Liste over universitet og høgskoler i Norge

Høyere utdanning i Norge tilbys ved flere typer læresteder, herunder universitet, vitenskapelige høgskoler, høgskoler og andre institusjoner med akkrediterte høgskolestudier.

De fleste akkrediterte lærestedene er statlige, og alle akkrediterte læresteder er underlagt universitets- og høyskoleloven. Det stilles spesifikke krav til institusjoner innen de ulike kategoriene. For å oppnå eller beholde status innen de respektive kategoriene må institusjonen akkrediteres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

I Norge er det pr. 2024: ti universiteter, seks vitenskapelige høgskoler og åtte høgskoler med statlig eierskap.

Til sammen finnes det totalt 48 private og offentlige høyskoler og universiteter.

Universiteter

Norge hadde fra 1811 til 1946 bare ett universitet, Universitetet i Oslo (Det Kongelige Frederiks Universitet til 1939). De fem eldste universitetene omtales ofte som U5-gruppen eller de gamle universitetene.^[1] Dette er i tillegg til UiO Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Etter årtusenskiftet har institusjonslandskapet vært i endring, gjennom at mange tidligere regionale høyskoler har søkt og fått universitetsstatus gjennom NOKUT, mens andre har som ambisjon å få universitetsstatus. Som følge av dette har Norge gått fra å ha få universiteter og mange høyskoler frem til årtusenskiftet, til å ha mange universiteter og relativt få gjenværende høyskoler, samtidig som det er større forskjeller mellom universitetene i historie, studietilbud, forskningsinnsats og orientering.

Faglige krav til et universitet idag er blant annet å ha fem utdanningstilbud som gir høyere grad (mastergrad), med jevn produksjon av kandidater på både høyere og lavere grad innen disse fagtilbudene. Institusjonen må også ha fire separate doktorgradsløp med jevn produksjon av kandidater. Inndelingen i høgskoler og universiteter, slik den er i Norge - der begge typer institusjon gir samme kvalifikasjoner, men det er antall doktorgradsstudier som skiller dem - er særnorsk, og åpner for at alle høgskoler kan bli universiteter.^[2]

Evaluering og akkreditering i henhold til disse kravene skjer av NOKUT.^[3] Etter at den nye loven ble vedtatt har Høgskolen i Stavanger, Norges landbrukshøgskole, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Oslo og Akershus fått opprykk til å bli universiteter. Etter at Høgskolen i Stavanger ble universitet har flere andre høgskoler uttalt universitetsambisjoner. De forskjellige høgskolene har valgt forskjellige strategier, men sammenslåing er en gjenganger. Fellesnevneren for disse er at de er svært langsiktige.

