Solfluer

Solfluer
Vanlig solflue, hunn
Nomenklatur
Helophilus Meigen, 1822
Populærnavn
solfluer
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer, Aschiza, fluer
Økologi
Antall arter:		ca. 40, 6 i Norge
Habitat:		larver i ferskvann
Utbredelse:		Holarktis, Sørøst-Asia, New Zealand
Inndelt i
Helophilus affinis Helophilus bottnicus Helophilus groenlandicus Helophilus hybridus Helophilus lapponicus vanlig solflue Helophilus pendulus Helophilus trivittatus

Solfluer (slekten Helophilus) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 40 kjente arter, seks av dem forekommer i Norge. De er middelsstore til ganske store blomsterfluer med stripete thorax og trekantede flekker på bakkroppen. Det norske navnet er trolig en misforstått oversettelse av det latinske, som er tolket som "Heliophilus", det vil si den som liker sol. Navnet "Helophilus" betyr egentlig "den som liker sumper".

Utseende

Middelsstore til ganske store (9–17 mm), robuste blomsterfluer som kan kjennes på at thorax har to gule lengdestriper på ryggen og at bakkroppen er har trekantede, gule flekker. De minner om slekten Parhelophilus men er større og mindre hårete. Hodet er nokså stort, fasettøynene nakne og bredt adskilte hos begge kjønn. Antennene er ganske korte, men antennebørsten (arista) lang. Ansiktet er kledt med hvitgul bestøvning, mer eller mindre framskutt, oftest med en blankt svart midtstripe. Thorax er matt svart, på ryggen med to gulaktige lengdestriper, på sidene gulgrå. Kroppen er for det meste kledt med korte, gulaktige hår. Bakkroppen er omtrent trekantet sett ovenfra, svart med gule, trekantede sideflekker på det andre og tredje leddet, disse kan dekke mesteparten av leddet eller være redusert til smale striper. Det fjerde leddet har ofte mindre, sølvfargede sideflekker. Beina er oransje og svarte, baklårene noe fortykkede, bakleggene krumme slik at de kan foldes tett mot lårene. Vingene er glassklare med et ganske lite, brunt vingemerke. Åren R₄₊₅ gjør en skarp bue bakover inn i cellen bak den nær vingekanten.

Levevis

Solfluene har larver som utvikler seg i stillestående ferskvann. Som andre vannlevende blomsterfluelarver har de et langt, uttrekkbart ånderør på bakkroppsspissen. De voksne fluene flyr imidlertid meget godt og kan påtreffes langt fra vann. De er ofte av de tallrikeste blomsterfluene, særlig vanlig solflue (Helophilus pendulus). De besøker mange slags blomster. Man kan finne voksne fluer i hele sommerhalvåret.

Utbredelse

Slekten forekommer i den palearktiske sone og Nord-Amerika, dessuten er det én art i Sørøst-Asia. En isolert forekomst er på New Zealand, der slekten er representert med hele 12 arter.

Systematisk inndeling / nordiske arter

Treliste

• Fluer (Brachycera)
  • Muscomorpha
    • høyerestående fluer [Cyclorrhapha)
      • Aschiza
        • familie blomsterfluer (Syrphidae)
          • underfamilie Eristalinae
            • gruppe Eristalini
              • slekten solfluer, Helophilus Meigen, 1822
                • mørk solflue, Helophilus affinis Wahlberg, 1844 – Sør-Norge, mangler på mesteparten av Vestlandet
                • Helophilus bottnicus Wahlberg, 1844 – svært mørk art, ikke funnet i Norge, men noen få, gamle funn i nordlige deler av Sverige og Finland
                • taigasolflue, Helophilus groenlandicus (Fabricius, 1780) – spredte funn over mye av Norge, mest i nord
                • gråflekket solflue, Helophilus hybridus Loew, 1846 – Sør-Norge, ikke i fjellet
                • arktisk solflue, Helophilus lapponicus Wahlberg, 1844 – Dovrefjell og innlandet i Nord-Norge
                • vanlig solflue, Helophilus pendulus (Linnaeus, 1758) – meget vanlig over hele Norge. En av våre tallrikeste blomsterfluer.
                • stor solflue, Helophilus trivittatus (Fabricius, 1805) – stor, lys art, ansiktet uten svart midtstripe. Langs kysten til Hordaland, ett funn ved Trondheim

Kilder og litteratur

• Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
• Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
• Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
• Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
• Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker

• (en) solfluer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) solfluer i Encyclopedia of Life
• (en) solfluer i Global Biodiversity Information Facility
• (no) solfluer hos Artsdatabanken
• (sv) solfluer hos Dyntaxa
• (en) solfluer hos Fauna Europaea
• (en) solfluer hos Fossilworks
• (en) solfluer hos ITIS
• (en) solfluer hos NCBI
• (en) Kategori:Helophilus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Helophilus – detaljert informasjon på Wikispecies
• www.syrphidae.com/ – the Syrphidae website Arkivert 11. november 2020 hos Wayback Machine.
• Norsk entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
• Foto av Parhelophilus versicolor