Flatormer

Flatormer
	En marin flimmerorm (Polycladida)
	Nomenklatur
	Platyhelminthes; Gegenbaur, 1859
	Synonymi
	Plathelminthes
	Populærnavn
	flatormer, ; flatmarker
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Gruppe	Protostomier
	Økologi
Antall arter:	36 000
Habitat:	de fleste
Utbredelse:	hele jorden
	Inndelt i
	Catenulida; Haplopharynx; Macrostomida; Polycladida; «Dalyellioida»; Lecithoepitheliata; parasittiske flatormer; planarier; Prolecithophora; Proseriata; «Typhloplanoida»;

Flatormer er en dyregruppe som består av både frittlevende (marine, limniske og terrestriske) og parasittiske ormer.

Best kjent er kanskje flimmerormene (spesielt planariene), men de parasittiske flatormene er mest suksessrike i antall arter.

Bygning og levevis

Flatormer er svært enkelt bygde og mange av dem er parasittiske. De parasittiske flatormene er ikter og bendelormer, som begge har representanter som snylter på mennesker. Slektene Gyrodactylus og Dactylogyrus er parasitter på fisk. Gyrodactylus snylter også på frosker. Planarier (Tricladida) er stort sett frittlevende og livnærer seg som jegere og åtseletere i hav og ferskvann. Det eksisterer også landlevende planarier i tropene.^[1]

Som andre bilaterier har flatormer de tre kimlagene endoderm, mesoderm og ectoderm),^[2] Kroppen er enkelt bygget uten gjennomgående tarm, men med en enkelt åpning på undersiden som fungerer som både munn og anus.^[3] Flatormer formerer seg tvekjønnet. De har ingen sekundær kroppshule, og nerver og magehulen liggr omgitt av kompakt vev. Ekskresjonssystemet er svært enkelt og består av protonefridier.

Grupper

Rhabditophora

Rhabditophora kjennetegnes ved flere unike egenskaper. Rabitt-cellene produserer sekreter av ukjent funksjon. De har også et «klebeorgan», som består av tre celler: én kjertelcelle som produserer «lim», og én som produserer «løsemiddel», som begge munner ut gjennom den tredje celle. Dette organet er av stor betydning for bentiske arter i rennende vann, i og med at det muliggjør en nesten momentan forankring og like momentan løsning fra sedimentet.

Neoophora

Delgruppen Neoophora, som blant annet består av de parasittiske, men også flertallet av de frittlevende, artene, er kjennetegnet ved et klart avledet særtrekk: Eggene er såkalt ektolecitale, dvs. at plommen ikke er lagret i, men utenfor eggcellen. Eggene er altså «eggkapsler» som består av én egg- og flere plommeceller. Gruppens vitenskapelige navn (latinsk) Neo-ophora betyr «ny-egginger».

Slektskapsforholdene innen Neoophora fremdeles uavklarte. Anførselstegnene rundt «Dalyellioida» og «Typhloplanoida» antyder at disse gruppene kan være kunstige.

Systematisk inndeling

Flatormer som sådan er en parafyletisk gruppe. De frittlevende flatormene (flimmerormene «Turbellaria») har gitt opphav ikke bare til de parasittiske gruppene, men også resten av de bilaterale dyrene. I fylogenetisk systematikk tas derfor gjerne (Acoela og Nemertodermatida) ut av flatormene og utgjør søtergruppa til resten av de bilaterale dyrene. Den systematiske posisjonen til Xenoturbella og Catenulida er også usikkre. Det er derimot hevet over all tvil at de resterende flatormene som danner gruppen Rhabdithophora, utgjør en naturlig gruppe.

Slektskapsforholdene mellom delgruppene er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte.

Treliste

Catenulida? (usikker)
Rhabdithophora
- Macrostomorpha
  - Haplopharynx
  - Macrostomida
- Trepaxonemata
  - Polycladida
  - Neoophora
    - «Dalyellioida»
    - Lecithoepitheliata
    - Prolecithophora
    - Proseriata
    - Planarier (Tricladida)
    - «Typhloplanoida»
    - Parasittiske flatormer (Neodermata)
      - Cercomeromorpha
        Monogene ikter (Monogenea)
        
        Bendelormer (Cestoda)
      - Trematoda
        Aspidogastrea
        
        Digene ikter (Digenea)

Referanser

^ Winsor, L.; Johns, P. M.; Yeates, G. M. (1998). «Introduction, and ecological and systematic background, to the Terricola (Tricladida)». Pedobiologia. 42 (5–6): 389–404.
^ Anderson, D.T., red. (2001). «The Platyhelminthes». Invertebrate Zoology. Oxford University Press. s. 58–80. ISBN 978-0-19-551368-4.
^ Hejnol, A; Martindale, M.q. (november 2008). «Acoel development indicates the independent evolution of the bilaterian mouth and anus.». Nature. 456 (7220): 382–6. PMID 18806777. doi:10.1038/nature07309.

Eksterne lenker

(en) flatormer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) flatormer i Encyclopedia of Life
(en) flatormer i Global Biodiversity Information Facility
(no) flatormer hos Artsdatabanken
(sv) flatormer hos Dyntaxa
(en) flatormer hos Fauna Europaea
(en) flatormer hos Fossilworks
(en) flatormer hos ITIS
(en) flatormer hos NCBI
(en) Kategori:Platyhelminthes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Platyhelminthes – detaljert informasjon på Wikispecies

[1] Winsor, L.; Johns, P. M.; Yeates, G. M. (1998). «Introduction, and ecological and systematic background, to the Terricola (Tricladida)». Pedobiologia. 42 (5–6): 389–404.

[WalkerAnderson2001PlatyhelminthesInAnderson-2] Anderson, D.T., red. (2001). «The Platyhelminthes». Invertebrate Zoology. Oxford University Press. s. 58–80. ISBN 978-0-19-551368-4.

[Hejnol2008-3] Hejnol, A; Martindale, M.q. (november 2008). «Acoel development indicates the independent evolution of the bilaterian mouth and anus.». Nature. 456 (7220): 382–6. PMID 18806777. doi:10.1038/nature07309.

[1]

[2]

[3]