Georgi Markov

Georgi Markov
Født	1. mars 1929; Sofia (kongeriket Bulgaria)
Død	11. sep. 1978 (49 år); Balham
Beskjeftigelse	Skribent, dramatiker, filmmanuskriptforfatter, kommentator, dissident, prosaforfatter
Ektefelle	Annabel Dilke (1975–)
Barn	Alexandra Raina Markov
Nasjonalitet	kongeriket Bulgaria; Folkerepublikken Bulgaria
Gravlagt	Church of St Candida and Holy Cross, Whitchurch Canonicorum
Utmerkelser	Stara Planina-ordenen
	Georgi Markov på Commons

Georgi Ivanov Markov (bulgarsk: Георги Иванов Марков; født 1. mars 1929 i Knyazhevo i Sofia i Bulgaria, drept 11. september 1978 i London) var en bulgarsk dissident og forfatter.

Liv og virke

Bakgrunn

I løpet av 1946 tok han eksamen ved gymnaset og begynte på universitetet der han studerte industriell kjemi.^{[trenger referanse]} Opprinnelig arbeidet Markov som en kjemiingeniør og en lærer på en teknisk skole.^{[trenger referanse]} I en alder av 19 år ble han syk med tuberkulose, noe som tvang ham til å være innlagt på forskjellige sykehus.

Forfatter, dissident

I 1975 giftet Markov seg med Annabelle Dilk. Paret fikk en datter, Alexandra-Raina, som ble født et år etter giftermålet. Markov jobbet opprinnelig som forfatter og dramatiker.^{[trenger referanse]} I 1969 hoppet han fra Bulgaria, som da var styrt av president Todor Zjivkov.

Etter å flyttet til Vesten, jobbet han som en kringkaster og journalist for den britiske nyhetstjenesten BBC, den USA-finansierte Radio Free Europe, og den tyske radiokanalen Deutsche Welle. Han kritiserte det bulgarske regimet mange ganger på radio. Det er spekulert i at som et resultat av denne kritikken, besluttet den bulgarske regjeringen å likvidere ham, og at de ba det sovjetiske hemmelige politi, KGB, om hjelp til dette.^{[trenger referanse]}

Paraplymordet

Markov ble drept på en gate i London etter at en dødelig dose med ricin ble injisert i beinet hans uten at han merket det. Aksjonen ble mest sannsynlig gjennomført av det bulgarske hemmelige politiet. Hans grav ligger på en liten kirkegård på Whitchurch Canonicorum i Dorset, England. Agenter fra den bulgarske hemmelige politi-tjenesten hadde tidligere gjort to mislykkede forsøk på å drepe Markov tidligere før de på det tredje forsøket lyktes.^{[trenger referanse]} Den 7. september 1978 (på fødselsdagen til president Todor Zhivkov), gikk Markov over Waterloo Bridge som spenner over elven Thames, der han ventet på bussen som skulle bringe ham til jobben hans i BBC. Mens Markov sto der og ventet ble han stukket med tuppen på en paraply, der spissen inneholdt det giftige middelet ricin.

Mannen som stakk Markov ned med paraplyen forsvant i hast over til den andre siden av gaten og inn i en ventende taxi som deretter kjørte vekk. Arrangementet blir ofte husket som "paraply-drapet" men attentatmannen hevdes å være den kommunistiske agenten Francesco Gullino, som hadde kodenavnet Piccadilly.^{[trenger referanse]} Innen Markov var kommet frem til BBC hadde han fått et lite rødt merke der han ble stukket av paraplyen. Samme kveld utviklet han kraftig feber og han ble innlagt på et sykehus hvor han døde tre dager senere, den 11. september 1978, i en alder av 49 år.

