Tønne
En tønne (av norrønt tunna) er en stor, sylinderformet beholder med bøyde vegger som tradisjonelt er laget av tønnestaver holdt sammen av tønneband av tre eller metall. Fjernes tønnebandene, faller tønna fra hverandre, derav uttrykket «falle i staver». En som lager og reparerer tønner, kalles en bøkker. Tønner har vært brukt til lagring og frakt av matvarer i flere hundre år. I dag blir tønner av tre først og fremst brukt for å lagre alkoholprodukter for å påvirke aldringsprosessen og fremme kvaliteten.
Moderne tønner av metall brukes blant annet til oppbevaring av oljeprodukter. Oljetønner kalles også oljefat. Mindre tønner og runde beholdere av blikk kan kalles dunk. Den korte tønnetappen til å lukke tønnehullet i tretønner med, kalles spuns.
Mekanisering
[rediger | rediger kilde]På 1800-tallet ble bøkkerhandverket mekanisert. Graden av mekanisering varierte sterkt, da noen prosesser krevde drift av store og kraftige dampmaskiner. De første bøkkermaskinene som kom på plass i Kristiansund, var enkle hand- og fot-drevne maskiner. De fire viktige maskinene som etter hvert ble tatt i bruk i bøkkerverkstedene her var bunnmaskinen, kryssmaskinen, strykeskiva og drivemaskinen. I bunnmaskinen ble emnet klemt fast mellom to stålskiver og dreid til ferdig bunn. Så tidlig som i desember 1883 fikk smedmester H. Olsen i Kristiansund patent på en hånddrevet kryssmaskin[1] som formet innsiden av tønneendene og laget kryss. Strykeskiva var en roterende skive med kniver som raskt formet staven med bus og skrå. Den kom i kjølvannet av petroleumsmotorer og senere elektriske motorer først på 1900-tallet. De første drivemaskinene var imidlertid for kompliserte til at de kom i vanlig bruk før man fikk en hydraulisk versjon etter andre verdenskrig.[2]
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Det er mange forskjellige deler som trengs for å lage en tønne. På 1800-tallet ble stokkene sagd til staver med håndkraft på en to-manns oppgangssag eller med en vanndrevet sag. Stavene ble plassert ved siden av hverandre på innsiden av et setningsbånd som bøkkeren holdt mot enden av stavene. For at tønna skulle få riktig dimensjon, måtte den siste staven passe akkurat. Det ble skåret hakk i endene av trebåndene, slik at sveipen låste seg når de ble drevet på plass. For å unngå at stavene brakk, ble det plassert et fyrjern med brennende høvelspon inne i tønna. Før bunnen kunne settes inn, måtte endene på stavene klargjøres. Toppen av stavene måtte avrettes med en bandkniv og høvel. Deretter måtte innsiden der bunnen skulle sitte, slettes. Det ble gjort med en såkalt «uthogger». Etter det ble kryssjernet plassert på tønnekanten. På undersiden hadde det en tapp med små sagtinder som laget et spor til feste for tønnebunnen. Til slutt ble lagghøvelen brukt til å høvle laggen (området fra krysset til enden av stavene) for at det skulle være lettere å få i bunnen.[3]
Utkikkstønne
[rediger | rediger kilde]
En utkikkstønne er en liten utkikkspost oppe i masten på et skip. Det var opprinnelig en tønne festet til masten, senere ble den bygget med litt mer avskjerming fra vind. Hval og selfangere brukte utkikkstønnen til å speide etter dyr, men det ble også brukt på skuter for å oppdage isfjell. Matrosen hadde utsyn i alle retninger og ble kalt utkikken, som er på utkikk, kalt utkikken, har utsyn i alle retninger. Kommunikasjonen ble opprinnelig ved roping.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sverre J. Svendsen: «Patent-Olsen i Kristiansund», Nordmørsmusea». Arkivert fra originalen 24. august 2023. Besøkt 24. august 2023.
- ^ Dybdahl, Audun: «tønne» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. august 2023 fra [1]
- ^ Dybdahl, Audun: «tønne» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. august 2023 fra [2]
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Barrels – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Tønner i Digitaltmuseum
- Arcus[død lenke]
- Fremstilling