Navn^[4]	År	Studier^[5]	Eldste avd.	Tidligere institusjoner
Nord universitet	2016	lærerutdanning, informatikk, sykepleier, fiskeri, samfunnsvitenskap, økonomi, naturforvaltning, teater, trafikklærer	1839	Universitetet i Nordland (1920/2011), Høgskolen i Nesna (1918/1994), Høgskolen i Nord-Trøndelag (1839/1994)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet	2014	landskapsarkitekt, sivilingeniør, kjemi, biologi, veterinærmedisin, matvitenskap, jordbruk, husdyrfag, skogbruk, naturforvaltning, økonomi	1859	Norges landbrukshøgskole ble universitet i 2005, Norges veterinærhøgskole (1935–2013)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet	1996	Sivilingeniør, medisin, humaniora, samfunnsvitenskap, idrett, medievitenskap, musikk, billedkunst, arkitektur, informatikk, realfag	1760, 1870	DKNVS (1760); Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1870) - senere NTH (1910); Norges lærerhøgskole i Trondheim (1922); Kunstakademiet i Trondheim (1945); Musikkonservatoriet i Trondheim (1973); Høgskolen i Gjøvik (1966); Høgskolen i Ålesund (1964); Høgskolen i Sør-Trøndelag (1906)
Oslomet – storbyuniversitetet	2018	Profesjonsutdanninger, 50 bachelorstudier, 25 masterstudier, 3 ph.d.	1873	Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus var samlet som Høgskolen i Oslo og Akershus fra 2011, og ble universitet i 2018. Høgskolen i Oslo (1994) Aker sykepleierhøgskole (1924) Barnevernsakademiet i Oslo (1935) Bislet høgskolesenter (1991 (1900)) Norges kommunal- og sosialhøgskole (1950), Norsk journalisthøgskole (1965) Oslo ingeniørhøgskole (1873) Statens bibliotek- og informasjonshøgskole (1940) Statens lærerhøgskole i forming, Oslo (1875) Statens reseptarhøgskole (1960) Statens sykepleierhøgskole (1962) Ullevål sykepleierhøgskole (1900) Økonomisk college (1970) Norsk Pressefotografskole (1983) Høgskolen i Akershus (1994) Oslo og Akershus vernepleierhøgskole (1990 (1961)) Sykepleierhøyskolen i Lørenskog (1895) Statens lærerhøgskole i forming, Blaker (1917) Stabekk høgskole (1985 (1909)) Statens yrkespedagogiske høgskole (1947) Høgskolestiftelsen på Kjeller (1988)
Universitetet i Agder	2007	sykepleie, idrett, humaniora, pedagogikk, jus, musikk, ingeniør, realfag, samfunnsvitenskap, lærerutdanning	1839	Høgskolen i Agder; før 1994: Kristiansand lærerhøgskole (1839); Arendal sykepleierhøgskole (1920), Agder musikkonservatorium (1965), Agder ingeniør- og distriktshøgskole (1967), Agder distriktshøyskole (1969) Kristiansand sykepleierhøgskole (1976).
Universitetet i Bergen	1946	humaniora, jus, matematikk, naturvitenskap, medisin, odontologi, psykologi, samfunnsvitenskap	1825	Bergens Museum (1825), Bergen Musikkonservatorium, (fra 1996)
Universitetet i Oslo	1811	humaniora, pedagogikk, teologi, jus, realfag, samfunnsvitenskap, medisin, odontologi	1811	Norges Sykepleierhøyskole (1925–1985), Norges Tannlegehøyskole (1905–1959), Statens spesiallærerhøgskole (1961–1990)
Universitetet i Stavanger	2005	humaniora, hotellfag, jus petroleumsteknologi, lærerutdanning, førskolelærerutdanning, lesestudier, sykepleie, sosialfag, realfag, matematikk, ingeniør, samfunnssikkerhet.	1912, 1994	Høgskolen i Stavanger 1994-2004; Rogaland Distriktshøgskole (1969), Stavanger Ingeniørhøgskole, Norsk Hotellhøgskole (1912), Stavanger Lærerhøgskole, Rogaland Musikkonservatorium (1945), Sosialhøgskolen i Stavanger, Stavanger Sykepleierhøgskole (1988) og Den norske kirkes menighetshøgskole
Universitetet i Sørøst-Norge	2018	Profesjonsutdanninger, statsvitenskap, historie, kultur, m.m.	1884	Høgskolen i Sørøst-Norge; før 2016 Høgskolen i Buskerud og Vestfold (2014) Høgskolen i Vestfold (1994) Eik lærerhøgskole (1958) Høgskolesenteret i Vestfold (1991) Vestfold sykepleierhøgskole (1919) Høgskolen i Buskerud (1994) Kongsberg ingeniørhøgskole (1970) Statens lærerhøgskole i handels- og kontorfag (1967) Drammen sykepleierhøgskole (1935) Høgskolen i Telemark (1994) Telemark distriktshøgskole (1970) Telemark ingeniørhøgskole (1884) Telemark lærerhøgskole (1895) Telemark sjukepleierhøgskole (1908)
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet	1968	humaniora, jus, matematikk, naturvitenskap, medisin, odontologi, samfunnsvitenskap, fiskerifag, samiske studier, lingvistikk, nordlysforskning, lærer, ingeniør, sykepleier, musikk, økonomi	1826	Tromsø Museum (1872); Høgskolen i Tromsø (1994-2008) (med tidligere Nordnorsk musikkonservatorium (1971), Tromsø helsefaghøgskole (1940), Tromsø lærerhøgskole (1826), Tromsø maritime høgskole (1981), Høgskolen i Harstad (1982/1986), Høgskolen i Finnmark (1994–2013), Høgskolen i Narvik (1994-2015).

