Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis eller evidensbasert praksis (engelsk: evidence-based practice) er en tilnærming til behandling og forskning særlig innen helseorienterte fag og profesjoner, i første rekke medisin og psykologi. Begrepet omfatter evidensbasert medisin, evidensbasert psykologi, evidensbasert sykepleie og tjenester fra annet helsepersonell. Begrepet knyttes dermed ikke bare til ett av områdene og utelukker ikke annet helsepersonell.

Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og ved å lytte til pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.

Kunnskapskildene

Kunnskapskildene kan for eksempel være kollegaer, eksperter, forskning, retningslinjer, kurs osv. Kildene har styrker og svakheter. De som arbeider i klinisk praksis, må være bevisst på disse styrkene og svakhetene. Kunnskapsbasert praksis bidrar til å øke bevisstheten om og reflektere over hvilke kunnskapskilder man baserer sine handlinger på.

Formål

Formålet med kunnskapsbasert praksis er å styrke beslutningsgrunnlaget til de som jobber i helse- og sosialsektoren, og bevisstgjøre hvor de henter sin kunnskap fra. Prosedyrer som ikke er basert på oppdatert kunnskap kan i verste fall føre til feilbehandling av pasienter. Derfor er det viktig at helsepersonell lærer seg metoder for hvordan de skal søke seg fram til den beste tilgjengelige kunnskapen og kritisk vurdere denne.

Seks trinn

Prosessen i kunnskapsbasert praksis består av seks trinn:

1. Refleksjon over egen praksis
2. Formulere spørsmål (spørsmålsformulering)
3. Finne forskningsbasert kunnskap (litteratursøk)
4. Kritisk vurdere forskningen
5. Anvende forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerens behov
6. Evaluere egen praksis

Se også

• Kunnskapsbasert medisin

Kilder

• Nettside om kunnskapsbasert praksis
• Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Arkivert 5. desember 2012 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata