Golanhøydene
| Golanhøydene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Høyde | 1 226 meter | ||
| Land | Israel, Syria, Israel and The Occupied Territories | ||
 Golanhøydene 33°00′N 35°45′Ø | |||
.jpg)
Golanhøydene[a] er et høydedrag på opp til om lag 1 000 moh., 1 150 km² stort, og ligger der landene Jordan, Syria, Libanon og Israel møtes. Det meste av området har siden 1967 vært okkupert av Israel, og i praksis annektert av samme land siden 1981. Okkupasjonen og anneksjonen er ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet med henvisning til Folkeretten og FNs sikkerhetsråds resolusjoner 242 og 497.[1][2] Verdenssamfunnet anser det okkuperte området som syrisk. Høydene har militærstrategisk betydning, har viktige vannforekomster og tiltrekker seg turister.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Før den israelske okkupasjonen fant sted var det bosatt 147 600 mennesker av ulik etnisk bakgrunn på Golanhøydene. De fleste flyktet etter okkupasjonen. I 2005 hadde Golanhøydene en befolkning på cirka 38 900 innbyggere, deriblant cirka 19 300 drusere, 16 500 jødiske bosettere samt 2 100 syriske muslimer.
Eldre historie
[rediger | rediger kilde]I det tredje årtusen f.Kr. ble området befolket av amoritter. I det andre årtusen f.Kr. overtok arameere Golanhøydene. Ved inngangen til første årtusen ble området en del av det bibelske kongedømmet Geshur, senere Aram-Damaskus.[3] Det dannet et grenseområde mellom sistnevnte og Israelriket, men da Israel ble erobret av assyrerne i 722 f.Kr. ble Golan en del av Assyria. Senere ble området styrt av blant annet babylonere, persere, makedonere og romere. På 200-tallet ble det del av |Ghassanideriket alliert med Bysants.
Det muslimske Rashidun-kalifatet erobret denne delen av Syria ved Slaget ved Jarmuk i 636, før ulike kalifater og sultanater holdt området. På 1100-tallet gjorde korsfarere innfall fra vest og holdt til tider byen Banias ved elva ved samme navn. På 1500-tallet ble Golanhøydene del av Det osmanske riket, Syria Vilajet.
Over platået går en eldgammel ferdselsvei mellom Egypt og Mesopotamia, mellom kysten og Damaskus, senere kjent som Via Maris.
Nyere historie
[rediger | rediger kilde]Golanhøydene var en del av Det osmanske riket frem til dette gikk i oppløsning i forbindelse med første verdenskrig. Området ble da en del av det britiske mandatområdet. Området ble imidlertid overført til Frankrike i 1923, og ble dermed en del av Syria da Syria fikk sin uavhengighet i forbindelse med slutten av andre verdenskrig.
Etter at staten Israel ble opprettet, ble Golanhøydene til stadighet benyttet av Syria til beskytning av sivile, israelske mål. Fra 1949 til 1967 ble 140 israelere drept i slike aksjoner. Den israelske forsvarsministeren under krigen i 1967, Moshe Dayan, har uttalt at syriske angrep ofte var et resultat av israelske provokasjoner i den demilitariserte sonen. Golanhøydene var åsted for Krigen om vannet som utspilte seg fra 1964 til 1967, etter at Israel hadde avledet vann fra Jordanelva, og Syria, Libanon og Jordan svarte med et forsøk på å overføre vann fra Banias i Syria og Hasbani i Libanon til Jarmuk i Jordan.[4]
Etter at seksdagerskrigen mellom Israel og Egypt brøt ut i 1967, startet Syria et omfattende bombardement av byene i Nord-Israel fra Golanhøydene. Det endte med at Israel gikk til motangrep og tok kontrollen over Golanhøydene med store militære tap.
Under Jom kippur-krigen i 1973 fikk den syriske hæren igjen kontrollen over Golanhøydene, men Israel gjenerobret området like etterpå. Israel og Syria inngikk våpenhvileavtale i 1974, som gav Israel kontroll over store deler av Golanhøydene, mens Syria fikk beholde en mindre, demilitarisert sone.
I 1974 satte FN inn fredsbevarende styrker på Golanhøydene for å sikre at våpenhvileavtalen mellom Israel og Syria ble opprettholdt.
Golanhøydene under israelsk styre
[rediger | rediger kilde]
Golanhøydene ble styrt av Israels forsvar frem til 1981, da Knesset vedtok «Golan-loven». Denne loven gjorde at israelsk lov også gjaldt på Golanhøydene, men loven innlemmet ikke området i Israel. Ikke-jøder i området fikk for eksempel ikke israelsk statsborgerskap, noe de måtte ha fått for at det skulle ha vært en formell anneksjon.
