GSI Helmholtzzentrum für Schwerionenforschung
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/GSI_Logo.svg/250px-GSI_Logo.svg.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Model_of_GSI_Helmholtzzentrum_f%C3%BCr_Schwerionenforschung.jpg/250px-Model_of_GSI_Helmholtzzentrum_f%C3%BCr_Schwerionenforschung.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/ESR01.jpg/250px-ESR01.jpg)
GSI Helmholtzzentrum für Schwerionenforschung (Helmholtz-senter for forskning på tunge ioner) i Wixhausen, Darmstadt i Tyskland er et forskningsinstitutt grunnlagt i 1969 som Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI).
Instituttet er kjent blant annet for å ha oppdaget seks grunnstoffer: meitnerium (1982), hassium (1984), darmstadtium (1994), roentgenium (1994), bohrium (1996), og copernicium (1996). I tillegg til grunnforskning driver instituttet anvendt medisinsk forskning.
Instituttets eldste og viktigste verktøy er den lineære partikkelakseleratoren Universal linear accelerator (UNILAC) som kan akselerere ioner til 20 % av lyshastigheten. I 1990 fikk instituttet tilført synkrotronen SIS18, som kan akselerere ioner til 90% av lyshastigheten, og lagringsringen ESR.