Hopp til innhold

Hove kyrkje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hove kirke»)
Hove kyrkje
Foto: Per Magne Kjøde
EierFortidsminneforeningen
OmrådeVik kommune
PlasseringVikøyri
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Byggeårca. 1170
Arkitektur
PeriodeRomansk
ArkitektUkjent
TeknikkMur
ByggematerialeStein
TårnVesttårn
PortalVestportal fornyet av Blix romansk/gotisk
SkipEnskipet
Kirkerommet
AlterRelikviealter fra middelalderen av murt stein
Plasser35
DiverseKrusifiks fra 1880–årene over koråpningen. Glassmaleri i korveggen, Kristus i midten flankert av David og Moses
Beliggenhet
Kart
Hove kirke
61°04′18″N 6°35′03″Ø
Hove kyrkje på Commons

Hove kyrkje er en steinkirke i Vik kommune i Vestland fylke, bygd omkring 1170. Det er den eneste romanske kirken i Sogn og Fjordane.[1] Den var fra 1880 eid av arkitekt Peter Andreas Blix og fra 2019 av Fortidsminneforeningen.

Treskulpturen «Hove-madonnaen», som dateres til ca 1235, ble i 1840 flyttet fra kirken til Bergen Museum. En kopi kom til kirken i 2022.[2][3]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Hove kirke er sannsynligvis den eldste steinkirken i Sogn og Fjordane. Kirken ble reist rundt 1170 av en ukjent byggherre, sannsynligvis en velstående mann med sete i Vik. Kirken ble bygd i kleberstein som ble hugget ut i Arnafjord og fraktet med båt og slede til byggeplassen. Teknikken som er brukt i byggingen er krevende, og setter store krav til håndverkerne. Det er påfallende at jo lenger utover i byggeprosessen man har kommet, jo dårligere blir kvaliteten på arbeid og materialer. Det er usikkert om tårnet opprinnelig var en del av kirken.

Man regner med at Hove kirke ble bygd som en privatkirke,[1] ettersom det på tidspunktet da kirken ble bygd, allerede stod to kirker i Vik: Hopperstad stavkirke og Tenhold kirke som ble tatt av et ras på 1400-tallet. Kilder fra 1300-tallet viser at Hove kirke ikke hadde noen inntekter, noe som var svært uvanlig om kirken ikke var en privatkirke.

I 1686 var det en synfaring i kirken, der den i papirene står omtalt som «en pen liten kirke». Kirken ble da oppgitt til å være like stor som den er nå, men med svalganger på begge sider. I 1722 er det bare nevnt svalgang på sørsiden, og i denne gangen skal det også ha vært et lite skriftekammer. I 1670- og 1680-årene fikk kirken flere benker og en ny skriftestol. Den ble òg hvitkalket både innvendig og utvendig. Før dette var inventaret sannsynligvis rosemalt. På midten av 1680-tallet fikk man òg ny altertavle.

Peter Andreas Blix redder kirken

[rediger | rediger kilde]

Vik kirke stod ferdig i 1877, og man hadde da ikke bruk for Hove kyrkje lenger. Fra 1877 til 1880 ble kirken brukt av Sogns Bataljoner.[4] Peter Andreas Blix ledet rundt denne tiden restaureringen av Håkonshallen i Bergen, og i den forbindelse fikk han tilbud om å kjøpe kleberstein fra Vik. Blix, som var en ivrig fortidsminneverner, reagerte på at klebersteinen skulle komme fra rivingen av Hove kirke. Han forsøkte å få Fortidsminneforeningen i Bergen til å kjøpe kirken, men det endte med at Blix selv kjøpte kirken i november 1880. Han hadde kjøpt en kirke som på ingen måte var i god stand, men blant annet gjennomboret at kulehull, da soldater brukte kirken som blink.