Vitenskapelige høgskoler

En vitenskapelig høgskole er i det norske utdanningssystemet en utdanningsinstitusjon på universitetsnivå innenfor snevrere fagområder, med samme type ansvar og fullmakter for utdanning, forskning og forskerutdanning. Statusen som vitenskapelig høgskole fås gjennom akkreditering av NOKUT. Det teologiske menighetsfakultet (nå MF vitenskapelig høyskole) var den første institusjonen som fikk opprykk fra statusen som høgskole, til vitenskapelig høgskole etter at loven ble endret i 2005. De siste høgskoler som fikk opprykk var Misjonshøgskolen, BI og Høgskolen i Molde (1. januar 2010)^[6], og anno 2010 er det ni vitenskapelige høgskoler i Norge. De vitenskapelige høgskolene har rett til å bruke betegnelsen Specialized University Institution på engelsk.

Navn^[4]	År	Studier^[5]	Eldste avd.	Tidligere skoler
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo	1961	arkitekt, designer	1945	arkitektutdanning som avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1945–1961), industridesign som avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1989–1996)
Handelshøyskolen BI	1943	siviløkonom, markedsføring, varehandel, revisor og IT.	1918	Bedriftsøkonomisk institutt (1943), Bankakademiet (1969), Norges Markedshøyskole (1918), NILA, Oslo Handelshøyskole (1967), Oslo Markedsføringshøyskole (1990), Det norske Shippingakademi (1967), Norges Varehandelshøyskole (1967) og Forsikringsakademiet (1950)
Høgskolen i Molde – vitenskapelig høgskole i logistikk	2010	informatikk, helse- og sosialfag, idrett, logistikk, statsvitenskap, økonomi	1958	Høgskolen i Molde (1994–2009), Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde (1969–1994), Sjukepleierhøgskolen i Molde (1958–1994)
Kunsthøgskolen i Oslo	1996	kunst, dans, teater, opera og design	1818	Statens håndverks- og kunstindustriskole (1818), Statens kunstakademi (1909), Statens teaterhøgskole (1952), Statens operahøgskole (1964), Statens balletthøgskole (1979)
MF vitenskapelig høyskole	1907	teologi, prest, kateket, diakon, lærer	1907
Norges handelshøyskole	1936	siviløkonom, statsautorisert revisor	1936
Norges idrettshøgskole	1968	idrett, gymnastikk	1870	Statens gymnastikkskole
Norges musikkhøgskole	1973	musikk	1883	Musikkonservatoriet i Oslo («Organistskolen») (1883–1973), Østlandets musikkonservatorium (1959–1996)
VID vitenskapelige høgskole	2016	teolog, misjonær, sykepleier, ergoterapeut, vernepleier, sosionom, diakon	1843	Misjonshøgskolen i Stavanger (1843-2015), Diakonhjemmet Høgskole i Oslo (1890-2015), Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen (1918-2015), Høgskolen Betanien i Bergen (1923-2015), Rogaland høgskole (1969-2006), Høyskolen Diakonova (1916-2016)

Høgskoler

Statlige høgskoler

Dagens statlige høgskoler er i all hovedsak skapt ved sammenslåingen av vel 200 høgskoler under høgskolereformen^[7] gjennomført i 1994 av utdanningsminister Gudmund Hernes. Gjennom reformen ble distriktshøgskoler, lærerhøgskoler, handelshøgskoler og så videre slått sammen til høgskolesentre. Tre av høgskolene fra denne reformen, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø, har blitt akkreditert universiteter.

