Hopp til innhold

Glottaler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Glottal konsonant»)
Artikulasjonssteder
Labial
Bilabial
Labiovelar
Labioalveolar
Labiodental
Koronal
Lingvolabial
Interdental
Dental
Alveolar
Apikal
Laminal
Postalveolar
Alveolopalatal
Retrofleks
Dorsal
Palatal
Labial-palatal
Velar
Uvular
Uvular-epiglottal
Radikal
Faryngal
Epiglottal-faryngal
Epiglottal
Glottal
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere.
[Rediger]

Glottal konsonant («innlånt»)[1] er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene),[2] føres sammen.[3] Vokaler er av naturen produsert glottalt, men glottale konsonanter behøver ikke å være stemte.

norsk er det én glottal konsonant, en ustemt frikativ [h].

I Det internasjonale fonetiske alfabetet er det bare tre glottale konsonanter. Det er en stemt og en ustemt frikativ (henholdsvis [h] og [ɦ], og en glottal plosiv [ʔ].

IPA2 Skildring Eksempel
språk Ortografi IPA Betydning
ʔ glottal stopp Hawaiisk okina [ʔo.ˈki.na] ʻOkina
ɦ stemt glottal frikativ Tsjekkisk Praha [ˈpra.ɦa] Praha
h ustemt glottal frikativ Engelsk hat [ˈhæt] hatt

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «glottal», NAOB
  2. ^ «glottis», NAOB
  3. ^ Sivertsen (1967), s. 45.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]