Hopp til innhold

Jakob Kaiser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jakob Kaiser
Født8. feb. 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hammelburg[5]
Død7. mai 1961[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Berlin[6][5]
BeskjeftigelsePolitiker, fagforeningsperson, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (Den 1. tyske forbundsdag, Essen III, 1949–1953)
  • medlem av riksdagen under Weimarrepublikken (1933–1933)
  • medlem av Berlins byparlament (1946–1949)
  • forbundsminister (1949–1957)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Den 2. tyske forbundsdag, Essen III, 1953–1957) Rediger på Wikidata
EktefelleTherese Kaiser
Elfriede Kaiser-Nebgen
FarJohann Kaiser
MorElisabeth Kaiser
SøskenAdam Kaiser
BarnElisabeth Katzer
PartiDeutsche Zentrumspartei (1912–)[5]
Christlich Demokratische Union (1945–)[5]
NasjonalitetTyskland
GravlagtWaldfriedhof Zehlendorf
UtmerkelserÆresborger av Berlin (1958)[7]
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Jakob Kaiser på Commons

Jakob Kaiser (født 8. februar 1888 i Hammelburg; død 7. mai 1961 i Berlin) var en tysk politiker (Zentrum, senere CDU), motstandskjemper under nasjonalsosialismen, medlem av Det parlamentariske råd og tysk minister for indretyske saker i regjeringene Adenauer I og Adenauer II.

Liv

[rediger | rediger kilde]

Under Weimarrepublikken og nasjonalsosialismen

[rediger | rediger kilde]

Jakob Kaiser var utdannet som bokbinder, tilhørte under Weimarrepublikken Sentrumspartiet og var aktiv i den kristelige fagbevegelsen. Ved valget til Riksdagen i 1933 ble han innvalgt for Sentrumspartiet og representerte dem til november 1933. Han kjempet mot nasjonalsosialistene i deres arbeid med å sammenslå fagbevegelsene. I 1934 sluttet han seg til motstandsbevegelsen og arbeidet sammen med Wilhelm Leuschner og Max Habermann. Han ble i 1938 arrestert av Gestapo under mistanke om forræderi og satt flere måneder i fengsel. Fra 1941 arbeidet han sammen med Carl Friedrich Goerdeler og andre ledere i opposisjonen blant ledende miliært personell. Kaiser var en av lederne i den katolske motstandsbevegelsen Kölnkretsen. Han unnslapp arrestasjonsbølgen etter attentatet 20. juli 1944 og gjemte seg i en kjeller i Babelsberg i Potsdam. Kaisers hustru Therese og hans eldste datter Elisabeth ble fengslet i hans sted (Sippenhaft), i likhet med andre av hans familiemedlemmer.

Etter den andre verdenskrigen

[rediger | rediger kilde]
Kaiser på partimøte i CDU i september 1947.

Etter den andre verdenskrigen grunnla Kaiser sammen med Andreas Hermes og Joseph Ersing CDU i den sovjetiske okkupasjonssonen. Han kunne ikke hindre den stadig økende kløft mellom øst og vest og heller ikke at CDU mistet sin selvstendighet i forhold til myndighetene og ble et såkalt blokkparti.

Kaiser ble av okkupasjonsmakten ansett som å tilhøre venstresiden av sitt parti og av omverdenen også som en motpol til Konrad Adenauer. I desember 1947 ble han av Sovjetunionen fjernet fra ledelsen av CDU i deres okkupasjonssone.

Jakob Kaiser flyttet til Vest-Berlin og fortsatte sitt arbeid i CDU. Han gikk inn for et blokkfritt Tyskland og sto i ledelsen for CDUs sosialpolitikk. Han var leder av Christlich-Demokratische Arbeitnehmerschaft fra 1949 til 1958. Ved valget til forbundsdagen i 1953 var han den eneste toppolitiker i CDU som gikk inn for en storkoalisjon med SPD.[8]

Kaiser var som representant for Berlins parlament i 1948/1949 rådgivende medlem av Tysklands grunnlovsforsamling Det parlamentariske råd. Berlins representanter hadde som følge av byens daværende formelle tilknytning til Vest-Tyskland, ingen stemmerett.

Ved valget til Forbundsdagen i 1949 ble han innvalgt som representant for en valgkrets i Essen. Han arbeidet for en gjenforening av Tyskland og i denne forbindelse også for folkeavstemningen i Saarland i 1957 og som førte til at den daværende republikken ble Forbundsrepublikken Tysklands tiende delstat.

Jakob Kaiser var minister for indretyske saker i Konrad Adenauers første og andre regjering.

Han er gravlagt på Waldfriedhof Zehlendorf i Nikolassee

Æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Jakob Kaiser mottok i 1953 Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Jakob-Kaiser-Haus (Jakob Kaiserhuset) er oppført som servicebygg for Forbundsdagen like bak Riksdagsbygningen i Berlin. Jakob-Kaiser-Platz finnes i Charlottenburg i Berlin og hans navn er også knyttet til gater og plasser i Hamburg, Fulda Marburg, Bremerhaven og Bielefeld. Han ble æresborger av Berlin og Homburg i Saarland.

Jakob Kaiserstiftelsen arbeider for politisk videreutdanning for ungdom og voksne.

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000293, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 29638[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kaiser-jakob, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11001053, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 136[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116034211, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 137[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Jakob Kaiser, Geschichte der CDU, Konrad-Adenauer-Stiftung». Konrad-Adenauer-Stiftung (på tysk). Besøkt 15. september 2017. 
  9. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jakob_Kaiser&oldid=24347346»