Hopp til innhold

Heckler & Koch HK416

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «HK416»)
Heckler & Koch HK416
Basisdata
OpphavslandTyskland
TypeAutomatgevær
Produsent(er)Heckler & Koch
Innført2005
Bruker(e)Australia, Frankrike, Malaysia, Norge, Taiwan, USA, m.fl.
Tekniske data
Kamring5,56 x 45 mm NATO
MekanismeGassdrevet
Skuddtakt700–900 skudd/min
Vekt3,3
Vekt, ladd4,1 kg
Lengde686–785
Magasinkapasitet30
SiktemidlerHullsikte montert på Picatinnyskinne

HK416 er et moderne automatgevær fra tyske Heckler & Koch (HK).

HK416 er det norske Forsvarets automatgevær. Det brukes også av amerikanske USMC, Delta Force og DEVGRU, og har erstattet FAMAS i Frankrike, samt den taiwanske kystvakten. I tillegg har noen amerikanske politistyrker tatt det i bruk. HK416 i original utførelse selges ikke på det sivile markedet. Et konkurransevåpen begrenset til halvautomatisk ild markedsføres som MR223 (Match Rifle) i Europa og MR556 i USA. Bortsett fra enkelte forskjeller i avtrekkermekanismen, tykkere løp og små endringer for å forhindre bruk av helautomatisk mekanisme i et halvautomatisk gevær er geværene stort sett like.[1] MR223, samt «storebroren» MR308 (som er en sivil utgave av HK417) kan i Norge erverves til konkurranseskyting i regi av DSSN og NROF.[2]

I april 2007 bestilte det norske forsvaret 8 200 geværer som arvtager til AG-3.[3] De ble utstyrt med optiske sikter fra svenske Aimpoint. Kontrakten på våpnene var verdt 100 millioner kroner, mens siktemidlene kostet 50 millioner kroner.[4] Forsvaret innførte våpenet fra 2008.

Historie og utvikling

[rediger | rediger kilde]

Heckler & Koch hadde tidligere vært involvert i å utbedre feil på det britiske SA80-systemet, og dette hadde vakt en viss oppsikt innenfor håndvåpenkretser internasjonalt. HK ønsket å fortsette suksessen, og lette etter en amerikansk avdeling som kunne låne dem et antall Colt M4-karabiner og delta i testingen. M4, og opphavet M16, var og er utbredte våpen, men deres svake punkt er gassystemet, som til en viss grad er følsomt for inntrengning av skitt.

HK hadde problemer med å finne en amerikansk avdeling som var interessert, før Delta Force, som på den tiden evaluerte andre håndvåpen, kom på banen. Man ble enig om å se på kun gassystemet, og la andre forbedringspotensialer ligge. Blant annet vurderte man å forbedre magasinet, men dette ville gjøre at man ikke kunne bruke de svært utbredte AR15/M16-magasinene (STANAG 4179) som allerede var i omløp.[5] HK valgte likevel å gi våpenets magasinbrønn en mer vannrett profil, til forskjell fra M16 og M4s svakt vinklede magasinbrønn. Dette gjør at enkelte magasiner som passer i M16/M4 ikke passer i HK416 – som oftest sivilt produserte magasiner i plast.[trenger referanse]

Geværet het opprinnelig HK M4, men på grunn av søksmål fra nettopp Colt gikk man bort fra dette.

Gassystemet som HK bruker på G36 og XM8 ble tilpasset de fysiske målene til M4, og man fikk et system som både var mer pålitelig og gjorde at andre komponenter i våpenet varte lenger. Man utviklet også en noe større versjon for 7,62 mm ammunisjon, som fikk navnet HK417. Det norske forsvaret vil kjøpe inn et mindre antall av disse til bruk som skarpskytterrifler.

Nye sikteskinner ble også montert. Moderne håndvåpen kan utrustes med en rekke forskjellige siktemidler og lyskilder, og et system for å håndtere dette ble tatt fram.

Teknisk

[rediger | rediger kilde]

Løpet på HK416 er kaldsmidd. Skyvekolben, som sitter på et kommersielt bufferrør, er justerbar innenfor et område på rundt 10 cm.

Mekanismen virker ved at kruttgassene virker på et stempel, som igjen driver mekanismen, et roterende sluttstykke, til å kaste ut hylsen, spenne hammeren og lade et nytt skudd. Dette tilsvarer systemet i G36, en rifle som Forsvaret også vurderte ved utskiftingen av AG3. G36 har vært i bruk i Norge av KJK, da i G36KV-utgaven.[6]

Våpenet er utstyrt med Picatinnyskinner over fra bak på glidekassen frem til gassblokka, i tillegg til under og på begge sider av våpenets løp for å montere grep, siktemidler, lys og annet tilbehør. HK 40 mm HK AG416 granatkaster kan også monteres under løpet. For økt kompatibilitet har flammedemperen på HK416 lik utvendig utforming som A2-flammedemperen til M4/M16, med hovedforskjell i antall luftehull samt at metriske M15x1 gjenger er brukt istedenfor 1/2"-28.

HK416 har mange tekniske fordeler kontra AG3;

Våpenet er ca. 95 % symmetrisk med pistolgrep, sikring, ladearm, monteringsskinner og bæreremsfester som gjør at det kan brukes like effektivt av både vanlige og links-skyttere. På høyre side av våpenet er en forskyverknapp, forward assist, som gjør at skytter kan dytte sluttstykket fremover, hvis ladingen blir ufullstendig.

