Helge Frøisland
| Helge Frøisland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. okt. 1923[1] Oslo[1] | ||
| Død | 29. mars 1945[1] (21 år) Sel[1] | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper | ||
| Far | Frøis Frøisland[1] | ||
| Søsken | Anne Marie Frøisland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Milorg | ||
Helge Frøis Frøisland (1923–1945) var en norsk student og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var medlem av Milorg og ble myrdet av Gestapo etter trefningen ved Havn gård i Sel.[2]
Tidlig liv og utdanning[rediger | rediger kilde]
Frøisland ble født i Oslo som sønn av sjefredaktør Frøis Frøisland (født 1883) og Helene Fagstad (født 1885) fra Lillehammer. Etter å ha fullført en ettårig handelsskole, planla han å studere jus etter krigen, med mål om å bli journalist.[2] Moren kjøpte bolig (maleren Alf Lundebys hus) rett ved Bjerkebæk der venninen og Helges gudmor, Sigrid Undset bodde.[3][4] Helene Frøisland var gudmor for Undsets sønn Hans Svarstad.[5] Helene døde i november 1945. Helges søster Anne Marie Frøisland var gift med kunstneren Jakob Weidemann.[6]
Motstandsarbeid under krigen[rediger | rediger kilde]
Under den tyske okkupasjonen av Norge ble Frøisland involvert i Milorg, en norsk militær motstandsorganisasjon. Han og Sverre Nilseng forlot Lillehammer for å unngå arbeidstjeneste hos okkupasjonsmakten.[7] Fra 22. juni 1944 lå han i dekning på hytten "Mexico" i Sel. Frøisland arbeidet blant annet som telegrafist med samband. Vinteren 1944-1945 bodde han og Sverre Nilseng i en primitiv hytte på Havnsætra i Sel. Gestapo brukte angivelige sovjetisk fanger som lokkeduer og de ble tatt til fange da kom for å hjelpe russerne. Etter torurt avslørte guttene at de hadde Oluf Havn som kontakt. Etter skuddveksling på Øvre Havn med gestapo og tre Rinnan-folk ble Oluf Havn skutt og drept mens Einar Boyesen ble dødelig såret. En tysk offiser ble skutt og drept. Frøisland ble drept den 29. mars 1945 etter å ha blitt tvunget til å avsløre skjulestedet Mexico. Han ble skutt av stabsfeldwebel Karl Bergmann i Gestapo.[8][9][10][11] Einar Boyesen ble skutt og drept noen timer tidligere.[9] Sverre Nilseng satt arrestert på Dombås til frigjøringen i mai og unngikk å bli henrettet.[7]
Tortur og henrettelse[rediger | rediger kilde]
Etter å ha blitt fanget, ble Frøisland torturert av Gestapo på Dombås. For å unngå mer tortur, avslørte han informasjon om skjulestedene Olufhuset og Mexico. Han ble deretter tvunget til å peke ut disse stedene, og til slutt henrettet ved skyting etter å ha båret en tung sekk til skjulestedet. Det var ikke kjent hva som hadde skjedd med Frøisland og moren Helene Frøisland etterlyst ham gjennom lokalavisa. Frøisland ble funnet i slutten av mai eller juni 1945 da snøen smeltet, og han ble gravlagt på Lillehammer kirkegård.[10][12]
Minnestein og seremonier[rediger | rediger kilde]
En minnestein over Helge Frøisland er reist i skogen ovenfor Øvre Havn, på stedet der han ble funnet. Steinen er en av fire som hedrer motstanden mot tyskerne under andre verdenskrig.[10][11]
Avduking av minnesteinen[rediger | rediger kilde]
Minnesteinen ble avduket søndag 4. august 1946, med mange tilstedeværende. Wilhelm Eckhoff, telegrafbestyrer og motstandsmann, holdt en tale hvor han skildret sitt samvær med Frøisland og hans arbeid for Norges sak. Seremonien ble avsluttet med nasjonalsangen "Ja, vi elsker". På plaketten står det: "Helge Frøisland falt her 29.3. 1945 for Norge."[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Våre falne, oppført som Helge Frøis Frøisland, Våre falne ID 12530, besøkt 1. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Engan, Laget av:Øyvind; Byermoen, Tom; Engebretsen, Dan Kåre; Nilsen, Sondre; Rydne, Jon Harald; Nasjonalbiblioteket, Stian Eisenträger og Kristoffer Brabrand Datagrunnlag:DIS Norge og. «Helge Frøis Frøisland». VG Nett. Besøkt 30. juni 2024.
- ^ Ørjasæter, Tordis (1996). Menneskenes hjerter. no#: Aschehoug. ISBN 8203261167.
- ^ Skouen, Arne (1982). Sigrid Undset skriver hjem. Aschehoug. ISBN 8203106714.
- ^ Anderson, Gidske (2003). Sigrid Undset. no#: Gyldendal. ISBN 8205313407.
- ^ Hellandsjø, Karin (2003). Jakob Weidemann. Schibsted. ISBN 8251619823.
- ^ a b Grimsbu, Gisle (2001). Krig og okkupasjon i Folldal. Folldal kommune. ISBN 8299249562.
- ^ Nilssen, Wilhelm Molberg (1995). I Milorgs tjeneste. Thorsrud lokalhistorisk forl. ISBN 8290439911.
- ^ a b Gudbrandsdalen gjennom krigsåra 1940-1945. Thorsrud, Lokalhistorisk forl. 1994. ISBN 8290439881.
- ^ a b c d «Minnesteinen over Helge Frøisland». www.selhistorie.no. Besøkt 30. juni 2024.
- ^ a b Lunde, Jon Vegard (1982). - Det var ei rar tid. Jon Vegard Lunde presseservice. ISBN 8299096618.
- ^ Møller, Arvid (1995). Dødsdømt og fri. Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8290439970.