Forsvarsministeriets Auditørkorps

Forsvarsministeriets Auditørkorps (forkortet FAUK eller bare Auditørkorpset) er det danske forsvarets militærjuridiske avdeling. Deres oppgaver spenner fra rådgivning til militærstrafferettslig påtale. Det har eksistert som auditørkorps siden 1659.

Formål og oppgaver

Auditørkorpset har en rekke ulike oppgaver. De viktigste er følgende:

Militær påtalemyndighet

Når det begås en overtredelse av den militære straffelov eller rettspleielov er det Auditørkorpset som reiser tiltale. Selve rettssaken foregår i en sivil domstol med en sivil dommer, med auditøren som aktor og med en sivil advokat til å representere soldaten. I byrett og landsrett er det auditørene som aktorerer saker. I Høyesterett er det Generalauditøren som aktorerer sakene. Dessuten kan en avgjørelse truffet av en auditør påklages til Generalauditøren, som kan omgjøre eller opprettholde avgjørelsen. Auditører rekrutteres fra det sivile politi eller den sivile påtalemyndighet, slik at de har erfaring med påtalerollen.

Auditørkorpset arbeider også tett sammen med både det sivile og det militære politi i forbindelse med etterforskning av saker, såvel nasjonalt som ved militære avdelinger deployert til utlandet. Det er ofte politiets teknikere som står for sikring av spor, oppmåling og pågripelser av mistenkte. Som påtalemyndighet tar korpset seg også av liksyn og undervisning i rettslære, militær straffelov og rettspleielov samt krigens lover på militære skoler, offiserutdannelser og i forbindelse med deployering av soldater.

Undersøkelser

Når det oppstår tjenestemannssaker med sivilt personell, arbeidsskadesaker og andre sivile, ikke-strafferettslige saker, er det Auditørkorpset som foretar undersøkelser med henblikk på å finne fakta.

Hjemmevernssaker

Hjemmevernet (Hjemmeværet) er i likhet med Forsvarsministeriets Auditørkorps og Forsvarskommandoen en nivå I-myndighet, og er heller ikke underlagt Forsvarssjefen eller Forsvarskommandoen. Hjemmevernet har derfor selv fra tid til annen behov for militær juridisk rådgivning, typisk i forbindelse med vurderinger av straffeattester, når det opptas nye medlemmer i hjemmevernet eller hvis allerede opptatte medlemmer får en plettet straffeattest.

Militær juridisk rådgivning

Ifølge Genevekonvensjonen skal det være et antall militærjuridiske rådgivere fordelt over landet, som kan veilede de lokale sjefer og styrker om folkeretten og krigens lover. Siden 1997 har Auditørkorpset hatt noen fast tjenestegjørende jurister ansatt ved de store staber som militærjuridiske rådgivere, og et antall jurister som blir innkalt ved behov. De har alle en felles grunnutdannelse i selve dét å være militærjuridisk rådgiver.

Organisasjon

Auditørkorpset er en nivå I-myndighet (hierarkisk likestilt med Forsvarskommandoen) og har særstatus. Juristene er ansatt som militært personell, men de står utenfor den militære rangfølge, liksom feltprester gjør det. Det betyr at de er direkte underlagt forsvarsministerens kontroll, og ikke kan beordres til noe av andre offiserer uansett rang, selv ikke forsvarssjefen.

Auditørkorpset ledes av en generalauditør, som har en visegeneralauditør som stedfortreder. Korpset har to avdelinger med etterforskningskapasitet og et juridisk sekretariat. Sekretariatet og den sjællandske avdelingen er plassert på Kastellet i København mens den jyske avdelingen er plassert på Flyvestation Karup. Sekretariatet består av en spesialkonsulent, treturnusfullmektiger, en student samt kontorpersonale. Korpsets avdeling i København består av to auditører, fem auditørfullmektiger og kontorpersonale. Korpsets avdeling i Karup består av en auditør og en spesialkonsulent.

Generalauditøren, visegeneralauditøren, auditørene og auditørfullmektigene er militært ansatte, og resten av korpset er sivilt ansatte.

Historie

Forsvarsministeriets Auditørkorps kan spore sin historie tilbake til 1564, da kong Frederik II i sine krigsoppsett gav ansvaret for rettshåndhevelse ved krigsrettene til de militære sjefer. En krigsrett ble ledet av en juridisk sakkyndig mann, som fra ca. 1630 ble kalt auditør. I 1659 ble Generalauditoriet opprettet, som fra starten hadde funksjon med å håndheve militære regler og å være jurisk konsulent for først kongen og deretter forsvarsministeren.

Christian V utvidet i 1683 med sine krigsrettsinstruksjoner korpsets beføyelser ved å tilføye en selvstendig militær jurisdiksjon for Hæren og Søværnet. Det betød blant annet at soldater kunne refses av visse militære sjefer uten å være dømt ved en domstol. Disse krigsrettsinstruksjonene utgjorde en stor del av prinsippene for den militære rettspleie frem til 1919.

I 1867 kom en ny lov om Hæren, som betød at det ble et felles auditørkorps for Hæren og Søværnet. Først i 1881 vedtok Riksdagen den første egentlige militære straffelov. Inntil 1908 kunne soldater dømmes ved krigsrett for alle typer av saker. I 1909 ble det endret til kun å gjelde straffesaker og borgerlige saker som angikk tjenesteforhold.

I 1919 kom det en ny sivil rettspleiereform i Danmark som også smittet over på forsvaret, som fikk sin egen militære rettspleielov. Med den nye rettspleieloven opphevet man krigsrettene og det var nå de sivile domstolene som var domsmyndighet. I 1937 kom det en ny utgave av den militære straffeloven, som avløste den daværende fra 1881. Med den nye militære straffeloven ble en rekke spesifikke straffearter opphevet, og en rekke overtredelser ble overført til sivil jurisdiksjon. Det kom en ny militær rettspleielov i 1973, hvoretter auditørene i samarbeid med den lokale rettergangssjef kunne forhandle om å reise tiltale mot soldater. Denne loven ble igjen avløst av en ny militær rettspleielov fra 2005, hvoretter det kun er auditørene som kan reise tiltale i militære straffesaker.

Eksterne lenker