Alle smådeler på våpenet, for eksempel låsepinner som holder sluttstykket sammen, er ikke løse deler, men deler som sitter fast på våpenet. Disse er det mindre sannsynlig at brukeren klarer å miste under pussing i felt. Verktøy er ikke nødvendig ved vanlig feltvedlikehold, da brukeren kan adskille våpenet ved å trykke to låsepinner mot høyre. Når bakre låsepinne er trykket ut, vil upperen pivotere på den fremre låsepinnen, og om denne også trykkes ut adskilles upper og lower. For å ta ut sluttstykke og ladearm trenger kun bakre låsepinne å fjernes. Forskjeftet kan løsnes med skrujern eller en av låseklakkene på sluttstykkehodet. Dette må fjernes for å pusse stempelhodet og resten av stempelmekanismen.

Kolbens lengde kan justeres uten bruk av verktøy eller kolbebytte. Ved å klemme inn hendelen på undersiden flyttes kolben langs bufferrøret.

Varianter

[rediger | rediger kilde]
  • D10RS (10,5" eller 267 mm løp)
  • D145RS (14,5" eller 368 mm løp)
  • D165RS (16,5" eller 419 mm løp)
  • D20RS (20" eller 508 mm løp)
  • HK416A5 (med ny justerbar gassregulator og noen egenskaper fra H&K G28[7])

Modeller brukt i Norge

[rediger | rediger kilde]
  • HK416N (D165RS) Rifle
  • HK416K (D10RS) Karabin
  • HK416S (D165RS) - særnorsk skarpskyttervariant av HK416N MOD2012, brukt av enkelte spesialenheter. Disse er merket som en vanlig HK416N når de ankommer landet og kommer fra samme produksjonslinje som HK416N. Håndplukkede eksemplarer som er mer presise enn gjennomsnittet velges ut for ombygging, N-en på magasinhuset slås kryss over, og en S for skarpskytter slås inn på siden. Riflene blir påsatt eget skarpskytterforskjefte, og et Schmidt & Bender 1,5-6x42-kikkertsikte. I skarpskyttersatsen følger det med korte magasiner på 20 skudd, Harris 6-9"-tofot, samt pusseutstyr og rem som på de vanlige riflene.[6]

Innføringen i Norge

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Det norske forsvarets utskifting av AG-3

Norsk soldat i Afghanistan, bevæpnet med HK416.

Det norske forsvaret hadde i 2007 tre ulike automatgeværer i aktiv tjeneste.

Det ble bestemt at alle avdelingene, inkludert spesialstyrkene, skal gå over til å bruke HK416. HK416 er basert på mekanikken til G36 og utseende til M4 (og M4s klone C8), så overgangen for de to sistnevnte er ikke vesentlig. Forskjellen for C8SFW-brukerne vil i utgangspunktet kun være at geværet tåler mer skitt før det får funksjonsfeil, grunnet den gode mekanikken som man utviklet til G36.

Sammenlignet med AG-3en derimot, blir forskjellen større. HK416 har mindre rekyl, veier mindre, noe som fører til at man får et korrekt siktebilde raskere enn med AG-3, noe som gjør HK416 lettere å skyte og treffe med. 7,62 × 51 mm NATO (som AG-3 benytter) har i utgangspunktet større gjennomslagskraft enn 5,56 × 45 mm NATO (som HK416 har). Men ifølge Forsvarets forskningsinstitutt har HK416 samme gjennomslagskraft og rekkevidde som AG-3, så fremt der ikke brukes kortere løp enn 419 mm. Antallet skudd i ett magasin øker også fra 20 til 30 skudd, og for en soldat som har med seg 200 ekstra skudd blir det 3–4 kg mindre å bære på grunnet lettere ammunisjon. Samtlige geværer forsvaret testet som nytt standardvåpen var i kaliber 5,56 × 45 mm NATO.

I alt skal Norge kjøpe 23 000 til 24 000 våpen. I januar 2019 ble det bestilt 11 000 nye HK416 fra Heckler & Koch. Disse skal byttes ut med de siste AG-3 som ble brukt i Heimevernet i tillegg til å øke driftsreserven. De nye våpnene skal bli levert innen 2022 og markerer derfor slutten på utskiftingen av AG-3.[8]

Brukere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «HKPro exclusive: HK planning introduction of civilian 416 and 417». HKPro.com (på engelsk). 18. oktober 2007. Arkivert fra originalen 20. oktober 2007. Besøkt 19. oktober 2007. 
  2. ^ «Forskrift om forbudte skytevåpen og godkjente halvautomatiske skytevåpen». lovdata.no. Besøkt 1. juli 2019. 
  3. ^ Sveinung Berg Bentzrød (13. april 2007). «Arvtageren til AG-3». Aftenposten. Besøkt 1. juli 2019. 
  4. ^ Håkon Høgetveit (13. april 2007). «Adjø til AG-3». Forsvarsnett. Arkivert fra originalen 19. april 2007. Besøkt 1. juli 2019. 
  5. ^ «The HK416: The M16 has finally been fixed». HKPro.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. april 2007. Besøkt 1. juli 2019. 
  6. ^ a b Askild Antonsen (2014). «4: Rifler og maskingeværer». Skytevåpen benyttet av Forsvaret etter 1859. Forsvarsmuseet. ISBN 978-82-91218-63-2. 
  7. ^ Steve Johnson (17. oktober 2012). «The New Heckler & Koch HK416A5» (på engelsk). The Firearms Blog. Besøkt 1. juli 2019. 
  8. ^ Per Erlien Dalløkken (17. januar 2019). «Etter over 50 år skal AG3 endelig dimitteres». Teknisk Ukeblad. Besøkt 17. januar 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Heckler_%26_Koch_HK416&oldid=22940424»