Folkebok

Folkebok (etter det tyske Volksbuch) er en samlebetegnelse for populære skrifter og bøker innen ulike litterære sjangre som oppstod med boktrykkerkunsten sist på 1400-tallet og ble utbredt som folkelesning i flere land i Europa til ut på 1800-tallet.

Historikk

Folkebøker, populariserte versjoner av gamle håndskrifter og historier, ble trykt og spredt i Europa fra 1400- til 1800-tallet. Illustrasjonen over er fra den engelske utgaven av «John de Mandevilles reiser i Etiopia og India» fra 1499 og viser hvordan en «enfoting» søker skygge under sin store fot.

Som europeiske folkebøker regnes særlig populære prosatekster i form av bearbeidede versjoner av legender, eventyr, anekdoter, fortellende dikt og romaner fra middelalderen. Dette var tekster som tidligere bare forelå som håndskrevne manuskripter med liten spredning eller som muntlige fortellinger. Betegnelsen omfatter imidlertid også akademiske verk innen for eksempel historie og medisin, fantastiske reiseskildringer og annen folkeopplysning innenfor et «massemarked».

Mange gamle forestillinger og historier spredte seg til brede lag av folket gjennom folkebøkene. Utgivelsene la dermed grunnlaget for datidens populærkultur. Litteraturen inspirerte også både videre folkediktning og samtidige forfattere, for eksempel Goethes drama om Faust fra 1790-tallet, en fortelling som bygger på sagnet om alkymisten doktor Faustus slik det ble fortalt i en populær folkebok utgitt av Johann Spiess 1578.

Folkebøkene var ikke sjelden utstyrt med talende illustrasjoner i samtidens visuelle stil og trykkteknikk. På 1500- og 1600-tallet vil det si tresnitt. Bøkene hadde ellers billigere preg enn kostbare bøker for samfunnets høyere klasser og makteliter.

Renessansens folkebøker var forløpere for moderne underholdnings- og triviallitteratur. Seinere kom 1600-tallets ridderromaner og skrekkromantikken i 1700-tallets gotiske romaner, men det var først fra midten av 1800-tallet, da aviser ble billigere og en stor middelklasse vokste fram, at populærlitteraturen virkelig ble interessante som kommersiell vare.

Kjente folkebøker

Historien om Die Schöne Magelone («Den skjønne Magelone») ble utgitt som hefte fem i en folkebokserie utgitt i Leipzig i Tyskland omkring 1840

• De gamle vises Eksempler
• De syv vise Mestre (Dolopathos)
• Den skønne Magelona (Historien om Ridder Peder med Sølvnøglen og den skønne Magelone)
• Dværgekongen Laurin (Den lille rosenhave eller Dværgen Lavrin)
• Faust
• Flores og Blanseflor
• Fortunatus (En lystig historie om Fortunatus's Pung og hans Ønskehat)
• Griseldis (Tvende nyttelige og skjønne Historier, den første om Griseldis, den anden om en Doctors datter av Bononia)
• Helena og Kong Edvard
• Holger Danske
• Jerusalems skomaker
• Jesu barndomsbok
• Josefs historie
• Judas
• Karl Magnus
• Lucidarius (Mæster Lucidarius, trykt i Trondheim på 1700-tallet)
• Lykkens Tumleklode
• Marcolfus
• Melusina
• Rævebogen
• Sibyllæ Barndom
• Uglspil
• Uglspils Overmand (også kalt Robertus von Agerkål)
• Vigoleis med Guldhjulet
• Æsops fabler

Norske folkebøker

Den eldste kjente norske folkebokutgivelsen er En tragoedisk historie om den ædle og tappre Tistrand, hertugens søn af Burgundien, og den skiønne Indiana, den store Mogul keiserens datter af Indien som kom i 1775.

Se også

• Skillingstrykk, firesidig trykksak med humoristiske, sensasjonelle eller pedagogiske prosa- og nyhetstekster, som regel i viseform
• Kistebrev (på dansk kistebilleder), enkelt utført tresnitt limt under kistelokk eller brukt som veggdekorasjon på 1700- og 1800-tallet
• Bilderbogen, billige, populære bildetrykk fra 1850 til inn på 1900-tallet
• Lubok. billige, populære russiske bildetrykk
• Auca, populær, katalansk bildefortelling
• Middelalderens litteratur
• Renessansens litteratur

Eksterne lenker

• (en) Volksbuch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Per-Erik Skramstads fyldige sider om folkebøker fra 1500- og 1600-tallet

Autoritetsdata