Vought F-8 Crusader
| F-8 Crusader | |||
|---|---|---|---|
 US Navy F-8 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | Chance-Vought | ||
| Første flyvning | 25. mars 1955 | ||
| Introdusert | Mars 1957 | ||
| Utfaset | 19. desember 1999 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | US Navy United States Marine Corps Marine nationale Filippinene | ||
| Antall produsert | 1 261 | ||
| Videreutviklet til | Vought A-7 Corsair II | ||
Vought F-8 Crusader (opprinnelig kalt F8U var et hangarskip-basert jagerfly som ble bygget av Chance-Vought. Prototypen hadde sin første flygning i 25. mars 1955. Flyet var det siste amerikanske jagerfly som hadde mitraljøser eller kanoner som hovedvåpen. En modifisert variant, RF-8 Crusader, ble brukt som rekognoseringsfly og spilte en viktig rolle under Cubakrisen.
Utvikling og historie
[rediger | rediger kilde]
I september 1952 utlyste den amerikanske marinen krav til et nytt fly som skulle erstatte Vought F-7 Cutlass-jagerflyene. Det skulle ha en hastighet på Mach 1,2 ved 9 150 m og ha mulighet til å klatre med 7 620 m/min. Det skulle også ha mulighet til å lande i en hastighet som ikke oversteg 160 km/h. Koreakrigen hadde vist at 12,7 mm maskingevær ikke var tilstrekkelig kraftige og det nye jagerflyet skulle istedenfor ha en 20 mm kanon. Vought lanserte sitt forslag som var kalt V-383.
Crusader hadde en noe uvanlig konstruksjon for et jagerfly i og med at det hadde vinger som var montert høyt på flyskroget. Dette gjorde det mulig å lage et lett og kort understell. Det mest oppfinnsomme ved Cruader-designet var at det hadde en vinge som kunne vippes opp til 7° ved takoff og landing. Dette ga flyet større løfteevne uten at det gikk på bekostning av stabiliteten. I tillegg gjorde dette at flykroppen kunne holdes horisontal, slik at synsfeltet forover kunne opprettholdes. Flyet hadde også såkalte slats, en slags omvendt flaps, foran på vingene. Disse kunne senkes til 25°, og flapsene til 30°, noe som også økte vingenes løftekapasitet. Bruk av titan i flyskroget var også ganske nytt.
Crusader ble drevet av en Pratt & Whitney J57 turbojetmotor med etterbrenner.
Spesifikasjoner (F-8E)
[rediger | rediger kilde]
| Tekniske data[1] | |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde | 16,61 m |
| Vingespenn | 10,72 m |
| Høyde | 4,80 m |
| Vingeareal | 32,52 m² |
| Vekt (uten last) | 9 038 kg |
| Vekt (maksimalt) | 15 422 kg |
| Motor | 1 × Pratt & Whitney J57-P-20A (1 × 80,1 kN med etterbrenner) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 1 800 km/t |
| Klatrefart | 17 374 m/6 min |
| Marsjhøyde | 17 983 m |
| Rekkevidde | 966 km |
| Bevæpning | |
| Maskinkanoner | 4 × Colt Mk 12, 20 mm |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Donald, David, Vought F-8E Crusader. Vojenské proudové letouny. 1998, Svojtka, Praha, s. 36, ISBN 80-7237-135-5.