Eutychian
| Eutychian | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. århundre Luna | ||
| Død | 7. des. 283 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Calixtuskatakombene | ||
Sankt Eutychian eller Eutychianus (ukjent fødselsår, men kanskje i juni 228 og i Luni eller det området som er rundt selvsamme gamle romerske koloni i Etruria[trenger referanse], død 7. desember 283 i Roma) var pave fra 4. januar 275 til sin død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]På hans epitaf, som ble funnet i Callixtuskatakombene (se Kraus, Roma sotterranea, s. 154 et seq.), heter det «... Eutichianus ... natione Tuscus de civitate Lunae...».[trenger referanse] Fra dette er det mulig å dedusere at han stammet fra den gamle romerske kolonien Luna (nå Luni).
Pontifikat
[rediger | rediger kilde]Enkelte skrifter er blitt tilskrevet ham. Blant dem er en som er gjengitt i Patrologia Latina[1], en formaning til presteskapet.[2] Men dette synes å være en feilattribuering[3] ettersom den er fra Rather fra Veronas Synodica.[trenger referanse]
Den romerske kalender fra 300-tallet nevner ham den 7. desember i Depositio Episcoporum, men ikke i listen over martyrer.
Hans levninger ble lagt i det pavelige kapell i Calixtus' katakomber. Da denne krypten ble gjenoppdaget, fant man Eutychianus' epitaf, som består av hans navn, EUTYCHIANOS EPIS(KOPOS) (med greske bokstaver)[4]. Restene av hans legeme gle sikret av Giovanni Battista de Rossi.
Feiring av Eutychianus holdes 7. desember.
I 1659 ble hans relikvier dondert av pave Innocens X til biskopen av Fidenza, kardinal Filippo Casoni.[trenger referanse] Denne sørget ved en bestemmelse i sitt testament at de ble bragt til Sarzana, en by i det såkalte Lunigiana, det området pave Eutychian sannsynligvis kom fra.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Biagia Catanzaro, Francesco Gligora, Breve Storia dei papi, da San Pietro a Paolo VI, Padova 1975
- Catholic Encyclopedia, Volume V. New York 1909, Robert Appleton Company. Nihil obstat, 1º maggio 1909. Remy Lafort, S.T.D., Censor. Imprimatur +kardinal John Murphy Farley av New York;
- Louis Duchesne (ed.), Liber Pontificalis, I, 159;
- Giovanni Battista de Rossi, Roma sotterranea, II (Roma, 1867), 70-72.
- Claudio Rendina, I Papi. Storia e segreti, Newton & Compton, Roma, 1983
