Frankoprovençalsk
| Frankoprovençalsk | |||
|---|---|---|---|
| Arpitan, arpetan, francoprovençâl | |||
 | |||
| Brukt i | Frankrike,[1] Sveits,[2] Italia[3] | ||
| Antall brukere | 30 000–70 000 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Romansk Galloromansk Frankoprovençalsk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | roa | ||
| ISO 639-3 | frp | ||
| Glottolog | fran1269 | ||
 Wikipedia på frankoprovençalsk Frankoprovençalsk på Wiktionary | |||
Frankoprovençalsk eller arpitansk er et romansk språk som tales av noen titusen mennesker i vestlige Sveits, østlige Frankrike, nordvestlige Italia og enkelte enklaver i provinsen Foggia i sørlige Italia. Språket har siden middelalderen hatt en stor utbredelse, men holder på å bli fortrengt av fransk og delvis italiensk. Frankoprovençalsk har flere særegne dialekter og er adskilt fra, men nært beslektet med flere romanske språk: Langues d'oïl, oksitansk, gallo-italisk og retoromansk. Betegnelsen «frankoprovençalsk» ble gitt til språket av Graziadio Isaia Ascoli på 1800-tallet ettersom det delte trekk med fransk og provençalsk uten å tilhøre noen av dem. Et nyord, arpitansk, har blitt en populær betegnelse for språket og av de som snakker det.[4]
Frankoprovençalsk var gjennom århundrer det dominerende språket i det østlige Frankrike og Savoie, og hadde sitt kulturelle sentrum i Lyon. Det ble talt i store deler av de nåværende franske regionene Auvergne-Rhône-Alpes og Bourgogne-Franche-Comté. Frankoprovençalsk var også språket som ble talt i de delene av Sveits som i dag er franskspråklige (med unntak av Jura, som alltid har vært fransktalende), i Aostadalen (dagens Italia) og noen daler nord i Piemonte. I Frankrike og Sveits begynte frankoprovençalskens tilbakegang med den franske revolusjon, siden bruk av frankoprovençalsk og andre franske «dialekter» ble sett på som reaksjonær og slått ned på av myndighetene. I Italia begynte tilbakegangen først med italieniseringen under fascismen på 1920-tallet.
Situasjonen i dag er dermed at det i Frankrike praktisk talt ikke fins foreldre som snakker frankoprovençalsk med sine barn, slik at språket om kort tid vil være forsvunnet som talespråk. De franske dialektene i området er imidlertid sterkt påvirket av frankoprovençalske elementer. I den sveitsiske kantonen Valais tales frankoprovençalsk fremdeles i enkelte kommuner (spesielt Evolène). Det største sammenhengende frankoprovençalsktalende enkeltområde er i dag Aostadalen. Inntil begynnelsen av 1900-tallet var denne regionen nesten rent frankoprovençalskspråklig. I dag er imidlertid andelen av befolkningen som angir frankoprovençalsk som morsmål, sunket til rundt 15 %. Resten har gått over til fransk eller italiensk.
Frankoprovençalsk litteratur har en lang historie fra 1100- til 1900-tallet. På denne siden av årtusenskiftet har det blitt utgitt noen tegneserier på frankoprovençalsk.
Språkeksempler
[rediger | rediger kilde]| Latin | Frankoprovençalsk | Fransk | Oksitansk | Italiensk | Norsk |
|---|---|---|---|---|---|
| cantare | chantar | chanter | chantar | cantare | synge |
| capra | chèvra | chèvre | chabra | capra | geit |
| clavis | clâ | clef / clé | clau | chiave | nøkkel |
| ecclesia | églésé | église | glèisa | chiesa | kirke |
| frater | frâre | frère | fraire | fratello | bror |
| hospitalis | hèpetâl | hôpital | espitau | ospedale | sykehus |
| lingua | lenga | langue | lengua | lingua | språk |
| nox | nuet | nuit | nuèit | notte | natt |
| pacare | payér | payer | paiar | pagare | betale |
| vita | via | vie | vida | vita | liv |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - France». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Switzerland». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Italy». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Arpitania.eu, Did you say «Arpitan»?
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Arpitania.eu, oppdag og lær arpitansk/frankoprovençalsk
- Centre d'Etudes Francoprovençales i Saint-Nicolas i Aostadalen