Giovanni de’ Marignolli

Giovanni de’ Marignolli
Født	1290-årene; Firenze
Død	1358 ; Firenze
Beskjeftigelse	Oppdagelsesreisende, skribent, misjonær, diplomat, katolsk prest, historiker, reisende, krønikeskriver, katolsk biskop (1354–)
Embete	Hjelpebiskop; biskop (1354–) ;
	Giovanni de’ Marignolli på Commons

Giovanni de Marignolli, eller John de Marignolli eller Johannes av Marignola (født ca 1290 i Firenze i Italia; død etter 1357), var en italiensk fransiskaner, Asia-misjonær, pavelig legat og biskop.

Han ble fransiskaner i klosteret Santa Croce i Firenze og ble senere professor i teologi ved Universitetet i Bologna.

Pave Benedikt XII utnevnte ham til pavelig legat og sendte han i 1338 sammen med andre fransiskanere til keiserhoffet i Kina. Det var etter at det var kommet en kinesisk delegasjon til pavehoffet i Avignon. Forut for avreisen ble Marignolli formodentlig bispeviet.

I desember 1338 forlot Giovanni de Marignolli Avignon og ankom 10. februar 1339 til Napoli. Derfra tok han sjøveien om kom 1. mai til keiser Andronikos IIIs hoff i Konstantinopel. Her forhandlet han om å gjenopprette den kirkelige enhet mellom Vest- og Østkirken.

Så reiste han via Krim til Usbek, der han overleverte et pavelig budskap til Usbek Khan (død 1342). I 1340 dro han eskortert av khanens styrker til Armalek^[4] i den afghanske provins Herat, dit han ankom vinterstider. Mot slutten av 1341 krysset han ørkenen Gobi og kom til Beijing. Der ble han mottatt med store æresbevisninger av Toghan Timur.

Etter tre år i Beijing reiste Marignolli over land og sjø til Sørindia, der han ankom Kollam (Quilon) palmesøndag 1348. Har fant han en latinsk kirkemenighet, som han betjente i ett år og fire måneder. Han utsmykket deres kirke med malerier før han reise videre.^[5] Dessuten reiste han en marmorsøyle med et kors, med indisk og latinsk innskrift, det pavelige og sitt eget våpen. Dette kunne bevitnes så sent som i 1662 av den nederlandske geistlige Philipp Baldaeus^[6], men da - 200 år etter - ble den lokalt tilskrevet apostelen Thomas.^[7]^[8]

Han dro fra Quilon til Ceylon, og det synes også som om han var på Java og Sumatra før han atter dro til den indiske Koromandelkysten, og så til Quilon og så dro vestover. Hjemreisen gikk via Hormuzstredet og Persiagulfen, Syria, Palestina og Egypt, og så over Middelhavet. Han ankom Napoli i 1353. Derfra dro han innom hjembyen Firenze og så til slutt til Avignon for å avlegge rappoert og overbringe Usbek Khans svarbrev til paven.

I mars 1354 utnevnte pave Innocens VI ham til erkebiskop av Bisignano i Calabria. Men det synes som han aldri tiltrådte dette embede. Derimot ble han utnevnt til keiser Karl IVs hoffkapellan samme år, og han reiste med keiseren til Praha.

I 1357 nevnes Giovanni Marignolli som kansler og historiker i keiserens tjeneste. Rundt 1360 forfattet han på keiserlig oppdrag Chronicon Bohemiae (Böhmens historie), der han klarte å flette inn meget om sin asiareise og slik er av stor kultur- og kirkehistorisk betydning.

Dette skriftet gikk nesten helt i glemmeboken, men ble gjenoppdaget av pater Gelasius Dobner og gjenutgitt i hans Monumenta Bohemiae nusquam i 1768.

Litteratur

Girolamo Golubovich: Artikel Giovanni de Marignolli, in “The Catholic Encyclopedia”, Band 16 (Index), New York, 1914; Komplrettscan des Lexikoneintrags
Anna-Dorothee von den Brincken: Die universalhistorischen Vorstellungen des Johann von Marignola OFM. Der einzige mittelalterliche Weltchronist mit Fernostkenntnis. (In: Archiv für Kulturgeschichte, hrsg. von Fritz Wagner, Arno Borst und Herbert Grundmann, 49. Band, Böhlau-Verlag Köln und Graz, 1967, S. 297-339)
Igor de Rachewiltz: Papal envoys to the great khans, Stanford University Press, 1971, ISBN 0-8047-0770-7; Auszüge über die Missionsreise von Giovanni de Marignolli
Ingrid Baumgärtner: Marignolli, Giovanni de (Artikel in: Lexikon des Mittelalters. VI: Lukasbilder bis Plantagenêt, J. B. Metzlersche Verlagsbuchhandlung und Carl Ernst Poeschel Verlag GmbH, Stuttgart 1993 [Lizenzausgabe für Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt o. J., ISBN 978-3-534-22804-1, Spalte 292])

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. mars 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, oppført som Jean de Marignolli, BNF-ID 16022378n^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Zu Armalek in Afghanistan
^ Giovanni de Marignollis beretning fra Quilon 1348
^ Kurzbiografie des Philipp Baldaeus Arkivert 7. september 2011 hos Wayback Machine.
^ Giovanni de Marignollis søyle, 1348
^ Baldaeus bevitner søylen i fotnoten

Eksterne lenker

(de) Claudia von Collani: «Giovanni de’ Marignolli» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 3, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-035-2, sp. 479–480.
Giovanni de Marignollis reiser

[hash-d0200e9dde715600635985f3424c74eb6aeb70ef-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. mars 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-06c0c5383487cd31e11f9c9d47ee568d3caa578d-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-30afe4334c20a1e7126d5dbf4be1804d44363a6b-3] Autorités BnF, oppført som Jean de Marignolli, BNF-ID 16022378n^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Zu Armalek in Afghanistan

[5] Giovanni de Marignollis beretning fra Quilon 1348

[6] Kurzbiografie des Philipp Baldaeus Arkivert 7. september 2011 hos Wayback Machine.

[7] Giovanni de Marignollis søyle, 1348

[8] Baldaeus bevitner søylen i fotnoten

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]