Frans II av Det tysk-romerske rike
| Frans II av Det tysk-romerske rike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Franz Joseph Karl von Habsburg-Lothringen 12. feb. 1768[1][2][3][4]  Firenze[5] | ||
| Død | 2. mars 1835[1][6][7][8] (67 år) Wien[9][2] | ||
| Beskjeftigelse | Statsoverhode | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Elisabeth von Württemberg (1788–1790) (bryllupssted: Wien)[10][11] Maria Teresa av de Begge Sicilier (1790–1807) (bryllupssted: Wien)[10][11] Maria Ludovika of Austria-Este (1808–1816) (bryllupssted: Wien)[11] Karoline Auguste von Bayern (1816–1835) (bryllupssted: Wien)[11] | ||
| Far | Leopold II av Det tysk-romerske rike | ||
| Mor | Maria Luisa av Spania | ||
| Søsken | 13 oppføringer
Archduchess Maria Anna of Austria
Maria Clementina d'Asburgo-Lorena Maria Theresa av Østerrike Ludwig von Österreich Ferdinand III av Toscana Josef Anton av Østerrike Rainer av Østerrike Antonio Vittorio d'Asburgo-Lorena Archduke Alexander Leopold of Austria Karl av Østerrike-Teschen Rudolf von Habsburg-Lothringen Erkehertug Johann av Østerrike Archduchess Maria Amalia of Austria (1780-1798) | ||
| Barn | 13 oppføringer
Maria Louise av Østerrike
Ferdinand I av Østerrike[12] Maria Leopoldina av Østerrike Archduchess Maria Clementina, Princess of Salerno Archduke Joseph Franz of Austria[13] Archduchess Marie Caroline Ferdinanda of Austria Franz Karl av Østerrike Archduke Johann Nepomuk of Austria[13] Archduchess Ludovika Elisabeth of Austria[13] Archduchess Marie Caroline of Austria[13] Archduchess Caroline Ludovika of Austria[13] Archduchess Amalie Theresa of Austria[13] Archduchess Maria Anna of Austria[13] | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Kapusinerkrypten | ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden Ridder av Det gyldne skinns orden Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Storkors av Æreslegionen[14] Hosebåndsordenen Elefantordenen Sankt Januarius-ordenen Storkors av Sankt Josefs orden Det gyldne skinns orden Sankt Stefans orden Leopoldsordenen (Østerrike) Jernkroneordenen Sankt Ferdinand-ordenen Storkors av de tre ordeners ordensbånd[15] Jernkroneordenen Den militære Maria Teresia-ordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Franz II Joseph Karl (født 12. februar 1768 i Firenze, død 2. mars 1835 i Wien) var keiser av det tysk-romerske rike fra 1792 til 1806, og som Franz I keiser av Østerrike fra 1804 til sin død i 1835. Han er også kjent som Franz av Habsburg. Han ble den siste tysk-romerske keiseren da han under press fra den franske herskeren Napoléon Bonaparte avviklet det tysk-romerske riket i 1806.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av den tysk-romerske keiser Leopold II (1747–1792) og Maria Luisa av Spania (1745–1792).
Keiser
[rediger | rediger kilde]Som leder for en stor og multietnisk nasjon følte han seg truet av Napoléon Bonapartes retorikk om frihet og likhet i Europa. Han gikk inn i de franske revolusjonskrigene og ble slått av Napoléon Bonaparte. Ved traktaten i Campo Formio måtte han avstå området vest for Rhinen til Frankrike i bytte mot Venezia og Dalmatia. Han kjempet mot Frankrike igjen under den andre koalisjonen, men etter å ha blitt slått ved Austerlitz måtte han gå med på traktaten i Lunéville, som oppløste det tysk-romerske riket etter omkring tusen års eksistens, svekket hans kronland Østerrike og desentraliserte Tyskland.
