Henry Pottinger
Henry Pottinger | |||
---|---|---|---|
Født | 3. okt. 1789[1] Down[2] | ||
Død | 18. mars 1856[1][3][4][5] (66 år) Malta | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, militært personell | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Belfast Royal Academy (–1801)[2] | ||
Ektefelle | Susanna Maria Cooke (1820–)[6] | ||
Far | Sir Henry Maisey-Thompson[7] | ||
Mor | Anne Gordon[7] | ||
Barn | Sir Henry Pottinger, 3rd Baronet[7] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath | ||
Signatur | |||
Henry Pottinger, 1. baronett (født 3. oktober 1789, død 18. mars 1856) var en britisk–irsk soldat og koloniadministrator. Han var den første britiske guvernøren i Hongkong.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Pottinger ble født i Mount Pottinger som på den tiden var et landbruksområde utenfor Belfast i Irland. Han var sønn av Eldred Curwen Pottinger og Anne Gordon. Han studerte ved Belfast Royal Academy.
Kolonialadministrasjonen
[rediger | rediger kilde]Pottinger dro til Bombay i 1801 og sluttet seg til Det britiske ostindiske kompani i 1806. Han kjemper i Mahrattakrigen i 1809 som løytnant.
Pottinger utforsket senere mye av landet mellom India og Persia og ble residerende administrator av Sindh i 1820. Han hadde senere den samme stillingen i Hyderabad.
Pottinger giftet seg med Susanna Maria Cooke i 1820, og de fikk i 1831 en sønn, Frederick, som skulle bli beryktet for sine sammenstøt med bushrangere som politiinspektør i New South Wales i Australia.
Pottinger ble den andre britiske administratoren av Hongkong den 12. august 1841 og den første guvernøren av Hongkong 26. juni 1843. Han var guvernør til 8. mai 1844. Før denne utnevnelsen ledet Pottinger en marine som skulle beseire Yishan ved Humen. Som utsending for Storbritannia forhandlet han frem betingelsene i Nankingavtalen (1842) som gjorde slutt på første opiumskrig med det kinesiske Qingimperiet.
I sin korte periode som guvernør etablerte Pottinger utøvende og lovgivende forsamlinger, hvor den ene diskuterte politiske saker, mens den andre satte sammen lovgivning. Men forsamlingene var ikke samlet ofte, og dette gav Pottinger makt til å bestemme politikken. Mens han var guvernør, ble Hongkong den viktigste havnen for opiumshandelen i Kina. Mot slutten av sin tjeneste mistet Pottinger støtten fra lokale britiske handelsmenn og ble isolert. Han forlot Hongkong den 7. mai 1844.
Pottinger ble medlem av Det kongelige råd i 1844 og ble guvernør i Kappkolonien i 1847 og også i Madras samme år. Han ble forfremmet til generalløytnant i 1851.
Han døde etter å ha pensjonert seg på Malta i 1856.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A Biographical Sketch-book of Early Hong Kong, side(r) 13, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 007444[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65d9680, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p71640.htm#i716398, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]