Haltdalen prestegjeld
Haltdalen prestegjeld, inntil 1938 Holtålen prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Gauldal prosti. Det omfattet sogn i Haltdalen kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Haltdalen kirke.
Haltdalens kirkesogn er nå en del av Haltdalen kirkelige fellesråd, og underlagt Gauldal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Holtdalr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Haltdalen prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Holtaalens Præstegjeld tre kirker og en prest. Det var hovedkirken i Haltdalen, med anneksene Aalen og Sindzagger, hvilket sognepresten betienis per vices, dvs. forrettet i etter tur.[4]
Lengst syd i det vidløftige prestegjeldet ble Røros kirke oppført i 1650 og innviet året etter, 10. august 1651. Sognepresten i Haltdalen skulle betjene denne kirken også, men sognekallet ble for stort og allerede i 1662 ble den ferske Bergstaden skilt ut som eget Røros prestegjeld.[5] Ved kgl.res. av 26. mars 1753 ble Budalen i Singsås sogn overført til det nye Budalen sogn i Støren prestegjeld.[6]
Holtaalen prestegjeld dannet grunnlaget for Holtaalen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]
Ved kgl.res. av 15. oktober 1937 ble det bestemt at navnet Holtålen skulle endres til Haltdalen, gjeldende fra 1. januar 1938. Ved kgl.res. av 4. februar 1938 ble det tillatt å oppføre kapell i Hessdalen etter arkitekt John Tverdals tegning. I brev til stiftsdireksjonen 3. september 1971 bestemte KUD at Singsås sogn skulle overføres til Støren prestegjeld, gjeldende fra i Haltdalen prestegjeld fra 1. oktober 1971.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Falk, Hjalmar (1915). Utredning om landets inddelingsnavne. xx#: [s.n.] s. 15.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 106.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 42-7. ISBN 8270612960.
- ^ Sundt, Johannes (1992). Røros før - og nå -. Banken. s. 114.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.