Frithjof Stoud Platou
| Frithjof Stoud Platou | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. aug. 1903[1][2][3][4] | ||
| Død | 12. aug. 1980[2][3][4] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Far | Gabriel Andreas Stoud Platou | ||
| Søsken | Ragnar Stoud Platou | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Frithjof Stoud Platou (født 21. august 1903, død 12. august 1980) var en norsk arkitekt.
Med en sjelden kombinasjon av kompetanse i arkitektur og økonomi ble Frithjof Stoud Platou kjent som en arkitekt med forretningssans. Hans fornavn ble snart etter at han startet egen praksis 1930, forkortet til initialer, og firmaet F. S. Platou har gjennom nesten tre generasjoner av 1900-tallet vært et kjent navn i den norske arkitektstand. 1971 ble arkitektkontoret gjort om til aksjeselskap og ble samtidig et av Norges største. Platou hadde en stor produksjon og står bak mange kjente bygninger i Oslo-området, men også utover i landet. For fagmiljøet fungerte han ofte som en viktig rådgiver, og hans driftighet ble et forbilde for mange fagfeller.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Gabriel Andreas Stoud Platou (1858–1911) og Ingeborg Sophie Falck (1864–1958). Faren var kjøpmann og banksjef på Hamar. Broren Ragnar Stoud Platou (1897–1979) ble skipsmegler. Se ellers Platou for mer om farsslekta.
Etter examen artium i fødebyen 1921 og en tid som murerlæring der drog Platou til Sveits og studerte arkitektur ved Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich 1922–26, med avbrudd for økonomistudier i Zürich 1924 og London 1925. 1926 ble han ansatt som assistent hos arkitekt Lars Backer i Oslo og arbeidet for den kjente funksjonalismepioneren i tre år. 1929–30 arbeidet han i Tyskland hos arkitekt Eric Mendelsohn.
F. S. Platous bidrag til norsk funksjonalisme har tidligere vært lite påaktet i arkitekturhistorien. Hos Lars Backer hadde Platou vært medarbeider på Horngården på Egertorget i Oslo sentrum (påbegynt 1929). Da Backer døde 1930, drog Platou hjem til Norge for å fullføre arbeidet med forretningsgården, også kalt Oslos første «skyskraper». Erfaringene fra samarbeidet med Backer gav Platou en verdifull innsikt i modernismens arkitekturspråk, og i flere bygg fra 1930-årene viser han et eminent funksjonalismegrep. Den moderne Schulzgården i Lille Grensen 5 i Oslo ble oppført i moderne teknikk, med stålskjelett i de nederste etasjene, mens de øvrige var i pusset betong. Det relativt smale, høye huset har et særpreget spill av vertikale og horisontale linjer. Et aksentuert midtfelt er trukket inn i bygningsmassen, flankert av to utskytende fløyer. Veggflaten er åpnet horisontalt med brede vindusbånd. Vertikaliteten brytes dessuten av at de øverste etasjene er avtrappet innover i kvartalet. Arkitekten driver her en dynamisk lek med kubiske former som videreføres i den seksetasjers leiegården Skovveien 7 i Oslo. Funksjonalismens «lys–luft–grønt»-maksime ble ivaretatt med store ateliervinduer og brede vindusfelt, og de største leilighetene fikk nette kubiske balkonger med rekkverk i rundjern. Et av bygningens hjørner er trukket ut fra hovedfasaden gjennom samtlige etasjer og skaper et “hengende karnapp” med generøse vindusflater. Den hvitpussede bygningen med blå rammer er i dag en av byens flotteste boliggårder fra funksjonalismens periode.
F. S. Platou var i 1930-årene også med på å ferdigstille Rådhuskvartalene med Oslo Trygdekasse og var arkitekt for to av Marienlystblokkene i Kirkeveien i daværende Aker. I etterkrigstiden ble arkitektkontoret utvidet med mange dyktige arkitekter. Kontoret var bl.a. ansvarlig for Alexandra hotell i Molde, Kon-Tiki Museet på Bygdøy og flere store forretningsbygg i Vika i 1950-årene, hovedkontor for Christiania Bank og Kreditkasse ved Stortorvet, Forsvarets overkommando på Huseby og ombyggingen av Christiania Glasmagasin ved Stortorget i 1970-årene, oppbyggingen av Grand Hotel etter en brann i 1958 og Philipsbygget på Majorstua. Firmaet hadde også mange innredningsoppdrag av hoteller og servicebygg og var bl.a. ansvarlig for innredning av passasjerskipene Sagafjord og Vistafjord for Den Norske Amerikalinje.
Frithjof Stoud Platou hadde en rekke tillitsverv i Norske Arkitekters Landsforbund og Oslo Arkitektforening og var medstifter av og styreformann i Norconsult 1963–68.[5]
Platou var formann i Oslo arkitektforening når tyskerne okkuperte Norge. Under krigen utførte han en rekke oppdrag for Luftwaffe og Josef Terboven, bl.a. brakker, hus og bygårder.[6] For rikskommissæren fikk han i 1941 ominnredet en jernbanevogn med møterom og suite for Terboven med sovekupé, påkledningsrom og bad. Salongvognen tilhører i dag Museet Gamle Vossebanen. Etter krigen ble F.S. Platou fratatt retten til medlemskap i Norske arkitekters landsforbund i 1 år, frem til 1. januar 1947.[7] Medlemskap i det nazifiserte arkitektforbund og særlig graverende tilfelle av arbeid for okkupasjonsmakten medførte tap av retten til medlemskap i N.A.L. i opptil 3 år.[8] Landsstyret fant en formidlende omstendighet i at arbeidet innskrenket seg til et relativt kort tidsrom og F.S. Platou hadde, som arbeidsherre, mange i sitt brød.[9]
Platou ble fengslet i Bredtveit fengsel i flere måneder under andre verdenskrig. Bredtveit ble brukt av nazistene til å fengsle politiske menn.
Platou Arkitekter AS
[rediger | rediger kilde]Selskapet er drevet videre som Platou Arkitekter AS med sønnen John Stoud Platou som leder. Blant byggene Platou har satt opp i senere tid er Norconsults hus i Sandvika, Sheraton Hotel, Sandvika og Huseby leir (Gardeleiren i Oslo).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, oppført som Frithjof Platou, AOW kunstner-ID 00322626[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, oppført som Frithjof Platou, KulturNav-ID fbb0e9d8-4a0f-457b-926f-9441ea9e784e, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Frithjof Platou, Norsk kunstnerleksikon ID Frithjof_Platou, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Frithjof Stoud Platou, Norsk biografisk leksikon ID F_S_Platou, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Norsk Biografisk Leksikon».
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 275-6.
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 326, 328.
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.
- ^ Møllerhaug, Nicholas (2016). Stupet - Leif Grungs krig. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 276.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Frithjof Stoud Platou – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Wenche Findal: NBL-art. om Platou
- Infodesign om Horngården