Heksebergfjellet
Heksebergfjellet | |||
---|---|---|---|
Andre navn | Vardåsen, Vardfjellet og Heksebergåsen | ||
Høyde | 318 moh.[1]:32 | ||
Primærfaktor | 127 m | ||
Land | Norge | ||
Fylke | Akershus | ||
Kommune(r) | Gjerdrum og Lillestrøm | ||
Heksebergfjellet 60°02′13″N 11°03′51″Ø |
Heksebergfjellet er en ås på Romeriksslettene. Heksebergfjellet kalles også Vardåsen, Vardfjellet og Heksebergåsen.[2][3][4][5]. Høyeste punkt er 318 meter over havet.[1] På det høyeste punktet ligger en gammel varde som senere har rast ned.[1] Toppens primærfaktor er 127 meter, referansesadelen er mot Klintehøgda, på vannskillet i Tæruddalen.
Heksebergfjellet er lett tilgjenglig fra boligfeltet Vardefjell i Sørum.
Utsikten fra toppen av Vardåsen er i dag begrenset. Sørover kan man se Øyeren, og Høytorp fort ved Mysen i det fjerne, 55,1 km unna.
Navn
[rediger | rediger kilde]Det eldste navnet på åsen er ifølge Steinar Sørensen utvilsomt Hekseberg som i 1393 ble skrevet Hixaberg.[1] Dette navnet ble senere overført til gården Hekseberg som ligger under åsen på Sørumsiden.[1] I Sørum ble åsen senere gjendøpt Heksebergfjellet på samme måte som den ble kalt Rudsfjellet etter gården Rud på Gjerdrumssiden.[1] I Gjerdrum ble den først og fremst kalt Valfjellet.[1] I gradteigskartene 1:50 000 til Statens kartverk ble den en stund kalt Hvalsåsen og Heksebergfjellet, men åsen kan ikke ha noe med gården Hval i Gjerdrum siden gården ikke grenser til Hekseberget og Rolf Flatby fra Gjerdrum fremholdt i en artikkel i Heimen at det korrekte navnet var Vardåsen som i romeriksdialekt ville uttales på samme måte som Hvalåsen.[1] Ingeborg Hoff mener at navnet Valfjelle' kan være heller nytt og etter den varden som markerte et trigonometrisk punkt på åsen.[1] Valfjellet mener Sørensen er et senere navn enn Hekseberg.[1]
Oluf Rygh viser til at gårdsnavnet skrives Hixsabergh i Aslak Bolts jordebok, Hyxebergh i 1520, Hixeberrig i Stiftsbog 1574-1577, Hexberre i 1578, Hexebergi i 1594, Hixeberg hos Jens Nilssøn, Hegßeberrig i 1617 og Hexeberg i 1666 og 1723.[6] Rygh mener at navnet ikke kan sammenlignes med Hegsum i Vestre Toten eller Hexem i Holtaalen og at første ledd i navnet Hekseberg er enestående samt at han intet kan opplyse om hva det betyr.[6]
Heksebergåsen tettsted
[rediger | rediger kilde]Tettstedet med områdene Fjellbo, Heksebergåsen og Vardefjellet var i 2012 det nest største tettstedet i daværende Sørum kommune og det var ikke klare grenser mellom områdene.[7] Hele området har blitt omtalt som Heksebergåsen mens bebyggelsen nede på sletta ble mest omtalt som Fjellbo.[7] I folketellinga i 2001 bodde det 1159 innbyggere i tettstedet og per 1. januar 2012 hadde det økt til 2187 innbyggere.[7] Tettstedet var det yngste i Sørum og det fantes noen få bolighus og hytter som var utbygt til boliger før 1980, men den store bygginga av villaer tok til fra 1985, først nederst i fjellet og så stadig høyere opp.[7] Tettstedet er bygd på grunn fradelt fra gårdene Sorknes, Rud og Eisval som sammen med gårdene Semmerud og Hekseberg hadde fjellskog i den berglente lia opp mot toppen av Heksebergåsen.[7] Denne fjellskogen ble omtalt som skogen «i fjellet» og gårdenes skogseiendommer ble kalt Sorknesfjellet, Rudsfjellet, Eisvalfjellet, Semmerudfjellet og Heksebergfjellet.[7]
Panoramabilder
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j Steinar Sørensen (1978). «Vardesteder på Romerike». Romerikstun : årbok. 1978 Vol. 10. [S.l.]: Romerike historielag. s. 32-34.
- ^ «Faktaark». Statens kartverk. Besøkt 20. oktober 2020.
- ^ POA (1993). «Svar om navn på fjell». Skytilen. Skedsmokorset: Laget. s. 12.
- ^ Stemshaug, Ola og Sandnes, Jørn (1997). Norsk stadnamnleksikon (4 utg.). Samlaget. s. 205. ISBN 8252149057.
- ^ Søbye, Øystein (1999). Eventyrlige Romerike. Orion. s. 185. ISBN 8245803693.
- ^ a b Rygh, O. (Oluf) (1898). «Frogner sogn». Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 2 : Akershus Amt. Kristiania: Fabritius. s. 258.
- ^ a b c d e f Horgen, Jan E. (2013). «Tettstedet Fjellbo, Heksebergåsen, Vardefjellet». Sørum bygdebok : bosettings- og næringshistorie. B. 5 : Frogner. Sørum kommune. s. 378 ff. ISBN 9788299669467.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bilde m.m. Arkivert 20. juli 2008 hos Wayback Machine.
- Lokalhistorikk m.m.