Høgskolen i Bodø søkte om universitetsstatus høsten 2009, og ble 19. november 2010 av departementet akkreditert som universitet.^[8] Institusjonen endret navn til Universitetet i Nordland fra 1. januar 2011. Høgskolen i Molde ble vitenskapelig høgskole (i logistikk) fra og med 1. januar 2010.^[9] Høgskolen i Tromsø fusjonerte 1. januar 2009 med Universitetet i Tromsø. Fra 1. august 2011 ble Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slått sammen til Høgskolen i Oslo og Akershus.^[10] 1. august 2013 fusjonerte Høgskolen i Finnmark med Universitetet i Tromsø.^[11]

Navn^[4]	År	Studier^[5]	Eldste avd.	Tidligere skoler
Høgskolen i Innlandet	2017		1867	Høgskolen i Hedmark (Elverum lærerhøgskole (1892), Hamar lærerhøgskole (1867), Hedmark distriktshøgskole (1977) Hedmark sykepleierhøgskole (1927) og Evenstad Skogskole (1912)), Høgskolen i Lillehammer (Oppland distriktshøgskole (1970)
Høgskulen i Volda	1994	lærerutdanning, journalistikk	1895	Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda (1970), Volda lærarhøgskule (1895)
Høgskolen i Østfold	1994	lærerutdanning, informatikk, sykepleie, vernepleie	1955	Østfold sykepleierskole (1955), Halden lærerhøgskole (1963), Østfold ingeniørhøgskole (1965), Østfold distriktshøgskole (1977) og Østfold vernepleierhøgskole (1980)
Høgskulen på Vestlandet	2017		1839	Høgskolen i Bergen (Bergen ingeniørhøgskole (1875), Bergen lærerhøgskole (1953), Bergen helse- og sosialhøgskole (1992 (1860)), Haukeland helsefaghøgskole (1908), Fysioterapihøgskolen i Bergen (1976), Statens dykkerskole), Høgskulen i Sogn og Fjordane (Sogndal lærarhøgskule (1972), Sogn og Fjordane distriktshøgskule (1975), Sogn og Fjordane ingeniørhøgskule (1988), Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskule (1979)), Høgskolen Stord/Haugesund (Haugesund sykepleierhøgskole (1980), Statens sikkerhetshøgskole (1991), Stord lærarhøgskule (1839), Stord sjukepleiarhøgskule (1977))
Samisk høgskole (Sámi allskuvla)	1989	lærerutdanning, journalistutdanning, samiske studier	1989

Andre statlige høgskoler

Andre statlige høgskoler omfatter etatsintern utdanning på høgskolenivå for Forsvaret og Politiet.

Navn^[4]	År	Studier^[5]	Tidligere navn/enheter
Forsvarets høgskole, Bergen, Lillehammer, Oslo, Trondheim	2002	ulike	inkluderer bl.a. Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørskolen
Politihøgskolen, Bodø, Kongsvinger, Oslo, Stavern	1920	polititjeneste	Statens Politiskole

Private høgskoler

Navn^[4]	År	Studier^[5]	Tidligere skoler
Ansgar høyskole, Kristiansand	1913/1959	pastor/menighetsarbeider, musikk, interkulturelle studier, psykologi
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim	1947	barnehagelærer
Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Oslo	1898	teologi og misjon, pastor/menighetsarbeider, misjonær, kristendomskunnskap/KRLE.
Høyskolen for Ledelse og Teologi, Oslo, Stavanger	2008	pastor, menighetsarbeider
Høyskolen Kristiania, Bergen, Oslo	1914	økonomi, markedsføring, design	Westerdal, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole, Nordisk Institutt for Scene og Studio, Norges dansehøyskole
Lovisenberg diakonale høgskole, Oslo	1864/1994	sykepleier mm.
NLA Høgskolen, Bergen, Kristiansand, Oslo	1968	lærerutdanning, kristendomskunnskap, mediefag	Gimlekollen (1981-2013)

