Frederik IX av Danmark

Fredrik IX Konge av Danmark
Født		11. mars 1899 Sorgenfri slott
Død		14. jan. 1972 (72 år) Københavns Kommunehospital København
Beskjeftigelse		Monark, musiker, dirigent
Embete		Danmarks monark (1947–1972)
Utdannet ved		Københavns Universitet
Ektefelle		Ingrid
Far		Christian X
Mor		Alexandrine av Danmark
Søsken		Knud av Danmark (familierelasjon: yngre bror)
Barn		Margrethe II (1940–) Benedikte (1944–) Anne-Marie (1946–)
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Roskilde domkirke
Utmerkelser		20 oppføringer Storkorsridder av Order of the Bath Storkorsridder av Royal Victorian Order Storkors av Den islandske falkeorden 1. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Det kongelige Victoriakjedet (1957) Elefantordenen (1912) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Serafimerordenen (1917) Hosebåndsordenen Dannebrogordenen Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1926) Vinterkrigens minnemedalje Knight of the Order of the Most Holy Annunciation Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Storkorsridder av Italias kroneorden Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Regjeringstid		20. april 1947–14. januar 1972
Valgspråk		Med Gud for Danmark
Signatur
Våpenskjold
Frederik IX av Danmark på Commons

Kong Fredrik IX og Dronning Ingrid

Frederik IX (Christian Frederik Franz Michael Carl Valdemar Georg) (født 11. mars 1899, død 14. januar 1972) var Danmarks konge 1947–1972. Hans valgspråk var Med Gud for Danmark.

Frederik IX var eldste sønn av Christian X og Dronning Alexandrine, han ble født 11. mars 1899 på Sorgenfri slott. Han var konge av Danmark fra 1947 til 1972.

I 1922 forlovet han seg med den greske prinsesse Olga, men forlovelsen ble hevet etter noen få måneder. 24. mai 1935 giftet han seg med prinsesse Ingrid av Sverige i Storkyrkan i Stockholm. Ingrid var datter av kronprins Gustav Adolf, den senere Gustav VI Adolf av Sverige (1882–1973), og kronprinsesse Margaretha (1882-1920). Dronning Ingrid lærte raskt dansk og spesielt til å elske Sønderjylland. Gråsten slott ble innrettet som kronprinsparets sommerbolig. 16. april 1940, kun syv dager etter den tyske invasjonen fikk paret sitt første barn, Margrethe. Den lille prinsessen ble straks et lyspunkt i en mørk tid. Under okkupasjonen så københavnerne ofte kronprinsparet spasere rundt i hovedstaden med barnevogn eller syklende – et symbol og samlingspunkt for den danske befolkningen. Deretter fikk de 29. april 1944 prinsesse Benedikte (gift med prins Richard til Sayn-Wittgenstin-Berleburg) og den 30. august 1946 prinsesse Anne-Marie (gift med Konstantin II av Hellas, sønn av kong Paul I og dronning Frederikke).

I motsetning til sine forgjengere valgte Fredrik IX å gjøre karriere innen sjøforsvaret i stedet for hæren, og i 1945 ble han utnevnt til kontreadmiral. Han elsket livet på sjøen, og som en riktig sjømann var han selvfølgelig rikt tatovert. Utover tilbøyeligheten for sjøen hadde han en stor forkjærlighet for musikk. Ved flere tilfeller svingte han dirigentstokken over Det Kongelige Kapel, Radiosymfoniorkestret, Tivolis Symfoniorkester og Den kongelige Livgardes Musikkorps. Profesjonelle musikere uttalte den største beundring for kongens musikalitet og hans evner som orkesterleder og musiker.

I okkupasjonsårene var kronprinsparet meget aktive for å styrke det danske. Senere ble det flere reiser rundt om i Danmark samt til Færøyene og Grønland. I sin nyttårstale hadde kongen alltid med en hilsen til sjøfolkene. Med kongeskipet Dannebrog har paret formelig besøkt hver havn i Danmark. Kongen likte også godt å dra på jakt og det ble arrangert mange jakter fra jakthytta i Trend. Utover dette var Fredensborg og Gråsten slott kongefamiliens foretrukne oppholdssteder.

Da kongeparet ikke fikk en sønn, skulle tronen etter daværende tronfølgelov gå til kongens yngre bror, arveprins Knud og deretter til hans eldste sønn, Ingolf. I en del år hadde Folketinget overveiet en grunnlovsendring, men hadde så langt veket tilbake fordi vedtaket krevde at et flertall på 45% av befolkningen måtte stemme ja. Samtidig var det et folkelig press for å få innført kvinnelig arvefølge da det ikke var noen utsikt til at kongeparet fikk en sønn. Daværende danske statsminister Erik Eriksen fikk det lyse innfallet å ta med kvinnelig arvefølge i grunnlovsendringen, så det trolig ville være enklere å få den vedtatt. På tross av anbefalinger fra stort sett hele Folketinget, og tross kongehusets store popularitet, ble grunnloven kun vedtatt med 46% av de stemmeberettigede velgerne. Samtidig ble prosenten satt ned til 40. Uten den kvinnelige arvefølgen ville det neppe lyktes å få forslaget igjennom, og med Tronfølgeloven av 1953 ble prinsesse Margrethe den første i arvefølgen.

Kong Fredrik IX døde 14. januar 1972 etter en kort tids sykeleie og ble gravlagt i Roskilde domkirke.

Fredrik IX var med sitt varme og folkelige vesen i høy grad med på å bryte ned/redusere avstanden mellom kongefamilien og den alminnelige befolkningen. Daværende statsminister Jens Otto Krag utropte hans datter Margrethe II til Danmarks Dronning. Regjeringen inngikk en avtale med Dronning Ingrid at hun kunne fungere som riksforstander.

Eksterne lenker

• Frederik IX på Kongehuset.dk