Georgij Zjukov

Georgij Konstantinovitsj Zjukov
	Georgij Zjukov i 1941
Født	19. nov. 1896; Strelkovka, Kaluga oblast Det russiske keiserdømme
Død	18. juni 1974 (77 år); Moskva, Sovjetunionen; Hjerneslag
Beskjeftigelse	Offiser, politiker
Embete	Liste over Sovjetunionens forsvarsministre (1955–1957); medlem av Sovjetunionens øverste sovjet ;
Utdannet ved	M.V. Frunzes millitærakademi
Ektefelle	Aleksandra Zjukova (1965–1973); Galina Zhukova (1920–1965)
Barn	Margarita Zhukova
Parti	Sovjetunionens kommunistiske parti (1919–1974) (avslutningsårsak: død)
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet; Sovjetunionen
Gravlagt	Kremlmurens nekropolis
Medlem av	Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet; Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser	68 oppføringer Storkors av Æreslegionen (1945); Leninordenen (1936); Medaljen for seieren over Japan (1945); Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen; Røde fane-ordenen (1922); Storkorsridder av Order of the Bath (1945); Øverstkommandant av Legion of Merit (1945); Helt av Sovjetunionen (1939); Oktoberrevolusjonsordenen (1968); Seiersordenen (1944); Seiersordenen (1945); Leninordenen (1939); Leninordenen (1944); Leninordenen (1945); Leninordenen (1956); Leninordenen (1971); Røde fane-ordenen (1944); Røde fane-ordenen (1949); 1. klasse av Suvorovordenen (1943); 1. klasse av Suvorovordenen (1943); Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin; Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær; Medaljen for forsvaret av Leningrad; Medaljen for forsvaret av Moskva; Medaljen for forsvaret av Stalingrad; Medaljen for forsvaret av Kaukasus; Medal "For the Capture of Berlin"; Medal "For the Liberation of Warsaw"; Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945; Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum (1947); Medaljen til minne om Leningrads 250-årsjubileum; Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten; Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker; Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker; Order of the Red Banner (1939); Sankt Georgskorset; Republikkens orden (1939); Order of the Red Banner (1942); Ordenen Virtuti Militari (1945); 1. klasse av Grunwald-korsets orden (1945); Den hvite løves orden (1945); Krigskorset (1945); Medaljen for seier over Japan (1945); Medal for Warsaw 1939-1945 (1946); Medal "For Oder, Nysa and the Baltic"; Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta; Gullstjernen (1939); Helt av Sovjetunionen (1944); Gullstjernen (1944); Helt av Sovjetunionen (1945); Gullstjernen (1945); Helt av Sovjetunionen (1956); Gullstjernen (1956); Legionær av Legion of Merit; Helt av Folkerepublikken Mongolia (1969); Sükhbaatars orden (1968); Sükhbaatars orden (1969); Sükhbaatars orden (1971); 3. klasse av Sankt Georgskorset; 4. klasse av Sankt Georgskorset; Storkors av Ordenen Virtuti Militari; Æresridder av storkorset av Bath-ordenen; Kommandør av Legion of Merit; Croix de guerre 1939–1945; Garibaldi Medal; Order of Merit; Medaljen for kinesisk-sovjetisk vennskap; Jubilee Medal "30 years of the Victory in Khalkhin-Gol"
Troskap	Det russiske keiserdømmet; Sovjetunionen
Våpenart	Kavaleri, hær
Tjenestetid	1915–1957
Militær grad	Marskalk av Sovjetunionen (18. januar 1943), general
Enhet	Den keiserlige russiske hær ; Den røde armé
Kommandoer	Sovjetunionens forsvar
Deltok i	Første verdenskrig; Den russiske borgerkrig; Den russisk-japanske krig; Slaget om Khalkhin Gol (1939) ; Andre verdenskrig; Slaget om Moskva (1941-42) ; Slaget om Stalingrad (1942-43) ; Slaget ved Kursk (1943); *Slaget om Berlin (1945)
IMDb	IMDb
	Signatur
	Georgij Zjukov på Commons

Georgij Konstantinovitsj Zjukov (russisk: Гео́ргий Константи́нович Жу́ков) (født 19. november^jul./ 1. desember 1896^greg., død 18. juni 1974) var en sovjetisk marskalk.

Liv og virke

Zjukov tjenestegjorde i Den keiserlige russiske hær som vernepliktig under første verdenskrig, fra 1915.^[6] Her ble han forfremmet til underoffiser, og fikk to St. Georgkors på grunn av tapperhet i strid. Under oktoberrevolusjonen i 1917 gikk han inn i kommunistpartiet, og han deltok på den røde siden i den russiske borgerkrigen.

I mellomkrigstiden steg Zjukov stadig i gradene, og han overlevde også Stalins utrenskninger i 1937. I 1938 var Zjukov leder for en sovjetisk armégruppe i Mongolia, der han deltok i krigshandlingene mot Japan i 1939. For innsatsen her fikk han utmerkelsen Helt av Sovjetunionen.

