Innocens VIII
| Innocens VIII | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Giovanni Battista Cybo 1432[1][2][3]  Genova | ||
| Død | 25. juli 1492[2][3] Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova | ||
| Far | Aran Cibo, Prefect of Rome[4] | ||
| Mor | Teodorina de Mari[4] | ||
| Søsken | Lorenzo Cybo de Mari | ||
| Barn | Franceschetto Cybo Teodorina Cibo | ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Innocens VIII (Giovanni Battista Cibò) (født i 1432 i Genova i adelsrepublikken Genova, død 25. juli 1492 i Roma) var pave 29. august 1484 – 25. juli 1492.
Han var sønn av den romerske senator Aran Cibò og Teodorina de' Mari. Etter en utsvevende ungdom der han ble far til to barn utenfor ekteskap, Franceschetto og Teodorina, lot han seg prestevie og gikk i tjeneste hos kardinal Calandrini. Han ble utnevnt til biskop av Savona i 1467. I 1473 tok han et steg oppover da han ble kardinal, med Santa Cecilia in Trastevere som tittelkirke. At han i 1484 besteg pavestolen, skyldtes hovedsakelig støtte fra kardinal Giuliano della Rovere, den senere pave Julius II.[5]
I en bulle fra 1484 kalt Summis desiderantes affectibus fremkommer at Innocens trodde på heksekunst slik den beskrives i Bibelen.[6] Bullen tilkjennega at paven ga inkvisitorene Heinrich Kramer og Jakob Sprenger myndighet til å innlede inkvisitoriske prosesser mot mistenkte hekser og kjettere i Tyskland og andre områder. Videre ga bullen Kramer og Sprenger immunitet fra «å bli trakassert eller forhindret på noe vis»,[7] og biskopen av Strassburg pålegges å yte inkvisitorene all mulig bistand i deres arbeid.[8]
Tittelen Padre della patria (= Fedrelandets far) ble foreslått som passende for ham, siden han hadde seksten barn utenfor ekteskap.[9]
Gravmonumentet hans er Peterskirkens eldste monument over en pave, og ble utført av Piero og Antonio del Pollaiuolo. Det stod ferdig i 1498, og er todelt med en skulptur av paven liggende på sin sarkofag, og en annen høyere oppe, sittende på en trone med et grep rundt øverste del av en kopi av Longinus' hellige lanse. Denne oppbevares også i Peterskirken.[10][11]
Fra medisinsk litteratur kjennes ulike versjoner av en historie der den aldrende Innocens VIII skal ha tatt blod fra unge menn i et forsøk på å bedre egen helse.[12] Den samtidige historikeren Stefano Infessura (ca 1435 - ca 1500)[13] beskrev hvordan tre unge menn ved god helse mottok en dukat hver for å la seg årelate for pavens skyld. Årelating av den syke var vanlig praksis, men her ble angivelig de tre ungdommene årelatt til døden. «Paven drakk blodet deres mens det stadig var varmt og friskt, for å få kreftene tilbake», skrev Infessura, men det hjalp ikke på livskraften. Paven døde like fullt,[14] men denne apokryfe historien har fått sitt eget liv.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20211134731, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 63, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Enciclopedia dei Papi, Treccani's Enciclopedia dei Papi ID innocenzo-viii, besøkt 5. februar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Innocens 8., Catholic encyclopedia (1913)
- ^ Innocens 8. og heksetroen
- ^ «Summis desiderantes affectibus». Arkivert fra originalen 13. januar 2022. Besøkt 13. januar 2022.
- ^ Innocens 8.s heksetro
- ^ http://www.romeartlover.it/Talking.html
- ^ Hans gravmonument i Peterskirken
- ^ Hans gravmonument i Peterskirken
- ^ A. Matthew Gottlieb: «History of the First Blood Transfusion but a Fable Agreed Upon», ScienceDirect
- ^ Stefano Infessura, Catholic encyclopedia (1913)
- ^ «Kannibalkuren utrettet mirakler i renessansen»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