Blix startet arbeidet med å restaurere kirken i 1883. Han ville gjenreise kirken slik han mente den opprinnelig så ut. En kirkegransker hadde sett på kirken i 1878, og han mente at man under den hvite kalken kunne se spor av malerier. Han mente veggene sannsynligvis hadde vært dekorert med bilder av evangelistene, Jesus, Moses og helgener. Blix var interessert i norrøn mytologi, og brukte motiver fra dette til å fylle inn i de geometriske figurene som allerede var malt på veggen. I tillegg satt han inn noen få benker dekorert med utskjæringer av blomster, dyr og drager. Han fikk òg malt kors på veggene, og utstyrte kirken med liturgisk utstyr likt det som hadde vært der før reformasjonen. Blix' arbeid med å rense kirken for senere tilføyelser og tilbakeføre til en tenkt middelaldertilstand, regnes i dag som et godt eksempel på datidens syn på enhetlig restaurering.[5][6]

Blix eide kirken til sin død i 1901, og ble gravlagt under gulvet der. Han testamenterte kirken til broren sin, som igjen gav den til staten. I 2019 vil riksantikvaren gi kirken til Fortidsminneforeningen, som har stått for tilsynet, og i forveien eier åtte stavkirker og fire andre steinkirker.[7][8]

Inventar

[rediger | rediger kilde]
Original ca. 1230–1250
Replika 2017–2020
«Hove-madonnaen» viser jomfru Maria som himmeldronning med Jesusbarnet som konge. Skulpturen skal ha stått i Hove kirke i 600 år før den rundt 1840 ble overført til Bergen Museum (Universitetsmuseet i Bergen). Fra 2017 til 2020 laget Treskjærerverkstedet en rekonstruert kopi som fra 2022 står i Hove kirke.[9]

I Bergen Museum finnes en Madonna med barnet fra 1230–1235 av eiketre, som skal ha kommet fra Hove kirke. Det har vært spekulasjoner om hun kan ha vært i ciboriet i Hopperstad stavkirke og så blitt flyttet til Hove. Skulpturen er en av de fineste unggotiske skulpturene som er bevart i Norge. En vet ikke om hun er laget i England eller om hun er skåret ut i Bergen av en engelsk treskjærer.[10]

På Bergen Museum er det og et beslag til et krusifiks fra 1200-tallet. Alteret er fra middelalderen, og er laget i stein med en klebersteinsplate på toppen. I midten er det et hulrom med en plate over. Dette har vært brukt til å oppbevare relikvier i.

Takverket i den restaurerte kirken er inspirert av trønderske middelalderkirker, og særlig Værnes kirke.[11]

Bilder

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. s. 261-264. ISBN 8252147542. 
  2. ^ «Å forma ein mellomalderskulptur på nytt». Fortidsvern; nr 3-2021. 2021. s. 54-59. 
  3. ^ «Tilbake på høyalteret i Hove kyrkje etter 180 år». Fortidsvern; nr 3-2022. 2022. s. 62-67. 
  4. ^ Hove steinkyrkje; Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane, NRK
  5. ^ Gunnarsjaa, Arne (2006). Norges arkitekturhistorie. Abstrakt. s. 312. ISBN 8279351272. 
  6. ^ Christensen, Arne Lie (2011). Kunsten å bevare : om kulturminnevern og fortidsinteresse i Norge. Pax. s. 59-60. ISBN 9788253033204. 
  7. ^ Får kirke i 175-årsgave; Vårt Land, 9.7.2019
  8. ^ Hove steinkyrkje; fortidsminneforeningen.no
  9. ^ Hovemadonnaen i ny form Universitetsmuseet i Bergen: Hovemadonnaen i ny form
  10. ^ Blindheim, Martin (2004). Gothic painted wooden sculpture in Norway 1220-1350. Messel forl. s. 48-50. ISBN 8276310729. 
  11. ^ Ekroll, Øystein; m.fl. (2000). Kirker i Norge. Bind 1: Middelalder i stein. ARFO. s. 172–175. ISBN 8291399093. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hove_kyrkje&oldid=24672870»