Verken Syria eller FN har godtatt Golan-loven.
Mange av de som hadde bodd i området flyktet i forbindelse med seksdagerskrigen. Israelerne satte i gang utbygginger av boliger slik at området ble bebodd igjen, men denne gang av jøder fra Israel.
Israel nekter flyktningene fra 1967 retten til å vende tilbake til Golanhøydene. Dette er på linje med Israels helhetlige politikk når det gjelder «retten til å vende tilbake», flyktninger og deres etterkommere fra de andre krigene, og områdene i Israel har heller ikke noen slik rett.
Fra 1967 har om lag 18 000 israelske bosettere slått seg ned i området. Om lag 20 000 drusere, som er bosatt i området, er tilbudt israelsk statsborgerskap, men de fleste har avslått.
Israelsk tilbaketrekning fra Golanhøydene har vært en forutsetning fra Syria for en fremtidig fredsavtale med Israel. Israel og Syria forhandlet seneste gang om Golanhøydene i 2000. De USA-styrte forhandlingene endte med brudd.
Israels syn på Golanhøydene
[rediger | rediger kilde]Mange i Israel mener at Israel har en historisk rett til området siden det var en del av nordriket i Israel i gammeltestamentlig tid, det har bodd jøder der i 3 000 år. Ortodokse jøder mener at dette var en del av landet som ble gitt til Israels folk, og at det dermed ikke kan oppgis.
Den israelske hæren mener at Golanhøydene er viktig for Israels sikkerhet. Høydedraget kan lett forsvares, og vanskeliggjør syriske angrep mot Israel. Samtidig kan man lett kontrollere Jordandalen herifra, noe som er en strategisk fordel i forhold til kongeriket Jordan.
Noen mener også at siden området egentlig var en del av det britiske mandatområdet, bør det tilhøre Israel. De mener at Storbritannia ikke hadde noen rett til å gi avkall på det, da jødene var blitt lovet kontrollen over Palestina.
Syrias syn på Golanhøydene
[rediger | rediger kilde]Syrerne anser området som en del av den syriske provinsen Al Qunaytirah (القنيطرة), og anser det som en uatskillelig del av Republikken Syria. De mener at Israels okkupasjon er ulovlig ifølge internasjonale lover.
Det er et ufravikelig krav fra Syrias side at Golanhøydene skal tilbakeføres før det kan bli snakk om noen fredsavtale med Israel.
Syria mener at de har like stor historisk rett på området som Israel har, og at det ikke har bodd jøder der på to tusen år. De beskylder den israelske regjeringen for å jukse med arkeologiske bevis for å underbygge jødisk tilhørighet til området.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «THE GOLAN HEIGHTS ANNEXED BY ISRAEL IN AN ABRUPT MOVE». www.nytimes.com. Besøkt 22. mai 2017.
- ^ «Declaration by the High Representative on behalf of the EU on the Golan Heights». EU. 27. mars 2019. Besøkt 7. november 2024.
- ^ Kochavi, Moshe (1989). «The Land of Geshur Project: Regional Archaeology of the Southern Golan (1987–1988 Seasons)». Israel Exploration Journal. 39 (1/2): 3. JSTOR 27926133.
- ^ Murakami, Masahiro (1995). «Appendix C. Historical review of the political riparian issues in the development of the Jordan River and basin management». Managing Water for Peace in the Middle East: Alternative Strategies. United Nations University Press. ISBN 978-92-808-0858-2. Besøkt 24. juni 2023. «The initial diversion capacity of the National Water Carrier without supplementary booster pumps was 320 million m³, well within the limits of the Johnston Plan. … Shortly before completion of the Israeli Water Carrier in 1964, an Arab summit conference decided to try to thwart it. Discarding direct military attack, the Arab states chose to divert the Jordan headwaters. … According to neutral assessments, the scheme was only marginally feasible; it was technically difficult and expensive. … Political considerations cited by the Arabs in rejecting the 1955 Johnston Plan were revived to justify the diversion scheme. Particular emphasis was placed on the Carrier's capability to enhance Israel's capacity to absorb immigrants to the detriment of Palestinian refugees. In response, Israel stressed that the National Water Carrier was within the limits of the Johnston Plan. … The Arabs started work on the Headwater Diversion project in 1965. Israel declared that it would regard such diversion as an infringement of its sovereign rights. According to estimates, completion of the project would have deprived Israel of 35% of its contemplated withdrawal from the upper Jordan, constituting one-ninth of Israel's annual water budget. In a series of military strikes, Israel hit the diversion works. The attacks culminated in April 1967 in air strikes deep inside Syria. The increase in water-related Arab-Israeli hostility was a major factor leading to the June 1967 war.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Golan Heights – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Golan Heights – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no
