Sørfold prestegjeld
Sørfold prestegjeld, inntil 1908 benevnt Folden prestegjeld og til 1978 Folda prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Salten prosti. Det omfattet sogn i Sørfold kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Røsvik kirke.
Sørfolds kirkesogn er nå en del av Sørfold kirkelige fellesråd, og underlagt Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Inntil 1770
[rediger | rediger kilde]
Reyrstaða sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Rørstad og Folden antas å være lagt under Salten i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
I Reformatsen 1589 lå Rørstad sogn under Salten prestegjeld, og hadde kirke på Rørstad, betjent av en residerende kapellan, som også gjorde tjeneste ved Kjerringøy korshus. Det vidløftige Salten prestegjeld ble ved kgl.res. av 8. juni 1770 delt og de tre residerende kapellaniene i prestegjeldet omgjort til pastorater. Derved ble Folden, Skjerstad og Saltdal skilt ut som egne sognekall, mens Bodin forble det eneste kirkesognet i Bodø prestegjeld.[4] Folden prestegjeld hadde Rørstad kirke som hovedkirke.
1770 - 1978
[rediger | rediger kilde]Folden prestegjeld dannet grunnlaget for Folden formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[5]
Etter kgl.res. av 3. november 1880 ble det bygget to nye kirker i prestegjeldet, en for Sørfold på gården Røsvik og en for Nordfold ved gården Nordfold. Da kirkene var ferdige, ble det tidligere Rørstad hovedsogn delt i Sørfold hovedsogn og Nordfold anneks. Hovedkirken i Folden prestegjeld var således fra denne tid Røsvik kirke. Ved kgl.res. av 5. januar 1883 ble det tillatt å bygge ny kirke for Kjerringøy sogn og å rive den gamle så snart den nye var innviet. Ved kgl.res. av 31. desember 1886 ble Kjerringøy sogn utskilt som eget sognekall, gjeldende fra 1. januar 1887. Ved kgl.res. av 22. august 1888 ble det tillatt å bruke Rørstad kirke i Sørfold hovedsogn som kapellkirke for den ytre del av hovedsognet. Der skulle det holdes gudstjeneste seks ganger årlig i månedene mai-oktober. Av de alminnelige søndagsgudstjenester skulle hver tredje holdes i Nordfold anneks.[6]
1978 - 2004
[rediger | rediger kilde]Ved brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet av 27. juni 1977 ble Nordfold sogn i Folda prestegjeld overført til Steigen prestegjeld, gjeldende fra 15. august 1978. Navnet Folda prestegjeld ble fra samme dato endret til Sørfold prestegjeld.[6] Sørfold prestegjeld lå opprinnelig under Bodø domprosti, inntil det ved kgl.res. av 25. juni 1971, ble bestemt at det skulle overføres til Søndre Salten prosti, gjeldende fra 1. januar 1972.[7]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Menigheter
[rediger | rediger kilde]Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 120.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 114.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ «Nordlandsposten 1971.09.07». Norge;Nordland;;Bodø;;;;. 1971. s. 4.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.