Hopp til innhold

Den italiensk-tyrkiske krig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Italiensk-tyrkiske krig»)
Den italiensk-tyrkiske krig
Dato29. september 1911 til 18. oktober 1912
StedFlere steder langs Middelhavet
ResultatItaliensk seier
Opptakt til den første Balkankrigen
Stridende parter
Italias flagg ItaliaTyrkias flagg Det osmanske riket
Styrker
100 00025 000
Tap
3 380 drepte, 4 220 sårede14 000 drepte, 5 370 sårede
Kappløpet om Afrika
Tunisisk felttogMahdistopprøretFørste mandingokrigSlaget ved DogaliFørste fransk-dahomeyske krigPionerkolonne-ekspedisjonenAndre fransk-dahomeyske krigFørste matabelekrigAndre mandingokrigFjerde Anglo-ashanti krigFørste italiensk-abessinske krigAndre matabelekrigBeninekspedisjonenTredje mandingokrigSentralafrikanske felttogetFashoda-konfliktenAndre boerkrigHerero-oppstandenFørste marokkanske kriseBambatha-opprøretWadaikrigenAndre marokkanske krise Andre fransk-marokkanske krigDen italiensk-tyrkiske krigMaritzopprøret

Den italiensk-tyrkiske krig (tyrkisk: Trablusgarp Savaşı, «den tripolitanske krig»;[1] italiensk: Guerra di Libia, «den libyske krig») ble utkjempet mellom kongedømmet Italia og det osmanske riket fra 29. september 1911 til 18. oktober 1912. Krigen endte med at Italia fikk kontroll over de osmanske provinsene Tripolitania Vilayet (Fezzan, Tripolitania og Kyrenaika), som til sammen kom til å utgjøre Italienske Libya. Ettersom italiensk tropper også okkuperte Dodekanesene, de gresktalende øyene vest i Egeerhavet ved Anatolia, inkludert Rhodos. Italia gikk med å gi tilbake Dodekanesene til det osmanske riket ved traktaten i Lausanne i 1912.[2] Imidlertid førte den vage avtaleteksten til at det forble en provisorisk italiensk administrasjon på de greske øyene, og Tyrkia (som ble etablert etter det osmanske rike) ga avkall på alle krav på disse øyene i artikkel 15 ved den neste Lausannetraktaten i 1923.[3]

Selv om denne krigen var en mindre konflikt, hadde den stor betydning i forspillet til den første verdenskrig. Da de så hvor lett Italia hadde beseiret det svekkede osmanske riket benyttet Balkanforbundet anledningen og angrep osmanerne, noe som startet den første balkankrig (1912-1913) før krigen med Italia var ferdig.

Den italiensk-tyrkiske krig så flere teknologiske fremskritt i krigføring, fremst blant de var bruk av fly. Den 23. oktober 1911 fløy en italiensk pilot, kaptein Carlo Piazza, rekognosering over tyrkiske linjer og den 1. november ble det første luftbombeangrep fra fly gjennomført mot tyrkiske tropper i Libya med en tidlig utgave av det tyske flyet Rumpler Taube.[4] Osmanerne, som manglet antiluftvåpen, var de første som skjøt ned et krigsfly med geværer.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ikke til å forveksles med Den tripolitanske krig (1801-1805)
  2. ^ "Treaty of Lausanne, October, 1912" Arkivert 1. september 2013 hos Wayback Machine., Mtholyoke.edu
  3. ^ «Treaty of Lausanne - World War I Document Archive», Lib.byu.edu
  4. ^ U.S. Centennial of Flight Commission: «Aviation at the Start of the First World War». Arkivert fra originalen den 9. oktober 2012 hos Wayback Machine.
  5. ^ Crabtree, James D. (1994): On air defense, Greenwood Publishing Group, ISBN 0275947920, s. 9

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]