Evansgambit
a | b | c | d | e | f | g | h | ||
8 | 8 | ||||||||
7 | 7 | ||||||||
6 | 6 | ||||||||
5 | 5 | ||||||||
4 | 4 | ||||||||
3 | 3 | ||||||||
2 | 2 | ||||||||
1 | 1 | ||||||||
a | b | c | d | e | f | g | h |
Evansgambit er en sjakkåpning som begynner med åpningstrekkene 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lc4 Lc5 4.b4. Åpningen ble først spilt av William Davies Evans (1790–1872) mot Alexander McDonnell i 1827. Gambiten ble snart svært populær og ble brukt av spillere som Paul Morphy og Adolf Anderssen. Forbedret defensiv teknikk og mer fokus på posisjonelt og strategisk spill gjorde Evansgambiten mindre populær. Åpningen fikk et lite oppsving da Garri Kasparov spilte den en del ganger på 1990-tallet. Evansgambit var også yndlingsåpningen til den norske forfatteren André Bjerke og sjakkboken hans, «Spillet i mitt liv», inneholder ganske grundige analyser av åpningen.
Motivet for offeret er rask utvikling og kontroll over sentrum. Etter 4...Lxb4 5.c3 må den svarte løperen trekke, og hvit er klar til å spille d2-d4 og spille på angrep mot f7-feltet. Svart har flere mulige trekk, 5...La5, 5...Lc5, 5...Le7 og 5...Ld6. Det sistnevnte ser klossete ut, men har blitt et av hovedforsvarstrekkene mot Evansgambiten. Svart behøver ikke ta i mot offeret, 4...Lb6 er mulig, men dette er langt mindre populært enn 4...Lxb4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- The Evans gambit, troyesd3.8k.com
- Edward Winter: The Evans Gambit, chesshistory.com