Andre verdenskrig

Etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 deltok Zjukov i forsvaret av Leningrad og i slaget om Moskva. I 1942 ledet han de sovjetiske styrkene i motoffensiven under slaget om Stalingrad, og hadde også en ledende stilling under slaget ved Kursk i 1943.

I 1944 og 1945 ledet Zjukov flere offensiver mot tyskerne. Som Josef Stalins yndlingsmarskalk var det Zjukov som fikk i oppdrag å innta Berlin. Storangrepet mot Berlin ble innledet fra elvelinjen Oder-Neisse 16. april 1945. Imidlertid støtte Zjukovs armégruppe på uventet store problemer med å bryte ned motstanden fra de beskjedne tyske styrkene som stod overfor dem, særlig ved Seelows høyder. Derfor fikk Zjukovs rival, marskalk Ivan Konev, i oppdrag av Stalin å dreie sin armégruppe mot Berlin. Av den grunn ble det de to marskalkene som ledet militæroperasjonene som førte til den endelige erobringen av Tysklands hovedstad.

SMAD

Etter Tysklands betingelsesløse kapitulasjon 8. mai 1945 ble Zjukov sjef for den sovjetiske okkupasjonssonen i det østlige Tyskland (SMAD).

Den store seiersparaden i Moskva 24. juni samme år ble anført av Zjukov, som red over Den røde plass på en hvit hest. Etter sigende gjorde dette synet Stalin sjalu. Zjukovs problemer startet for alvor da han ikke så ut til å ville nedtone sine betydelige bidrag til Sovjetunionens krigsseier. For med tiden ønsket Stalin å bli fremstilt som hovedarkitekten bak triumfen; han ville ikke dele æren med noen som helst, uansett rettmessig krav. Han kom derfor til å se på Zjukov med sterk mistro. Stalins ønske om at generalene skulle kjenne sin plass førte til at mange av dem ble arrestert. Zjukov slapp imidlertid å dele skjebne med dem, til det var han for populær, noe Stalin innså.

I stedet ble Zjukov overført til Odessa i 1947, som leder av det lokale militærdistriktet. Med denne degraderingen fikk Stalin satt ham på sidelinjen i sovjetisk politikk. For sikkerhets skyld la Stalin ned forbud mot å omtale Zjukov i massemedia.

Etter Stalins død i 1953 ble imidlertid Zjukov kalt tilbake til Moskva, og fikk stillingen som forsvarsminister. I egenskap av dette var han ansvarlig for Sovjetunionens militære innmarsj i Ungarn i 1956. Zjukov deltok i det mislykkede partiopprøret mot Nikita Khrusjtsjov i 1957, og ble deretter fjernet fra sentralkomitéen.

Etter dette spilte ikke Zjukov noen stor politisk rolle, selv om Bresjnev tok ham inn i varmen igjen i 1964. Zjukov forble en svært populær mann i Sovjetunionen, noe som ikke nødvendigvis var et fortrinn i regimets øyne. For Bresjnevs forfengelighet gjorde seg utslag i et ønske om å bli tilskrevet en mer fremtredende plass i historien om Sovjetunionens under andre verdenskrig enn hva hans faktiske bakgrunn tilsa: Zjukov kunne gjøre krav på å være Den røde armés betydeligste og dyktigste strateg under andre verdenskrig, Bresjnev hadde bare vært en forholdsvis anonym politisk kommissær. Bresjnev var følsom overfor dette misforholdet, og passet på at Zjukov ikke stilte ham selv i skyggen.

Zjukov mottok to ganger Seiersordenen for sin innsats under verdenskrigen, samt en lang rekke andre ordener og utmerkelser. Han ble begravet med fulle militære hedersbevisninger.

Georgij Zjukovs publikasjoner

Zjukov G. K. Vospominanija i razmysjlenija. I 2 bind. — Moskva: Vesje, 2015. — 944 s. — (Imena Velikoj Pobedy). — 5000 eksemplarer. — ISBN 978-5-4444-2993-8.

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Historical Encyclopedia of Siberia^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Krugosvet^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118611224, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ TracesOfWar, oppført som Georgy Konstantinovich Zhukov, TracesOfWar person ID 35000^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «SHUKOW, GEORGI KONSTANTINOWITSCH». Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur.

Eksterne lenker

(en) Georgy Zhukov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Georgij Zjukov på Internet Movie Database
(en) Georgij Zjukov hos The Movie Database

[hash-355b56329b78db22be549dec34f2570ca61ca056-1] Encyclopædia Britannica Online^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-685a50ff5f142959c7229d9556d41fd6414d088b-2] Historical Encyclopedia of Siberia^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-99bb51508b5d12dbdea3aaf84f92cd913c4083b5-3] Krugosvet^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-90cb5376825a59eb34bdb16abaf9328e61a33568-4] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118611224, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-35f504bee627629b2b58e7b34b393173b55bd5d0-5] TracesOfWar, oppført som Georgy Konstantinovich Zhukov, TracesOfWar person ID 35000^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] «SHUKOW, GEORGI KONSTANTINOWITSCH». Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]