János Fadrusz

János Fadrusz
Født	2. sep. 1858; Bratislava
Død	26. okt. 1903 (45 år); Budapest
Beskjeftigelse	Billedhugger
Utdannet ved	Akademie der bildenden Künste Wien (1888–1891)
Ektefelle	Anna Deréky
Nasjonalitet	Kongedømmet Ungarn
Gravlagt	Kerepesi-gravlunden
Utmerkelser	Ridderkors av Frans Josef-ordenen
	János Fadrusz på Commons

János Fadrusz (født 2. september 1858 i Pressburg, død 26. oktober 1903 i Budapest) var en ungarsk^[7]^[8]^[9]^[10]^[11]^[12] billedhugger. Han var en feiret kunstner som fikk mange viktige offentlige oppdrag.

Tidlig liv

Fadrusz ble født i Pozsony (tysk: Pressburg), Ungarn, Fadrusz kom fra en bondefamilie og gikk på skole i Pressburg hvor han fikk seks års utdannelse før han begynte i lære som låsesmed. Etter at læretiden var over, vant han en gullmedalje for designet av en portal og han ble raskt møtt med anerkjennelse for sine utskårne arbeider. Han ble innskrevet i en skole som underviste i treskjæring i Uhrovec.

Skulpturelle verk

Under militærtjenesten i Praha mellom 1879 og 1883 møtte ham Josef Václav Myslbek, en kjent tsjekkisk billedhugger og hans innflytelse spilte en rolle i at Fadrusz valgte å gå i retning av porselensmaling og arbeid med skulpturer. «Ahusversus' hode», et gipsarbeide, ble møtt med ros og skaffet ham støttespillere. Som vinner av et stipend, arbeidet han under Viktor Tilgner, en nybarokk billedhugger, i Wien fra 1886, og ble så elev av Edmund Hellmer ved Wien-akademiet. Fadrusz formet også en rekke portretter (Cézar Scomparini i 1886, Károly Naszidler i 1889, og Fru Tivadar Ortvay i 1888).

Hans «Krusifiks», som han skapte i Wien i 1892, gjorde ham kjent over hele Ungarn.

Seint i 1892, fikk Fadrusz i oppdrag å utforme en rytterstatue av «Maria Theresa» i Pressburg, som han arbeidet med mellom 1892 og 1896, men som seinere ble fullstendig ødelagt i 1921 av slovakiske nasjonalister. I 1894 fikk han første pris for sitt utkast til «Kong Matthias», en annen rytterstatue, som ble avduket i Kolozsvár (Cluj-Napoca) i 1902. Han fullførte to allegoriske statuer til Det ungarske justispalasset i 1893 (som nå eies av Det ungarske etnografiske museum).

Hans hovedverk i det tjuende århundre kort tid før han døde innbefatter modeller av Rytterstatue av Béla Wenckheim (Kisbér, 1901), Statue av Wesselényi (Zilah, 1901), Tuhutum Memorial (Zilah, 1902), og Statue av Lajos Tisza (Szeged, 1903).

Fadrusz laget også modeller for to «Atlasfigurer» i 1897 og to løver for de store inngangspartiene til Budaslottet mellom 1901 og 1902.

Fadrusz døde i 1903.

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Janos Fadrusz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Janos-Fadrusz, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 50948, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Fadrusz, János^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b RKDartists, oppført som Janos Fadrusz, RKD kunstner-ID 433562, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, oppført som Janos Fadrusz, Find a Grave-ID 9544, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ [Hungarians at the Vienna Academy of Fine Arts ], side(r) 40^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hugh Chisholm (1911). The Encyclopædia Britannica: A Dictionary of Arts, Sciences, Literature and General Information. The Encyclopædia Britannica Co.,. s. 891. Besøkt 6. mai 2009.
^ Bernard Samuel Myers, Shirley D. Myers (1969). McGraw-Hill dictionary of art. McGraw-Hill. s. 378. Besøkt 6. mai 2009.
^ Stephen Sisa (1990). The spirit of Hungary: a panorama of Hungarian history and culture. Rákóczi Foundation. s. 310342.
^ RFE/RL, Inc. Research Institute (1994). RFE/RL research report. RFE/RL, Inc.,. s. 28.
^ Kineton Parkes (1931). The art of carved sculpture. Chapman and Hall. s. 168238. Besøkt 6. mai 2009.
^ Eleonóra Babejová (2003). Fin-de-siècle Pressburg: conflict & cultural coexistence in Bratislava 1897-1914. East European Monographs. s. 163467. ISBN 0880335157, 9780880335157 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp).