I denne glade juletid
«I denne glade juletid» (originaltittel «I denne søde Jule-Tiid») er en opprinnelig dansk julesang, skrevet av H.A. Brorson i 1732.
Brorson er i Danmark regnet som «julens salmedigter», og denne salmen er av mange regnet som den fremste av hans salmer.
I salmebøkene
[rediger | rediger kilde]Sangen var med i den første salmesamlingen som Brorson gav ut, Nogle Jule-Psalmer (Gud til Ære og Christne-Siæle, i sær sin elskelige Meenighed til Opmuntring Til den forestaaende Glædelige Jule-Fest Eenfoldig og i Hast sammenskrevne av H.A.B.) (1732). Førsteutgaven hadde seks vers. Til samlingen Troens rare Klenodie (1739) ble det skrevet et syvende vers til salmen.
Denne julesangen var med syv vers med i Guldbergs salmebok, og den har siden vært med i alle autoriserte hovedsalmebøker i Den norske kirke, bortsett fra Evangelisk-christelig Psalmebog. Elias Blix oversatte salmen til nynorsk til andre heftet av Nokre Salmar, som kom ut i 1870. Teksten ble noe endret i senere utgaver.
I Norsk Salmebok er salmen trykt med seks vers i bokmålsoversettelse; her er det femte verset til Brorson utelatt. Førstelinjen lyder her «I denne glade juletid».
Teksten
[rediger | rediger kilde]Teksten er skrevet over Luk. 2,14: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»[1] Med utgangspunkt i den pietistiske kristendommen som Brorson forkynte, handler sangen om hvorfor og hvordan vi feirer at Jesus er født.
- «vi synger om den dype fred,
- så helvete skal skjelve ved
- vår julesang å høre.»
Mens «Her kommer dine arme små» er en salme for barna, er dette en salme for de voksne. Den retter seg mest mot dem som har opplevd livet:
- «Og blandes enn min frydesang
- med gråt og dype sukke,
- så skal dog korsets hårde tvang
- meg aldri munnen lukke.
- Når hjertet sitter mest beklemt,
- se da blir frydens harpe stemt
- så den kan bedre klinge.»
Dette verset kan en forstå ut fra Brorsons egen livssituasjon: Salmen er skrevet det året hans mor døde, og på samme tid ble hans eldste sønn sinnssyk. Men selv om salmen har dette alvorlige verset, framstår den som en festtsalme:
- «Halleluja, vår strid er endt!
- Hvem ville mere klage,
- hvem ville gå av sorg omspent
- i disse frydedage?»
Melodien
[rediger | rediger kilde]
Brorson oppgir som melodireferanse den kjente julesangen «Et lidet barn så lystelig», en tone med opprinnelse i middelalderen. Tonen finnes i mange varianter i norske folketoner, i 3/4-, 4/4-, 5/4- eller 6/4-takt.
I Norsk Salmebok står salmen til en noe omarbeidet melodivariant fra Wittenberg (1529).
Innspillinger (i utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Erling Krogh og hans to småpiker Inger Marie og Grethe med orkester. Innspilt i Oslo 18. august 1931. Utgitt på 78-platene His Master's Voice X 3835 og His Master's Voice A.L. 2162.
- Ragnvald Ilen med strykekvintett. Innspilt i oktober 1932. Utgitt på 78-platen Parlophon[2] B 41156[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Skaar, Johannes Nilssøn (1879): Norsk Salmehistorie
- Kristen sang og musikk Runa forlag (1962)
- Lindeman, J.A. (1862): Coral-Melodier for Psalmodicon til de i Kingos, Guldbergs og den evangelisk christelige Psalmebog forekommende Psalmer, udsatte i Siffre efter den ved kongelig Resolusjon af 15de Juni 1835 authoriserede Choralbog, tilligemed en Veiledning til Brugen av Psalmodicon. J.W. Cappelens Forlag