Høgskoler med akkrediterte studietilbud

Den følgende listen omfatter høgskoler med akkrediterte studietilbud, det vil si institusjoner som ikke betegnes som høyere utdanningsinstitusjoner som sådan, men som har fått akkreditert et (eller flere) studier på høyere utdanningsnivå. En institusjon kan for eksempel få akkreditert en bachelorutdanning i markedsføring av NOKUT uten at institusjonen i seg selv er akkreditert på det nivået. Institusjoner med akkrediterte enkeltstudier kan bruke betegnelsen høyskole/høgskole/høgskule, selv om de ikke har institusjonell høyskoleakkreditering. De faller også inn under universitets- og høyskoleloven, og kan f.eks. bruke den beskyttede tittelen professor.

Navn^[4]	År	Studier^[5]
Atlantis medisinske høgskole, Oslo	1987	medisin grunnfag, bachelor i medisin, bachelor i ernæring
Barratt Due musikkinstitutt, Oslo	1927	utøvende musiker
Bergen Arkitekthøgskole (BAS)	1986	arkitektur
Høgskulen for Grøn Utvikling (HGUt), Bryne	2001	Bachelorgrad i bygdeutvikling
Høyskolen for dansekunst (HFDK), Oslo	2015	dansekunst og koreografi
Høyskolen for yrkesfag, Gjøvik, Porsgrunn	2015	byggeplassledelse
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, Lillestrøm	1937	straffegjennomføring
Lillehammer Institute of Music Production and Industries (LIMPI)	2018	musikk
Noroff, Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger	1987	It-sikkerhet, spillteknologi, musikkproduksjon, grafisk design mm.
Norsk barnebokinstitutt, Oslo	1979	forfatter
Norsk Gestaltinstitutt, Sandvika	1986	gestaltterapi
NSKI Høyskole, Oslo	2009	skuespill
Oslo Nye Høyskole	1998	helsefag, statsvitenskap, psykologi, økonomi og markedsføring
Steinerhøyskolen, Oslo	1981	lærer, barnehagelærer, særlig i Steinerskolen
Skrivekunstakademiet, Bergen	1985	forfatter

Referanser

^ «U5 bør forene krefter». Khrono. Besøkt 15. januar 2023.
^ Agnete Vabø (2007). «Politikkens gjenkomst». publisert av Forskningspolitikk. Besøkt 27. august 2008. «Bør det særnorske kriteriet at en institusjon er universitet hvis det har fire doktorgradsutdanninger, videreføres? - Hvis så er tilfellet, hviler det – i internasjonaliseringens tidsalder – et begrunnelsesansvar på dem som ønsker å videreføre en definisjon som ikke fins i noe annet land.» ^{[død lenke]}
^ For opprykk fra en annen institusjonsbetegnelse til universitet må institusjonen søke om universitetsakkreditering til NOKUT. NOKUT sender danner da en fagkomité som gjør en anbefaling til NOKUTs styre i henhold til kravene til universitetsstatus. Hvis styret etter anbefaling fra fagkomiteen godkjenner universitetssøknaden, blir den oversendt regjeringen for behandling av Kongen i statsråd. Høgskolene i Stavanger, Bodø og Agder har gjennom mange år arbeidet systematisk og målrettet mot å få universitetsstatus. De har også samarbeidet nært politisk for å få gjennom muligheten om faglig opprykk til universitet. Før lovendringen i 2005 var institusjonsopprykk en ren politisk avgjørelse.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f «Institusjonar innan høgare utdanning». Nokut (på norsk). Besøkt 11. mars 2024.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Oversikten er ment å være en antydning, og er ikke en uttømmende oversikt over hvilke fag som undervises, eller over samtlige profesjonsstudier som tilbys ved hver høgskole/universitet
^ «To nye vitenskapelige høyskoler». Besøkt 19. august 2008.
^ NOU 1988:28 Med viten og vilje var en utredning fra et utvalg ledet av Gudmund Hernes. Stortingsmelding nr 40 (1990–91) Fra visjon til virke, om høgre utdanning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble lagt fram av Hernes som statsråd
^ Høgskolen i Bodø blir Universitetet i Nordland
^ «Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk». Besøkt 7. januar 2010. ^{[død lenke]}
^ Offisielt fra statsråd 21. januar 2011, regjeringen.no. Se også Sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, pressemelding fra Kunnskapsdepartementet, 21. januar 2011. Begge besøkt 23. januar 2011.
^ Offisielt fra statsråd 15. februar 2013

