Greta Garbo
Greta Garbo | |||
---|---|---|---|
Født | Greta Lovisa Gustafsson 18. sep. 1905[1][2][3][4] Katarina sogn[1] | ||
Død | 15. apr. 1990[5][3][4][6] (84 år) New York (USA)[7] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller | ||
Utdannet ved | Dramatens elevskola (1922–1924)[8] | ||
Far | Karl Alfred Gustafsson[1] | ||
Mor | Anna Lovisa Johansdotter[1] | ||
Søsken | Sven Gustafsson Alva Garbo | ||
Nasjonalitet | Sverige USA (1951–) | ||
Gravlagt | Skogskirkegården[9][2] | ||
Utmerkelser | Æres-Oscar (1954)[10] Kommandør av Nordstjerneordenen[11] Stjerne på Hollywood Walk of Fame Litteris et Artibus (1937)[12] Illis quorum (1985)[11] | ||
Aktive år | 1920–1941 | ||
Nettsted | https://www.gretagarbo.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Greta Garbo (født Greta Lovisa Gustafsson; 18. september 1905 i Stockholm, død 15. april 1990 i New York) var en svensk-amerikansk skuespillerinne. Hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle fire ganger og ble belønnet med en æres-Oscar i 1955. Garbo er kjent som en av filmhistoriens mest myteomspunne personer; berømt for sin karisma, klassiske skjønnhet og gåtefullhet. I 1999 ble hun kåret til tidenes femte største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.
Før gjennombruddet
[rediger | rediger kilde]Greta Lovisa Gustafsson vokste opp i enkle kår i en av Stockholms fattigste bydeler. Faren døde da hun var fjorten år og hun måtte tidlig tjene til livets opphold. Greta begynte å jobbe i en frisørsalong, senere ble hun ekspeditrise i et varemagasin. Hennes store drøm var å bli skuespillerinne, og mot alle odds kom hun gjennom nåløyet under en opptaksprøve på Dramaten, og mellom 1922 og 1924 studerte hun ved Dramatens elevskola i Stockholm. Her ble hennes særegne talent snart oppdaget av den svenske stjerneregissøren Mauritz Stiller som ga henne kunstnernavnet Greta Garbo. Han sørget for at hun som 18-åring debuterte i en filmatisering av Gösta Berlings Saga. Deretter fikk hun hovedrollen i to svenske spillefilmer og én tysk. Stiller overbeviste henne imidlertid om at fremtiden hennes var i USA, og med ham som hennes manager og nære venn dro de i 1925 sammen til Hollywood. Dette ble starten på en eksepsjonell filmkarriere.
Hollywoodårene
[rediger | rediger kilde]I USA skaffet Stiller henne kontrakt med filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer. Det internasjonale gjennombruddet kom med Eros (1926) som umiddelbart gjorde henne til en av stumfilmens mest lysende stjerner. Det tette forholdet til Stiller kjølnet imidlertid i takt med Garbos stigende berømmelse. Han reiste tilbake til Sverige i 1928, der han døde kort tid etter. Dette skal ha gått svært hardt inn på Garbo, som likevel valgte å fortsette filmkarrieren. I motsetning til mange stumfilmstjerner, beholdt hun stjernestatusen da lydfilmen overtok. Tross sin mørke, monotone stemme og gebrokne engelsk, fascinerte hun nå kan hende i enda sterkere grad sitt publikum helt fra sin første talefilm Anna Christie i 1930. Suksessen ble fulgt opp med rollen som spion i Mata Hari (1931), samt Grand Hotel (1932) hvor hun spilte en danserinne.
En krangel med MGM om kontraktsbetingelser, resulterte i et toårig opphold i filmingen. Garbos store popularitet resulterte i at filmselskapet omsider gikk med på hennes noe uvanlige krav for datiden: hun skulle fra nå av selv få velge både filmmanus og sine motspillere. I tillegg gjorde en kraftig honorarøkning henne snart til en av Hollywoods rikeste kvinner.
Nå fulgte de filmene Garbo huskes mest for; i Dronning Christina (1933) fremstiller hun Christina av Sverige, den svenske dronningen som frasier seg tronen. Siden fulgte en tolkning av Leo Tolstojs Anna Karenina (1935) og den kanskje mest typiske Garbo-filmen av dem alle; Kameliadamen (1936). I 1939 kom hennes eneste komedie, Ninotchka, hvor hun spiller sovjetisk spion.
Andre verdenskrig innebar slutten for hennes karriere. Mye av MGMs inntekter hadde kommet fra kinovisninger i Europa hvor Garbo hadde et stort publikum. Med et tyskokkupert Europa stoppet denne pengestrømmen, og MGM måtte satse utelukkende på det amerikanske markedet. Garbos siste film, Den lettsindige tvilling (1941), ble en fiasko og tjente inn for lite. Hun valgte med dette å avslutte karrieren i en alder av 35 år. Hun fikk flere lukrative filmtilbud etter krigen, men avslo. Hun valgte å bli amerikansk statsborger.
