Gustav Lombard

Gustav Lombard
	Gustav Lombard ved tildelingen Jernkorsets ridderkors i mars 1943 Foto: Deutches Bundesarchiv
Født	10. april 1895; Klein Spiegelberg i Uckermark, Provinsen Brandenburg
Død	18. september 1992 (97 år); Mühldorf i Bayern
Beskjeftigelse	Militært personell, soldat
Utdannet ved	University of Missouri
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet	Tyskland
Medlem av	Schutzstaffel
Utmerkelser	Jernkorsets ridderkors
Troskap	Tyskland
Våpenart	Waffen-SS
Tjenestetid	1933–1945
Militær grad	Brigadeführer
Enhet	Waffen-SS
Kommandoer	8. SS Kavaleridivisjon «Florian Geyer»; 31. SS-frivillige-grenaderdivisjon
Deltok i	Andre verdenskrig
	Gustav Lombard på Commons

Gustav Lombard (født 10. april 1895, død 18. september 1992) var brigadeführer i Schutzstaffel (SS) under andre verdenskrig. Han hadde i løpet av krigen blant annet kommandoen over 8. SS Kavaleridivisjon «Florian Geyer» og 31. SS-frivillige-grenaderdivisjon og ble tildelt Jernkorsets ridderkors.

Lombard ble etter krigen dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser, men ble løslatt allerede i 1955.

Bakgrunn

Han ble født i Klein Spiegelberg i Uckermark i Provinsen Brandenburg. Da faren døde i 1906 reiste han og bodde hos slektninger i USA.^[1] i 1913 tok han eksamen fra high school og påbegynte språkstudier ved University of Missouri. Etter første verdenskrig flyttet han tilbake til Tyskland i høsten 1919 og arbeidet for American Express og Chrysler Motor Company i Berlin.^[2]

SS

Han gikk inn i NSDAP og SS etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. Han gikk inn i SS' kavaleriavdeling. Etter felttoget i Polen i 1939 ble han utnevnt til sjef for en eskadron i SS Totenkopf-Reiter-Standarte in December 1939 og ble i denne stillingen 7. april 1940 beordret til å innta og jakte på alle mannlige ikke-tyskere i distriktet Krolowiec utenfor Warszawa. Han ba ordre til alle alle mannlige ikke-tyskere mellom 17 og 60 år skulle henrettes dersom de gjorde motstand.^[3] Hans sjef, Hermann Fegelein meldte etterpå at 250 personer ble henrettet gjennom den perioden Lombard hadde denne beordringen.^[4]

I slutten av juli 1941 var han kommandant for et kavaleriregiment øst for Brest-Litovsk (Pripjatmyrene), hvor han brukte uttrykket «Entjudung» («avjødifisering») og ga ordre til at ingen mannlige jøder skulle overleve. Til 11. august 1941 drepte styrkene under Lombards kommando mer enn 11 000 jøder i alle aldre og 400 sovjetiske krigsfanger.^[2]^[5]

Etter krigen Lombard ble krigsfange i Sovjetunionen i april 1945. Her ble han i 1947 dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser. I 1955 ble han løslatt i et amnesti da den vesttyske forbundskansleren Konrad Adenauer sørget for at de resterende tyske krigsfangene i Sovjetunionen ble løslatt. Han ble deretter stilt for tyske domstoler for krigsforbrytelser, men frikjent.

Han var aktiv i HIAG (Hilfsgemeinschaft auf Gegenseitigkeit der Angehörigen der ehemaligen Waffen-SS) og arbeidet for forsikringsselskapet Allianz i München. Han døde i 1992 i Mühldorf, 97 år gammel.

Karriere i SS

SS-medlemsnummer: 185 023 (medlem fra mai 1933)
NSDAP-medlemsnummer: 2 649 630
1. desember 1937 – 1. mars 1938: 7. SS-Reiterstandarte, Berlin
1. mars 1940: gikk inn i Waffen-SS

Grader

21. november 1933 SS-Scharführer
15. juli 1934 SS-Oberscharführer
15. september 1935 SS-Untersturmführer
13. september 1936 SS-Obersturmführer
11. september 1938 SS-Hauptsturmführer
1. mars 1940 SS-Hauptsturmführer Waffen-SS' reserve
21. juni 1941 SS-Sturmbannführer i reserven
16. mars 1943 SS-Obersturmbannführer i reserven (med tjeneste ansiennitet fra 1. mars 1942)
30. januar 1943 SS-Standartenführer i reserven
13. mars 1944 SS-Oberführer
20. april 1945 SS-Brigadeführer und Generalmajor der Waffen-SS

Dekorasjoner

Die Medaille zur Erinnerung an den 1. Oktober 1938
Jernkorset (1939) 2. klasse, 15. desember 1940
Jernkorset (1939) 1. klasse, 3. september 1941
Det tyske kors, 11. februar 1943
Jernkorsets ridderkors, 10. mars 1943
Infanterie Sturmabzeichen i sølv
Winterschlacht Im Osten
SA-sportsmerket i bronse
Ehrendegen des Reichsführers-SS
SS-Ehrenring
Bandenkampfabzeichen in Silber
Deutsches Reiterabzeichen i sølv
SS-Zivilabzeichen (Nr. 72 723)
Julleuchter der SS

Referanser

^ (ty) Omtale på oversikt over mottakere av ridderkorset Arkivert 17. mars 2012 hos Wayback Machine.
^ ^a ^b (ty) Martin Cüppers: «Vorreiter der Shoah, Ein Vergleich der Einsätze der beiden SS-Kavallerieregimenter im August 1941» i Timm C. Richter: Krieg und Verbrechen, Meidenbauer Martin Verlag 2006, ISBN 3-89975-080-2 [1]
^ Kriegstagebuch 3. Schwadron. vom 7. April 1940, BA-MA, RS 4/310.
^ Cüppers, Wegbereiter, s. 57f.
^ Matthäus, J. (2007). Controlled escalation: Himmler's men in the summer of 1941 and the Holocaust in the occupied Soviet Territories. Holocaust and Genocide Studies, 21(2), 218-242.

[ridderkors-1] (ty) Omtale på oversikt over mottakere av ridderkorset Arkivert 17. mars 2012 hos Wayback Machine.

[cuppers-2] (ty) Martin Cüppers: «Vorreiter der Shoah, Ein Vergleich der Einsätze der beiden SS-Kavallerieregimenter im August 1941» i Timm C. Richter: Krieg und Verbrechen, Meidenbauer Martin Verlag 2006, ISBN 3-89975-080-2 [1]

[3] Kriegstagebuch 3. Schwadron. vom 7. April 1940, BA-MA, RS 4/310.

[4] Cüppers, Wegbereiter, s. 57f.

[Matthaus2007-5] Matthäus, J. (2007). Controlled escalation: Himmler's men in the summer of 1941 and the Holocaust in the occupied Soviet Territories. Holocaust and Genocide Studies, 21(2), 218-242.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]