Dødsårsaken ble satt til å være forgiftning med stoffet ricin. På grunn av omstendighetene og Markovs egne utsagn gjorde at legene på sykehuset uttrykte mistanke om at han kanskje hadde blitt forgiftet. Derfor beordret Scotland Yard en grundig obduksjon av hele Markovs kropp. De rettsmedisinske patologene oppdaget en sfærisk metallbit som satt i beinet hans. Den metalliske biten målte 1,52 mm i diameter og bestod av 90% platina og 10% iridium. Den hadde to hull med en diameter på 0,35 mm boret gjennom den, som produserte et X-formet hulrom. Biten inneholdt spor av ricin som absorberte inn i blodet hans og drepte ham. Uavhengig av om legene som behandlet Markov for feber hadde visst at han hadde blitt injisert med giften ricin, ville resultatet vært det samme, fordi det ikke finnes noen motgift til denne typen gift.

Ti dager før drapet på Markov, ble det forsøkt å drepe en annen bulgarsk avhopper, Vladimir Kostov, på samme måte som Markov. Drapsforsøket fant sted på en parisidk metrostasjon. Legene fant samme type kule i huden hans. Imidlertid ble ikke innholdet i denne kulen ødelagt eller den var defekt. Dermed kom kun en liten del av giften inn i blodet hans, noe som bare forårsaket kraftig feber. En bok som beskriver hele historien ble skrevet av forfatterne Vladimir Bereanu og Kalin Todorov. Boken har blitt fjernet fra salg, men er fortsatt tilgjengelig.^{[trenger referanse]}

En britisk dokumentar, The Umbrella Assassin (2006), intervjuet folk med tilknytning til denne saken i Bulgaria, Storbritannia og Amerika, og dokumentaren avslørte at den hovedmistenkte, Gullino, fremdeles er i live og fortsatt kan reise fritt i hele Europa.^{[trenger referanse]} Det ble rapportert i løpet av juni 2008 at Scotland Yard hadde fornyet sin interesse i saken. Britiske detektiver ble sendt til Bulgaria, og henvendelsene ble gjort for å intervjue aktuelle personer. Bulgarske myndigheter har ikke visst noe interesse i å løse denne saken og finne de skyldige.^{[trenger referanse]}

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 133477, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, BNF-ID 11914635b^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Georgi Iwanow Markow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id markow-georgi-iwanow, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage, The Peerage person ID p37030.htm#i370291, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage person ID p37030.htm#i370291, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Artikel The Poison Umbrella, The New Presence 4/2006, S. 46–48
Thomas Frahm: »Ein guter Mann, leider gehört er nicht zu uns« : Georgi Markovs Exilreportagen über Bulgarien. In: Sinn und Form. 3/2013. (Leseprobe)
Dimiter Kenarov: Ein bulgarischer Mord. In: Lettre International. 107, Winter 2014. (Auszug)
Stefanie Gregg: Und der Duft nach Weiß. Ullstein, 2015. Der 2015 erschienene Roman enthält einen Handlungsstrang, der die Planung und Durchführung des Regenschirmattentats auf den bulgarischen Schriftsteller Georgi Markow beschreibt. Die Autorin schreibt auch die neuesten Entwicklungen in dem Fall fort, bis hin zum Auffinden eines mutmaßlichen Mittäters 2012 in Österreich.
Christopher Nehring: „Die Zusammenarbeit der DDR-Auslandsaufklärung mit der Aufklärung der Volksrepublik Bulgarien. Regionalfilialen des KGB?“, S. 300–302

Eksterne lenker

(en) Georgi Markov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Georgi Markov på Internet Movie Database
(en) Georgi Markov hos The Peerage

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8942bf38376d402cb6ed966c1bf75ad08486392e-2] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 133477, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e918553a315de82179541aaf36f1b432bc6016f0-3] Autorités BnF, BNF-ID 11914635b^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-05f883e0a324f3a49cc473b0f3e6143d751c373b-4] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Georgi Iwanow Markow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id markow-georgi-iwanow, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9133c35d491b41d35a5c5d48bc49dd7aee4cabc4-5] The Peerage, The Peerage person ID p37030.htm#i370291, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b59bf5bc3385930e8ce5196943305e3868139556-6] The Peerage person ID p37030.htm#i370291, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-7] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]