Frem til sin død i 1990 levde Garbo helt tilbaketrukket i en luksusleilighet i New York. Hun giftet seg aldri og fikk ingen barn. Garbo ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle fire ganger. Hun mottok en æres-Oscar i 1955, men var ikke selv tilstede ved utdelingen. Garbo har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble hun kåret til tidenes femte største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[13]
Myteomspunnet
[rediger | rediger kilde]Garbo var kjent som en svært sky person. I årene som filmskuespillerinne skydde hun publisitet. Hun viste seg aldri på Hollywoods premierer og deltok ikke i filmbyens selskapsliv. Hun gav ingen intervjuer eller autografer, fanbrev ble ikke besvart. Hun reiste ofte inkognito, helst under falskt navn.
Det later til at hollywoodfilmingen ikke var noe annet enn en jobb for henne. På filmsettet opptrådte hun alltid høyst profesjonelt. Hun fulgte alltid regissørens råd, likefullt lot hun til å spille rollene sine nærmest intuitivt. Bare unntaksvis behøvde man å bruke tid på å øve inn scener før filmingen kunne begynne. Garbos replikker satt som støpt. Hun stilte alltid opp til avtalt tid, og gikk alltid hjem nøyaktig på det klokkeslettet som var avtalt i kontrakten.
Greta Garbos tilbakeholdenhet og noe forretningsmessige væremåte ble bare forsterket etter at hun trakk seg tilbake. Hun omgikkes kun noen få, gode venner samt sin brors familie som flyttet til USA etter krigen. Alle forsøk på å få den myteomspunne kvinnen til å uttale seg offentlig, gi et intervju eller medvirke til en bok om sitt liv, mislyktes. Hun brukte mye av tiden sin på å reise, eller stenge seg inne i sitt hjem i uker av gangen. Da hun døde i 1990, var niesen enearving til hennes store formue.
Enkelte[hvem?] hevder at Garbo forble enslig på grunn av sin ubesvarte kjærlighet til en nær venninne fra dramastudiene, den svenske skuespilleren Mimi Pollak.[14] Garbos personlige brev kan indikere at hennes kjærlighet for Pollak varte til hennes død. Da Pollak fortalte at hun var gravid, svarte Garbo: «Vi kan ikke hjelpe for vår natur, slik Gud har skapt den. Men jeg har alltid ment at du og jeg hører sammen».
Barry Paris, som skrev en Garbo-biografi, påstår at hun var «teknisk sett bifil, hovedsakelig lesbisk, og i økende grad aseksuell ettersom årene gikk».[15]
Tross sitt amerikanske statsborgerskap, bevarte hun ifølge niesen sin følelsesmessige tilknytning til Sverige frem til sin død. Etter eget ønske ligger Greta Garbo begravd på Skogskyrkogården i Stockholm.
Filmografi
[rediger | rediger kilde]År | Tittel | Rolle | Regissør | Motspiller | Merknad |
---|---|---|---|---|---|
1920 | Herrskapet Stockholm ute på inköp | Eldre søster | En reklamefilm. Garbos segment[16] er ofte kjent som hvordan man ikke skal kle seg. Reklamen hadde premiere 12. desember 1920.[17][18] | ||
1921 | En lyckoriddare | Statist | Ikke kreditert. Filmen er tapt. | ||
Konsum Stockholm Promo | Companion | En reklamefilm.[18] | |||
1922 | Luffar-Petter | Greta | En komedie på to filmruller.[18] Garbos første rolle i en kommersiell film. | ||
1924 | Gösta Berlings Saga | Elizabeth Dohna | Mauritz Stiller | Lars Hanson | Garbos første hovedrolle i en spillefilm, regissert av hennes mentor, Mauritz Stiller. |
1925 | Bak gledens maske | Greta Rumfort | Georg Wilhelm Pabst | Asta Nielsen | Garbo spiller hovedrollen i denne tyske filmen regissert Georg Wilhelm Pabst. |
1926 | Alt undtagen kjærlighet | Leonora Moreno også kjent som La Brunna |
Monta Bell | Ricardo Cortez | Garbos første film i USA. Alle av Garbos etterfølgende filmer er laget i Hollywood og produsert av MGM. |
Fristerinnen | Elena | Fred Niblo | Antonio Moreno | Stiller var opprinnelig tiltenkt regien av denne filmen, men hans måte å regissere på førte til konflikter ovenfor MGM produsenten Irving Thalberg som sparket ham. | |
Eros | Felicitas | Clarence Brown | John Gilbert | Den første av syv filmer som var regissert av Clarence Brown som Garbo spilte i og første av fire filmer med John Gilbert som motspiller. | |
1927 | Anna Karenina | Anna Karenina | Edmund Goulding | John Gilbert | Etter Tolstojs roman Anna Karenina. |
1928 | En guddommelig kvinne | Marianne | Victor Seastrom | Lars Hanson | Filmen er tapt, kun 9 minutter av filmen er eksisterer. |
Den mystiske kvinnen | Tania Fedorova | Fred Niblo | Conrad Nagel | ||
Den grønne hatt | Diana Merrick Furness | Clarence Brown | John Gilbert | Den første av syv Garbo-filmer hvor hun spilte mot Lewis Stone som, med unntak av Ville orkidéer, spilte biroller. | |
1929 | Ville orkidéer | Lillie Sterling | Sidney Franklin | Nils Asther | |
A Man's Man | Seg selv | James Cruze | William Haines | Garbo og John Gilbert opptrer i gjesteroller. Tapt film. | |
