Hopp til innhold

En sporvogn til Begjær (1951)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «En sporvogn til Begjær»)
En sporvogn til Begjær
orig. A Streetcar Named Desire
Promobilde av hovedrolleinnehaverne.
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår
  • 18. september 1951 (1951-09-18) (USA)
Prod.landUSA
Lengde122 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiElia Kazan
ProdusentCharles K. Feldman
ManusforfatterTennessee Williams
Basert påEn sporvogn til Begjær 
av Tennessee Williams
MusikkAlex North
SjeffotografHarry Stradling
KlippDavid Weisbart
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett1,8 millioner dollar[1]
Totalomsetning8 millioner dollar
(Nord-Amerika)[1]
Prod.selskapWarner Bros.
Eksterne lenker
IMDb

En sporvogn til Begjær (originaltittel: A Streetcar Named Desire) er en amerikansk dramafilm fra 1951, regissert av Elia Kazan og med Marlon Brando og Vivien Leigh i hovedrollene. Filmen bygger på Tennessee Williams' Pulitzerpris-vinnende skuespill En sporvogn til begjær (skuespill) fra 1947.

Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 1999, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[2] I 1998 ble den kåret til filmhistoriens 45. beste spillefilm fra USA på listen «AFI's 100 Years...100 Movies». Da listen ble oppdatert i 2007 lå den på 47. plass.[3] To av replikkene fra filmen ble i 2005 rangert blant de 100 beste replikkene i amerikansk filmhistorie i kåringen AFI's 100 Years…100 Movie Quotes: Stanleys «Stella! Hey, Stella!» og Blanches «I have always depended on the kindness of strangers.» («Jeg har alltid vært avhengig av fremmede menneskers godhet.»)

Handling

[rediger | rediger kilde]

Blanche DuBois, en middelaldrende engelsk-lærer på videregående skole, ankommer New Orleans. Hun møter sin søster Stella og hennes ektemann Stanley Kowalski som bor i en falleferdig leilighet. Stella ønsker søsteren velkommen som gjest, men Blanche er nedlatende og kritiserer henne ofte. Det avsløres at Blanche og Stellas familie-hjem, Belle Reve, gikk tapt på grunn av en kreditor. Blanche, som ble enke i ung alder etter ektemannens selvmord, er fattig og hadde ingen steder å reise bortsett fra til søsteren sin.

Stanley mistenker at Blanche skjuler penger fra dem og kunngjør at Stella er gravid. Blanche møter Stanleys venn, Mitch, hvis høflige måte står i skarp kontrast til Stanleys andre venner. Mitch blir tiltrukket av Blanches flørtende sjarm, og romantikk blomstrer mellom dem. I løpet av en poker-kveld sammen med vennene sine eksploderer Stanley i beruset raseri, slår Stella og avslutter spillet. Blanche og Stella flykter ovenpå til nabo Eunice sin leilighet.

Etter at hans sinne avtar, betror Stanley seg angerfullt til Stella. Uimotståelig trukket mot hennes fysiske lidenskap for ham, drar hun til Stanley - som fører henne til sengs. Når uker blir til måneder, oppstår det mer spenning mellom Blanche og Stanley. I mellomtiden avdekker Stanley hennes skjulte historie om mental ustabilitet, promiskuitet og at hun fikk sparken etter å hatt sex med en mindreårig student.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

Filmen vant flere priser, inkludert:

Marlon Brando ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle, men vant ikke.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «A Streetcar Named Desire». The Numbers. 
  2. ^ «Complete National Film Registry Listing». Library of Congress. Besøkt 20. januar 2017. 
  3. ^ «AFI's official PDF of the 1998 and 2007 rankings» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 16. mars 2017.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 17. april 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=En_sporvogn_til_Begjær_(1951)&oldid=24044586»