I 1809 angrep Franz igjen Frankrike, og håpet å dra fordel av den konflikten Napoleon var inne i Spania. Han ble igjen slått, og ble tvunget til å alliere seg med Napoleon, avstå territorium, slutte seg til det kontinentale systemet og gifte bort sin datter Maria Luise til ham. I realiteten ble han gjort til en vasall under keiseren av Frankrike. Napoleonskrigene svekket Østerrike drastisk og reduserte landets prestisje, noe som senere ville hjelpe Preussen å komme seirende ut i kampen om å dominere Tyskland.
I 1813 gikk Østerrike mot Frankrike for fjerde gang, og sluttet seg til koalisjonen av England, Russland og Preussen i deres krig mot Napoleon, Østerrike spilte en stor rolle i Frankrikes endelige nederlag, og som anerkjennelse av dette var det østerrikerne, representert ved Klemens von Metternich, som ledet Wienkongressen, og bidro til å danne den europeiske konsert og Den hellige allianse, og lede verdensdelen inn i en ny æra av konservatisme og reaksjon.
Han var gift fire ganger:
- 6. januar 1788, med Elisabeth av Württemberg (21. april 1767 – 18. februar 1790), som døde etter å ha født datteren Ludovika (1790–1791)
- 15. august 1790, med Maria Theresa av Napoli og Sicilia (6. juni 1772 – 13. april 1807), som han fikk tolv barn med, inkludert etterfølgeren Ferdinand I og den franske keiserinnen Marie-Louise
- 6. januar 1808, med Maria Ludovika av Østerrike-Este (14. desember 1787 – 7. april 1816)
- 29. oktober 1816, med Karoline Charlotte Auguste av Bayern (8. februar 1792 – 9. februar 1873)
  |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Habsburg, Franz I. (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Franz II./I., Brockhaus Online-Enzyklopädie-id franz-franz-ii-20[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Franz II Joseph Karl von Österreich, Holy Roman Emperor, The Peerage person ID p11055.htm#i110546, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20489, oppført som Franjo I. (1768-1835)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Franjo I. (Franjo II.), Proleksis enciklopedija-ID 884[Hentet fra Wikidata]
- ^ Salzburgwiki, oppført som Franz II./I., Salzburgwiki ID 20354[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage person ID p11055.htm#i110546, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500353963, utgitt 15. desember 2014, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gallica, Gallica ID btv1b8453983r[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Heinrich Drimmel (1981). Kaiser Franz. Ein Wiener übersteht Napoleon. Wien/München: Amalthea. «Biographie 1768–1815»
- Heinrich Drimmel (1982). Franz von Österreich. Kaiser des Biedermeier. Wien/München: Amalthea. «Biographie 1815–1835»
- (de) Hugo Hantsch: «Franz II.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 358–361 (digitalisering).
- Christian Hattenhauer (1995). Wahl und Krönung Franz II. AD 1792. Das Heilige Reich krönt seinen letzten Kaiser. Das Tagebuch des Reichsquartiermeisters Hieronymus Gottfried von Müller und Anlagen. Frankfurt am Main: Lang.
- Thomas Kuster: Das italienische Reisetagebuch Kaiser Franz’I. von Österreich aus dem Jahre 1819. Eine kritische Edition. phil. Diss, Innsbruck 2004
- Thomas Kuster: Die Italienreise Kaiser Franz I. von Österreich 1819. In: Römische Historische Mitteilungen. Bd. 46, Rom/Wien 2004, S. 305–334.
- Thomas Kuster: Erzherzog Franz II.(Kaiser Franz II./I.). I: Prinzenrolle. Kindheit vom 16. bis 18. Jahrhundert. Ausstellung. Kunsthistorisches Museum, Sammlungen Schloss Ambras. Innsbruck 2007, S. 241–243, Kat.-Nr. 6.18.
- Thomas Kuster: Stundenplan für Erzherzog Franz. In: prinzenrolle. Kindheit vom 16. bis 18. Jahrhundert. Ausstellung. Kunsthistorisches Museum, Sammlungen Schloss Ambras. Innsbruck 2007, 243–245, Kat.-Nr. 6.19.
- Thomas Kuster: Das Fest fiel herrlich aus. Zeremoniell und Etikette bei der Italienreise Kaiser Franz I. von Österreich 1819. in: Römische Historische Mitteilungen. Band 50, Rom/ Wien 2008.