Fag- og svenneprøve

Fag- og svenneprøve er en tradisjonsbundet avsluttende prøve som avlegges innen yrkesfag og håndverksfag. Prøvene kan tas når lærlingen eller lærersvennen har gjennomført læretiden og bestått eventuelle teoretiske prøver som gjelder for faget. Selve prøven består av en eller flere dagers praktisk arbeid med en eller flere oppgaver rettet mot faget. Svenneprøver er rettet mot de eldste, tradisjonelle håndverksfagene som byggfagene og mange design og håndverksfag. Fagprøver er rettet mot nyere fag som eksempelvis bilfagene og helse- og oppvekstfagene.

Selve prøven følges av en prøvenemnd som vurderer arbeidet. Som en hovedregel skal ikke lærlingen forstyrres med spørsmål under prøven, men i noen fag kan det legges inn pauser der nemndsmedlemmer kan stille spørsmål. Observatørene gir poeng gjennom dagen for de ulike prosesser man gjennomfører og trekker poeng ved avvik. Det er forholdsvis få som stryker til fag- og svenneprøver. Ni av ti får bestått. Ved bestått prøve utskrives fagbrev eller svennebrev, og med følger tittelen svenn, eller fagarbeider, i det aktuelle faget.

Fag-/svenneprøver

I tidsrommet fra 1. oktober 2003 til 30. september 2004 var det over 18 000 som gikk opp til fag/svenneprøve. Over 90 prosent av disse besto prøven. Tallet på de som går opp til fag-/svenneprøve var noe lavere dette året enn tidligere. Fire av ti var 25 år eller eldre. De fleste (over 3700) tok fagprøve innen studieretning for mekaniske fag som idag ligger under TIP.^{[trenger referanse]}

En fag- eller svenneprøve skal bestå av

• en planleggingsdel
• en gjennomføringsdel
• en dokumentasjonsdel
• en egenvurdering

Planleggingsdelen

Her skal kandidaten utarbeide en prosjektplan over arbeidet for å kunne gjennomføre og løse oppgaven(e) som er gitt. Planen kan inneholde følgende elementer:

• fremdriftsplan for arbeidet med milepæler
• valg av programvare og utstyr
• bruk av medhjelpere og leverandører
• referanser til dokumentasjon, internett, forskrifter og normer
• valg av fremgangsmåte
• valg av metode

Prosjektplanen er ofte krevd innsendt og godkjent av prøvenemnda i løpet av fagprøvens første dag.

Gjennomføringsdelen

Kandidaten skal i denne delen av prøven utføre det praktiske, fagrettede arbeidet som oppgaven forutsetter innenfor den tidsrammen som er gitt. Planleggingsdelen skal ligge til grunn.

Dokumentasjonsdelen

Dokumentasjonsdelen omfatter i utgangspunktet all produksjon av dokumenter under gjennomføringen av fagprøven.

Egenvurdering

Det utførte oppdraget skal skriftlig vurderes av kandidaten. Denne skal sammen med en arbeidslogg og timeliste fremlegges for prøvenemnda.

Vurderingskriterier

Prøvenemnda vil i vurderingsarbeidet legge vekt på følgende kriterier:

• Planlegging
• Tilrettelegging
• Skriftlig Framstillingsevne
• Orden og ryddighet
• Kommunikasjon og samarbeid
• Serviceinnstilling
• Veiledning
• Kreativitet
• Vurdering
• Selvstendighet
• Bruk av teknisk dokumentasjon
• Informasjonsinnhenting
• Datasikkerhet
• Valg av metoder

Bedømmelse

Kandidaten blir vurdert etter en tredelt karakterskala:

• Bestått meget godt - Meget god eller fremragende kompetanse i faget, tilsvarer karakterene 5 og 6
• Bestått - Tilfredsstillende eller god kompetanse i faget, tilsvarer karakterene 2, 3 og 4
• Ikke bestått - Svært lav kompetanse i faget, tilsvarer karakteren 1

Svennestykke

Svennestykke er det avsluttende produkt ved avleggelse av en svenneprøve. Svennestykket blir vurdert av en prøvenemnd på minst to medlemmer med kompetanse innen det aktuelle faget. Betegnelsen svennestykke brukes i overført betydning om noe som er gjort ekstra bra, "imponerende svennestykke". Ordet er mye brukt i denne betydningen innen musikk- og filmanmeldelser. "Mesterstykke" / "Mesterverk" er brukt på samme måte, men beskriver et høyere nivå.

Se også

• Lærling
• Svenn
• Fagbrev og svennebrev
• Håndverksmester
• Laug
• Videregående opplæring

Eksterne lenker

• (no) Fakta om svenneprøven