.O.[5]
Poulsson ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen og mottok det østerrikske Ærestegnet for fortjenester. Han var kommandør av den belgiske Leopold IIs orden, Republikken Italias fortjenstorden, Det jugoslaviske flaggs orden (3. klasse, tilsv. K.), den iranske Løvens og solens orden og av den tunisiske Republikkens orden. Han ble også tildelt FNs ekspedisjonskorpsmedalje for deltagelse i UNEF I.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Aksjon Vemork : vinterkrig på Hardangervidda – Gyldendal, Oslo, 1982
- Tungtvannssabotasjen: kampen om atombomben 1942-1944: antisabotasje 1944-1945 – Orion forlag, Oslo, 2006
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 506–507.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 101.
- ^ Kjell Harald Lunde: Sabotøren. Et portrett av mennesket og krigshelten Fredrik Kayser, Bergen: Alma mater, 1997, s. 203 og «Æreslegionen til tungtvann-sabotørene», Verdens Gang, 13. februar 1948, s. 1.
- ^ National Archives WO 373/108/1054