Hermann Ehrhardt
| Hermann Ehrhardt | |||
|---|---|---|---|
 Hermann Ehrhardt (merket med x) under Kappkuppet i Berlin 1920. Nr 2 fra høyre er Herbert von Bose | |||
| Født | 29. nov. 1881[1][2][3][4] Hohberg | ||
| Død | 27. sep. 1971[1][2][3] (89 år) Lichtenau im Waldviertel | ||
| Beskjeftigelse | Tyske marineoffiser | ||
| Ektefelle | Margarethe Viktoria Prinzessin zu Hohenlohe-Öhringen (1927–)[5] | ||
| Barn | Marie Elisabeth Ehrhardt[6] Hermann Georg Ehrhardt[6] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Niederösterreich | ||
| Medlem av | Organisation Consul Bund Wiking Marinebrigade Ehrhardt | ||
| Troskap | Det tyske keiserrike | ||
| Militær grad | Korvettkaptein | ||
| Enhet | |||
| Deltok i | Første verdenskrig | ||
Hermann Ehrhardt (født 29. november 1881 i Diersburg i dagens Hohberg, Baden-Württemberg, død 27. september 1971 i Krems i Niederösterreich) var en tysk frikorps-leder i den urolige perioden i årene 1918–1920 under Weimarrepublikken i Tyskland, da han hadde kommandoen over II.Marine Brigade, bedre kjent som Ehrhardt-brigaden eller Marinebrigade Ehrhardt.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ehrhardt kom fra en protestantisk prestefamilie, men gikk i 1899 inn i Den tyske keiserlige flåte. I 1904 deltok han som løytnant i å slå ned Herero-oppstanden i Tysk Sydvest-Afrika.
Første verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under første verdenskrig tjenestegjorde han på torpedobåt og deltok blant annet i Jyllandsslaget og fra oktober 1916 var han stasjonert i Flandern hvor han tjenestegjorde i ubåtstøtte i Den engelske kanal. I 1917 ble han forfremmet til Korvettenkapitän og fra september samme år og resten av krigen var han sjef for en torpedobåtflotilje. Da krigen sluttet, førte han fartøyene til Scapa Flow hvor de året etter senket dem selv. Da det brøt ut uro blant mannskapet på fartøyet som fraktet de tyske marinemannskapene tilbake til Tyskland, tok Ehrhardt kommandoen over skipet.
Frikorps
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Marinebrigade Ehrhardt
Han var en sterk motstander av Versaillestraktaten, og utviklet sterke monarkistiske standpunkter. Han dannet II.Marine Brigade rett etter Det tyske keiserrikes nederlag i første verdenskrig.
Til tross for at han bare hadde grad av Korvettenkapitän (som tilsvarer graden major i hæren), hadde han kommando over en styrke på 6 000 mann. Styrken hans kjempet både i Nord-Tyskland og i de sentrale delene av landet, samt var med på å slå ned en polsk nasjonalistisk oppstand i Øvre Schlesien.[7] og Den bayerske sovjetrepublikken og deltok i det mislykkede Kappkuppet i 1920, som ble utløst av at myndighetene ville oppløse brigaden.
Videre politisk virke
[rediger | rediger kilde]Etter at Kappkuppet ble slått ned flyktet han fra Tyskland, men vendte snart tilbake. I Bayern, som da ble styrt av Gustav von Kahr[8], dannet han Organisation Consul,[9], og deretter Viking Bund, og disse var hemmelige militære sammenslutninger.[10]
Under ølkjellerkuppet nektet Ehrhardt og hans nestkommanderende Eberhard Kautter å hjelpe Adolf Hitler og de andre kuppmakerne. Ehrhardt skulle senere uten hell utfordre Hitler som leder av de høyreorienterte, ekstremistiske gruppene, og i motsetning til de fleste av hans menn, sluttet han seg ikke til NSDAP.
Ehrhardt var på listen over de som skulle drepes under De lange knivers natt, men han klarte å komme seg unna[11] til Østerrike. Han ble senere invitert tilbake til det nasjonalsosialistiske Tyskland.[11]
Resten av livet
[rediger | rediger kilde]
Han forble i Østerrike resten av livet, hvor han fra 1936 bodde med familien på Schloss Brunn am Wald, ikke langt fra Krems i Niederösterreich. Han livnærte seg som godseier og bodde. Sammen med ektefellen fra 1927, Margarethe Viktoria Prinzessin zu Hohenlohe-Öhringen (1894–1976) tok de og deres datter og sønn, østerriksk statsborgerskap fra 1948. Han var fram til sin død i 1971 ikke mer politisk eller militært aktiv. Han ligger begravet sammen med sin ektefelle i Lichtenau im Waldviertel.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000822, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16942784n[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ehrhardt-hermann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p11261.htm#i112601, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11261.htm#i112601, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Silesia – Waite, side 150
- ^ Large, side 139
- ^ Waite, side 213
- ^ Waite, side 204
- ^ a b Waite, side 279
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Waite, Robert G.L. (1969): Vanguard of Nazism, W. W. Norton & Company, ISBN 9780393001815
- Large, David Clay (1997): Where Ghosts Walked: Munich's Road to the Third Reich, W. W. Norton & Company, ISBN 039303836X, 9780393038361