Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Vaterlandsveita, Trondheim

Google Street View: goo.gl/maps/Tqzd41BqQzR2

Nasjonalbiblioteket: Henry Berg - Trondheim før Cicignon (Trondheim 1951)

Wikipedia: Veit

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0004 - Byantikvarens positivsamling

Vaterlandsveita, en typisk Trondheimsveit som går i vinkel, og for den østre veitas vedkommende, munner ut i Olav Tryggvasons gate. Navnet skal komme av sumpig strøk. Veitenavnet og strøket er veldig gammelt, og er avtegnet på et kart fra 1658.

De to Vaterlandsveitene er et minne om et gammelt Vaterland, som nevnes allerede i 1670-årene. Det omfattet partiet omtrent fra Jomfrugata i vest til Nordre gate i øst, mellom Dronningens gate, til litt nord for Olav Tryggvasons gate. I 1670-årene lå hele strøket nærmest utenfor den egentlige bybebyggelsen og de nevnte gatene eksisterte heller ikke.

Vaterland betyr vel her som andre steder f.eks. i Oslo, et sumpet og vannrikt område. Dette støttes også ved at Gaubekkveita, ikke synes å kunne ha kommet noe annet sted fra.

Begge Vaterlandsveitene er eldre enn Cicignons regulering fra 1681. Den ene, som løper øst-vest og lenge dannet grensen mellom Vår Frue- og Domsognet, er avsatt allerede på Nauclers kart fra 1658, som en vei utover mot Hospitalet. Den andre, som går nord-sør, betegnes likevel etter reguleringen som den gamle Vaterlandsveit i motsetning til den av Cicignon nyanlagte Nordre gate. Navnet på Vaterlandsveitene har vist seg meget livskraftig, og har i motsetning til navnene på de fleste andre av byens gater og veiter, holdt seg uforandret i snart 300 år.

Før brannen i 1681 lå hele Vaterland nærmest ubebygd. Det som den gang preget strøket, var hager og kornløkker, som byens store kjøpmenn som Peder Hjort, Hans Leth og David Jelstrup eide. Først etter brannen kom det fart i bebyggelsen, og hele strøket ble bygd opp i løpet av få år. Om Leths kornløkke hører en f.eks. i 1694 at den var parsellert ut i 40 tomter, hvorav en tredjedel var bebygd, og, forklares det, "resten skal det bygges på til våren". Men noen år seinere heter det foraktelig om hele Vaterland, at de som bodde der var fattigfolk som hadde satt opp små usle hytter. Det var altså et av tidens typiske forstadsstrøk. Av disse små usle hyttene er det nå selvfølgelig ikke spor igjen, de brant alle ved den store bybrannen i 1708. Strøket brant atter i 1841, så den nåværende bebyggelse er bare godt og vel et hundre år gammel.

HENRY BERG

Om bebyggelsen i Vaterland, se "Trondheim før Cicignon", s. 299-303. De tre kjøpmennene som Berg nevner, er omtalt flere ganger i boka.