Den nye moral | Arden Stuart Hewlett | John S. Robertson | Nils Asther, John Mack Brown |
||
Kysset | Irene Guarry | Jacques Feyder | Conrad Nagel | Garbos og MGMs siste stumfilm. |
År | Tittel | Rolle | Regissør | Motspiller | Merknad |
---|---|---|---|---|---|
1930 | Anna Christie | Anna Christie | Clarence Brown | Charles Bickford, Marie Dressler |
Garbos første talefilm samt første nominasjon til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. |
Ditt navn er kjærlighet | Madame Rita Cavallini | Clarence Brown | Gavin Gordon | Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle | |
Anna Christie | Anna Christie | Jacques Feyder | Hans Junkermann, Salka Viertel |
MGMs tyske versjon av Anna Christie som ble utgitt i 1930. Salka Viertel, Garbos nære venn, var senere medforfatter av flere av hennes filmmanus. | |
1931 | Inspirasjon | Yvonne Valbret | Clarence Brown | Robert Montgomery | |
Susan Lenox (Her Fall and Rise) | Susan Lenox | Robert Z. Leonard | Clark Gable | ||
Mata Hari | Mata Hari | George Fitzmaurice | Ramon Novarro | Etter den stjernespekkede Grand Hotel, var dette den av Garbos filmer som spilte inn mest penger. | |
1932 | Grand Hotel | Grusinskaya | Edmund Goulding | John Barrymore, Lionel Barrymore, Joan Crawford, Wallace Beery |
Oscar for beste film |
Som du vil ha meg | Zara alias Marie | George Fitzmaurice | Melvyn Douglas, Erich von Stroheim |
Første av tre filmer med Douglas. | |
1933 | Dronning Christina | Dronning Christina | Rouben Mamoulian | John Gilbert | |
1934 | Det brokete slør | Katrin Koerber Fane | Richard Boleslavski | George Brent | |
1935 | Anna Karenina | Anna Karenina | Clarence Brown | Fredric March | New York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle |
1936 | Kameliadamen | Marguerite Gautier | George Cukor | Robert Taylor |
|
1937 | Maria Walewska | Grevinne Maria Walewska | Clarence Brown | Charles Boyer | På grunn av totalkostnaden på denne ekstragagante produksjonen, som overskred budsjettet, kombinert med dens dårlige mottakelse på kino, tapte denne filmen USD 1 397 000. |
1939 | Ninotchka | Nina Ivanovna «Ninotchka» Yakushova | Ernst Lubitsch | Melvyn Douglas |
|
1941 | Den lettsindige tvilling | Karin Borg Blake | George Cukor | Melvyn Douglas | National Board of Review-prisen for beste skuespiller |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Katarina kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/0009/C I/38 (1905), bildid: 00006820_00152», side(r) 118, besøkt 13. april 2018, «939.Sept.18,,1,,,,Greta Lovisa,Fader Gustafsson Karl Alfred, Arbetare/Moder Anna Lovisa Johansson Blekingeg. 32 (18)72 10/9»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000746, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22684[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, «Greta Garbo», GND-ID 118537571, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 130363[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svensk kvinnebiografisk leksikon ID GretaGarbo, besøkt 20. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Garbo, GRETA, besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Academy Awards Database, Academy Awards Database nominert-ID 1964, besøkt 2. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b phaleristica.com, besøkt 15. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt kvinnobiografiskt lexikon, Svensk kvinnebiografisk leksikon ID GretaGarbo, besøkt 15. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 2. august 2016.
- ^ Lonely Garbo's love secret is exposed
- ^ Matt & Andrej Koymasky – Famous GLTB – Garbo Arkivert 30. august 2008 hos Wayback Machine.
- ^ «Greta Garbo i sina första filmer» på YouTube, 27. desember 2010. Hentet 3. april 2012. Klippet inneholder også andre «Garbo-reklamer» fra 1920 og 1921.
- ^ "Herrskapet Stockholm ute på inköp (1920)" The Swedish Film Database, Swedish Film Institute. Retrieved 3 April 2012. {svensk}
- ^ a b c The Saga of Gosta Berling (DVD). New York: Kino International. 2006. Arkivert fra originalen 8. november 2011.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Ragnar Wold og Leif-Erik Bech: Filmens stjerner, Schibsted 1957
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Greta Garbo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Greta Garbo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Greta Garbo på Internet Movie Database
- (sv) Greta Garbo i Svensk Filmdatabas
- (da) Greta Garbo på Filmdatabasen
- (da) Greta Garbo på Scope
- (fr) Greta Garbo på Allociné
- (en) Greta Garbo på AllMovie
- (en) Greta Garbo hos The Movie Database
- (en) Greta Garbo på Discogs
- (en) Greta Garbo på MusicBrainz
- (en) Greta Garbo på Spotify
- (en) Greta Garbo hos American National Biography