Hjernehinne
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Hjernehinnene er et hinnesystem som omslutter hjernen. Det består av tre lag: dura mater, arachnoidea, og pia mater.
- Pia mater er en svært ømfintlig hinne, også kalt årehinnen. Den ligger nærmest hjernen og går helt inn i de dypeste furene mellom hjernevindingene.
- Den midtre hjernehinnen er arachnoidea, eller spindelvevshinnen. Dette er en tynn hinne med tynne festetråder til nervevevet, som har fått navnet fordi det ligner på et spindelvev.
- Helt ytterst mot hodeskallen ligger dura mater, også kjent som senehinnen. Den er en tykk og hard bindevevshinne.
Subarachnoidalrommet er mellomrommet som normalt finnes mellom arachnoidea og pia mater. Rommet består av cerebrospinalvæske og bindevev formet som et nettverk.
Dura mater er vanligvis festet til kraniet, spindelvevshinnen (arachnoidea) er festet til dura mater, og pia mater er festet til hjernen. Når dura mater og spindelvevshinnen separeres ved skade eller sykdom, dannes et rom mellom som kalles subduralt rom (subdural space).
Et subduralt hematom er derfor separasjonen av spindelvevshinnen fra dura mater. De små årene som holder dura mater og spindelvevshinnen sammen ryker, og blod lekker ut i det subdurale rommet. Andre medisinske tilstander som påvirker hjernehinnene, er blant annet hjernehinnebetennelse (meningitt), en infeksjon forårsaket av virus eller bakterier.
Se også
[rediger | rediger kilde]