Se også

Liste over uavhengige forskningsinstitutter i Norge

Eksterne lenker

studentum.no Finn din utdanning
nokut.no Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
lovdata.no Lov om universiteter og høyskoler
utdanning.no Søk norske studieprogrammer
dbh.nsd.uib.no Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Arkivert 15. april 2017 hos Wayback Machine.
regjeringen.no Temaside utdanning - om regjeringens utdanningspolitikk
Kunnskapsdepartementets oversikt over høyskoler og universiteter

Autoritetsdata

[1] «U5 bør forene krefter». Khrono. Besøkt 15. januar 2023.

[2] Agnete Vabø (2007). «Politikkens gjenkomst». publisert av Forskningspolitikk. Besøkt 27. august 2008. «Bør det særnorske kriteriet at en institusjon er universitet hvis det har fire doktorgradsutdanninger, videreføres? - Hvis så er tilfellet, hviler det – i internasjonaliseringens tidsalder – et begrunnelsesansvar på dem som ønsker å videreføre en definisjon som ikke fins i noe annet land.» ^{[død lenke]}

[3] For opprykk fra en annen institusjonsbetegnelse til universitet må institusjonen søke om universitetsakkreditering til NOKUT. NOKUT sender danner da en fagkomité som gjør en anbefaling til NOKUTs styre i henhold til kravene til universitetsstatus. Hvis styret etter anbefaling fra fagkomiteen godkjenner universitetssøknaden, blir den oversendt regjeringen for behandling av Kongen i statsråd. Høgskolene i Stavanger, Bodø og Agder har gjennom mange år arbeidet systematisk og målrettet mot å få universitetsstatus. De har også samarbeidet nært politisk for å få gjennom muligheten om faglig opprykk til universitet. Før lovendringen i 2005 var institusjonsopprykk en ren politisk avgjørelse.

[:0-4] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f «Institusjonar innan høgare utdanning». Nokut (på norsk). Besøkt 11. mars 2024.

[ikke-5] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Oversikten er ment å være en antydning, og er ikke en uttømmende oversikt over hvilke fag som undervises, eller over samtlige profesjonsstudier som tilbys ved hver høgskole/universitet

[6] «To nye vitenskapelige høyskoler». Besøkt 19. august 2008.

[7] NOU 1988:28 Med viten og vilje var en utredning fra et utvalg ledet av Gudmund Hernes. Stortingsmelding nr 40 (1990–91) Fra visjon til virke, om høgre utdanning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble lagt fram av Hernes som statsråd

[8] Høgskolen i Bodø blir Universitetet i Nordland

[9] «Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk». Besøkt 7. januar 2010. ^{[død lenke]}

[statsråd21012011-10] Offisielt fra statsråd 21. januar 2011, regjeringen.no. Se også Sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, pressemelding fra Kunnskapsdepartementet, 21. januar 2011. Begge besøkt 23. januar 2011.

[11] Offisielt fra statsråd 15. februar 2013

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]